Skriv ut
Oppfølging ved brystkreft
Pasientene bør vanligvis følges opp i 10 år etter primærbehandling for brystkreft. Tidlig påvising av tilbakefall er det viktigste aspektet ved kontrollene. Fastlegene får tidlig ansvar i kontrollene.
Mange kan ha plager/problemer i den første tiden etter avsluttet behandling. Det kan dreie seg om trøtthetsfølelse, konsentrasjons-/hukommelsesproblemer, østrogenmangelsymptomer, seksuelle problemer, psykiske ettervirkninger, lymfødem og lokale plager. Behandlende sykehus bør ha et ansvar for å kvalitetssikre oppfølgningen av slike forhold.
Regelmessig egenundersøkelse og mammografiundersøkelse er viktig på grunn av risiko for lokale tilbakefall, og muligheten for ny svulst i motsatt bryst.
Følgende grupper bør følges ved sykehus, da de oppfattes å ha mer kompliserte problemstillinger:
- Pasienter under 35 år.
- Pasienter med svulster i stadium T3 og T4 og/eller ved spredning til lymfeknuter, men uten påvist fjernspredning.
- Pasienter med brystkreft i relasjon til svangerskap/amming.
Kontrollopplegg
- De første 2 år har behandlende sykehus årlig ansvar for kontroll med legekonsultasjon.
- 3. og 4. år har behandlende sykehus kontrollansvar gjennom telefonkonsultasjoner (sykepleier eller lege) eller sykepleiestyrte kontroller i regi av sykehus. Klinisk undersøkelse og eventuelt konsultasjon skjer hos fastlege eller ved lege på sykehus.
- 5. år har behandlende sykehus ansvar for kontroll med legekonsultasjon.
- 6.-9. år vurderes årlige telefonkonsultasjoner i regi av sykehus sammen med klinisk undersøkelse/konsultasjon ved fastlege, hvis det er behov. Når det ikke er behov for kontakt med behandlende sykehus, følges pasienten kun opp av fastlege.
- 10. år foregår kontrollen ved behandlende sykehus med legekonsultasjon.
Mammografikontroll
- Mammografi skal gjennomføres årlig etter gjennomført primærbehandling for stadium I - III sykdom.
- Etter brystbevarende behandling, uansett alder. Begge bryst undersøkes. Første gang innen 12 måneder etter mammografi før operasjonen, deretter årlig i 10 år.
- Etter fjerning av brystet skjer årlige kontroller ved behandlende sykehus i 10 år. Mammografiscreeningen kan være ansvarlig for mammografikontrollene annet hvert år etter fylte 50 år.
Pasienter som er kontrollert i 10 år og er over 50 år bør kontrolleres videre i regi av mammografiscreeningen. Hvis pasienten er yngre tas fortsatt årlige mammografiundersøkelser inntil de passerer 50 år.
Gynekologisk undersøkelse
Tamoxifen har stimulerende effekt på livmoren, som også kan forårsake kreft i livmorslimhinnen hos postmenopausale kvinner, men dette er svært sjelden. Rutinemessing gynekologisk undersøkelse med ultralyd er ikke nødvendig hos kvinner uten gynekologiske symptom. Ved blødninger fra skjeden bør gynekologisk undersøkelse gjøres umiddelbart.
Overvåking av skjoldbruskkjertelfunksjon
Kvinner behandlet for brystkreft, har høyere risiko for lavt stoffskifte (hypotyreose) sammenliknet med den generelle befolkningen. Strålebehandling mot lymfeknuter ovenfor og nedenfor kragebenet kan være en medvirkende årsak til dette. Som kontroll etter avsluttet strålebehandling anbefales at fT4 og TSH tas årlig livet ut, eventuelt hyppigere ved avvikende prøvesvar. I oppfølging etter behandling av brystkreft bør TSH og fT4 måles ved mistanke om hypotyreose, selv ved beskjedne symptomer
Rekonstruksjoner
Pasienter som ønsker rekonstruksjon, henvises til plastikkirurgisk vurdering. Det gis ikke rettighet på gruppenivå for rekonstruksjon, men det er rom for en individuell vurdering av enkeltpasienter. Rekonstruksjon av bryst er ressurskrevende og plastikkirurgiske avdelinger har begrenset kapasitet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte i Norge.
Pasienten kan enten tilbys rekonstruksjon med implantat eller eget vev. Ulike plastikkirurgiske teknikker benyttes til å flytte eget (autologt) vev.
Tilbakefall
Lokale tilbakefall etter behandling for brystkreft kan opptre både tidlig og sent i oppfølgningsperioden, men en betydelig andel av tilbakefallene opptrer de første 5 år. Hyppigheten av lokale tilbakefall hos pasienter med lymfeknutespredning er betydelig redusert etter rutinemessig bruk av strålebehandling.
Hovedinndelingen av lokale tilbakefall er:
- Tilbakefall i brystveggen etter fjerning av bryst
- Tilbakefall i nærliggende lymfeknutestasjoner
- Tilbakefall etter brystbevarende behandling
- Lokale tilbakefall med samtidig spredning
En god sykehistorie og en nøyaktig klinisk undersøkelse betyr mest for påvisning av tilbakefall. Ved mistanke om tilbakefall vil supplerende undersøkelser være aktuelt. Det kliniske bildet vil avgjøre hvilke undersøkelser som gjennomføres. Aktuelle undersøkelser er:
Utvidet blodprøveprofil:
CT, ultralyd, og MR kan gi viktig informasjon i utredningen av et lokalt tilbakefall. I enkelte tilfeller hvor disse undersøkelser ikke gir klare svar kan PET gi tilleggsinformasjon. Ultralyd eller CT lever, skjelettscintigrafi eller MR bør tas rutinemessig for at eventuell spredning skal oppdages tidlig.
CT toraks, eventuelt røntgen toraks bør vurderes avhengig av type tilbakefall.