Skriv ut 
                    
					Stadier og spredningsmønster ved leukemi
					
					
						
Akutt leukemi
For klassifisering av akutt leukemi brukes to ulike klassifikasjonssystemer: WHO og FAB. I praksis overtar WHO-klassifikasjonen også i Norge. 
Begge bygger på undersøkelse av cellenes utseende under mikroskop på blod- og benmargsutstryk, men i WHO-klassifikasjonen legges det i tillegg vekt på kromosomundersøkelse i mikroskop (cytogenetisk undersøkelse) og andre genundersøkelser (molekylærgenetiske), flowcytometriske undersøkelser og funn ved klinisk undersøkelse. Noen ganger kan spesialundersøkelser være helt nødvendige for å stille riktig diagnose og prognose. Derfor er slike undersøkelser tatt inn i WHO-klassifikasjonen. 
Inndeling av AML etter FAB-kriteriene
Akutt myelogen leukemi deles inn i undergrupper (M0-M7):
M0 – udifferensiert leukemi
M1 – uten modningstegn
M2 – med modningstegn
M3 – hypergranulær promyelocyttleukemi
M4 – myelomonocyttleukemi
M5 – monoblastleukemi
M6 – erytroleukemi
M7 – megakaryoblastleukemi
Kriteriet for å stille diagnosen akutt myelogen leukemi er redusert fra 30 % blaster i FAB til 20 % i WHO-klassifikasjonen.  
Inndeling av ALL etter FAB-kriteriene
Akutt lymfatisk leukemi deles inn i undergrupper (L1-L3):
L1 – cytoplasmafattige, små blaster
L2 – mer forskjelligartet med henblikk på cytoplasmarikdom og størrelse
L3 – B-celleblaster med basofilt vakuolisert (væskefylte rom) cytoplasma 
 
Inndeling av akutt leukemi etter FAB-kriteriene
Kronisk leukemi
Sykdomsutvikling ved kronisk myelogen leukemi (KML) deles inn i tre faser ut ifra antall umodne blodceller i benmarg og blod. 
    - I den kroniske fasen vil de ondartede cellene holde et stabilt lavt nivå i blod eller benmarg, med lite symptomer. Med behandling med tyrosinkinasehemmere kan man få normale eller tilnærmet normale blodverdier uten umodne granulocytter i blodet. Ubehandlet vil en kronisk fase gå over til akutt leukemi i løpet av 4-6 år. 
- I den akselererte fasen øker antallet blaster og umodne granulocytter, og parallelt med det tiltar symptomene. Denne fasen kan vare inntil et år og går over i blastfase. Ofte ses også miltforstørrelse. Akselerert fase er som regel en kortvarig overgangsfase mellom kronisk fase og blastfase. 
- I blastfasen er over 30 % av cellene i blod eller benmarg blaster. Disse vil fortrenge andre blodceller, og pasienten får symptomer på akutt leukemi. I denne fasen vil sykdommen ofte spre seg utenfor benmargen, og prognosen er i slike tilfeller dårlig. 
Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er karakterisert ved opphopning av små, modent utseende lymfocytter i blod, benmarg og lymfoide organer. Det er vanlig å dele pasientene i prognosegrupper på diagnosetidspunktet. 
Sykdomsutvikling ved KML
    
        
            | 
                
                    
                        | Kronisk fase |  
                        | Ubehandlet | Behandlet |  
                        | < 15 % blastceller i blod eller benmarg < 30 % – summen av blastceller og promyelocytter i blod eller benmarg  < 20 % basofile granulocytter i perifert blod Blodplatetall > 100 x 109/l | Normale eller nær normale blodverdier uten umodne granulocytter i blodet |  | 
                
                    
                        | Akselerert fase |  
                        | Blasttall mellom 15–29 % i blod eller benmarg ≥ 30 %, summen av blastceller og promyelocytter i blod eller benmarg. ≥ 20 % basofile granulocytter i blod Blodplatetall < 100 x 109/l, som ikke kan forklares av behandling |  
                        | Ofte også økende miltforstørrelse Nye kromosomavvik i Philadelphiakromosompositivt klon |  | 
                
                    
                        | Blastfase |  
                        | Karakterisert ved at >30 % av cellene i blod eller benmarg er blaster  Pasienten får symptomer på akutt leukemi. |  
                        | Sykdom utenfor benmarg |  | 
    
 Stadieinndeling av KLL etter Binet
    
        
            |  | 
        
            | Kriterier | Stadium | 
        
            |  | A | B | C | 
        
            | Antall involverte lymfeknuteregioner | 0–2 | 3–5 | 0–5 | 
        
            | Hemoglobin (g/dl) | >10 | >10 | <10 | 
        
            | Blodplater (109/l) | >100 | >100 | <100 | 
        
            | Overlevelse (år) | >10 | 5 | 2,6 | 
    
 
Inndeling kronisk leukemi
Spredningsveier
Leukemier er sykdommer utgående fra benmargen og som påvirker hele kroppen. Prinsipielt kan leukemiske blaster finnes overalt i kroppen. De vanligste stedene hvor man kan påvise spredning utenfor benmargen er til sentralnervesystemet (hjerne/ryggmarg), lever, milt, lymfekjertler og testikler.
Ved spredning til lymfekjertler sentralt mellom lungene (mediastinum), kan det oppstå svulst med potensielt livstruende innsnevring av luftveiene og de store venene. Dette forekommer spesielt ved T-celleleukemi.
Ved akutt myelogen leukemi kan det i sjeldne tilfeller finnes svulster utenfor benmarg (myelosarkom) med eller uten påviselig sykdom i benmarg. Pasientene behandles allikevel som en akutt myelogen leukemi.