Årsaker til kreft i tykk- og endetarm

Tarmkreft er en genetisk sykdom i den forstand at den oppstår på grunn av forandringer i arvematerialet (DNA) i cellene, herunder mutasjoner og prosesser som styrer hvordan genene uttrykkes.

I kreftcellene finner man oftest 50–200 mutasjoner, i enkelte tilfeller opptil 1000. Det er noen av alle disse forandringene som fører til ukontrollert celledeling eller redusert celledød, og begge deler kan føre til ukontrollert vekst av kreftcellene.  

Arvelig disposisjon

Det antas at 20–30 % av krefttilfellene skyldes en arvelig disposisjon, og det er opphopning av krefttilfeller i visse familier. Når sykdommen debuterer i ung alder mistenkes også arvelig disposisjon.

Den genetiske feilen er likevel kjent hos mindre enn 5 % av pasientene.

Følgende genfeil/tilstander er kjent: 

• Lynch syndrom, HNPCC (hereditær non polypposis colorectal cancer), påvises hos cirka 2–4 % av pasientene med kreft i tykk- og endetarm. Genfeilen ligger i det som heter reparasjonsgener og som skal rette opp lesefeil når cellen deler seg og skal kopiere de 24 000 genene som ligger i DNA-strengen. Genfeilen er altså kjent og man kan teste om pasienten, eventuelt friske slektninger, har slik genfeil. Livstidsrisiko for utvikling av kreft hos person med Lynch syndrom er 60–80 %. Samme type genfeil gir økt risiko for kreft også i livmor (endometriet) og eggstokker, bukspyttkjertel, magesekk, tynntarm og nyre.
• FAP, familiær adenomatøs polypose, er en medfødt genfeil i det såkalte APC-genet og det disponerer for dannelse av masse polypper i tarmen og også i magesekken og tolvfingertarmen. FAP foreligger hos cirka 1 % av pasienter med tarmkreft. Praktisk talt alle personer som har denne genfeilen utvikler kreft i ung alder i en eller flere av polyppene, oftest innen 30 års alderen.
• Flere sjeldne polyppose-syndromer (polypp-dannere) finnes, herunder såkalt Attenuert adenomatøs polypose (AFAP) og MutYH-assosiert polypose (MAP).

Ved disse tilstandene kan man altså teste på genfeil hos pasienten og eventuelt hos slektninger.

I noen familiær er det en klar opphopning av tarmkreft uten at man kan påvise genfeil med dagens metoder og rutiner for gentesting. Dersom det er slik familiær opphopning er det altså en arvelig disposisjon av ukjent type.

Pasienter som behandles for tarmkreft og som tilhører familier med øket forekomst av tarmkreft, vil bli rådet til hyppige kontroller uansett om det er påvisbar genfeil eller ikke. Pasientene vil også bli orientert om at de kan informere nære slektninger om mulighet for arvelig disposisjon, slik at slektninger også kan gå til kontroll dersom de ønsker.  Kontrollene består av regelmessig koloskopi for å avsløre eventuelle polypper eller kreftsvulster. Kontrollintervallene er gjerne fra 1–5 år, avhengig av påvist tilstand.

Andre risikofaktorer

• Det er ganske klare holdepunkter for at høyt inntak av fettrik kost, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, samt lite aktiv livsstil og overvekt er assosiert med økt risiko for tarmkreft. 
• Såkalt inflammatorisk tarmsykdom (IBD = inflammatory bowel disease), en betennelsestilstand i tarmveggen som oppstår uten kjent årsak, gir noe økt risiko for tarmkreft. Risikoen er størst hos de som har sykdom i hele tykktarmen og hos de som har hatt tidlig sykdomsdebut og lang varighet av sykdom. De vanligste sykdommene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
• Tidligere strålebehandling mot mageregionen gir økt risiko for kreft.