På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Leukemi (blodkreft)

Leukemi kjennetegnes ved ukontrollert vekst av umodne hvite blodcellene (leukocytter) i benmargen. Sykdommen deles inn i akutte og kroniske former og begge typer finnes i myelogen og lymfatisk form. Flertallet av pasientene som får leukemi er over 60 år.

Kroppens blodceller dannes i benmargen. Benmargen er et mykt vev som finnes på innsiden av store knokler som brystben, krageben, ribben, ryggrad, bekken og lange knokler i armer og lår. Stamcellene er umodne celler i benmargen, som kan dele seg og utvikles til modne, spesialiserte celler gjennom en trinnvis utvikling. De stamcellene som danner blodceller finnes i det vi kaller den røde benmargen.

De bloddannende stamcellene i den røde benmargen modnes inn i myeloide eller lymfoide blaster, som er helt umodne blodceller. De myeloide blastene har potensiale til å utvikle seg til modne røde blodceller (erytrocytter), blodplater (trombocytter) eller en type hvite blodceller (granulocytter). De lymfoide blastene har potensiale til å utvikle seg til ulike modne, spesialiserte hvite blodceller (B- og T-lymfocytter og naturlige dreperceller). Blodcellene har begrenset levetid, og må erstattes av nye når de dør. Fordi utviklingen av blodceller er en kontinuerlig prosess vil det alltid finnes blodceller med ulik modenhetsgrad i benmargen.

Leukemi (blodkreft) kjennetegnes ved økning av unormale hvite blodceller (leukocytter) i benmarg. Sykdommen kan utvikles når en umoden blodcelle, som har evne til selvfornyelse og vekstfortrinn i forhold til normale celler, grunnlegger en leukemisk klon.

Grunnen til at en slik leukemisk klon får etablere seg kan skyldes en medfødt eller ervervet svikt i kroppens forsvarssystem (den immunologiske overvåkningen), som normalt skal hindre at inntrengere som kan lede til sykdom får innpass og vekstvilkår i kroppen. Noen leukemiske celler kan vokse uten de vekstfaktorer som normale celler trenger for å formere seg. Mange leukemiceller reagerer også dårligere på feedbacksignaler som normalt hemmer vekst og deling av celler. En leukemisk klon vokser ikke raskere enn normale celler, men vil ha større tendens til å fortsette å dele seg og mindre tendens til å utvikle seg (differensiere) og gå til grunne til riktig tid (programmert celledød), som er vanlig ved normale leukocytter. En leukemisk klon vil gradvis erobre hele benmargen, og i de fleste tilfeller spre seg til blodet.
Les mer om leukemisk klon

Leukemi deles inn i akutte og kroniske former

Etter modenhetsgraden av de ulike celletypene deles leukemi inn i akutt leukemi eller kronisk leukemi

Akutt leukemi

Akutt leukemi er benevnelsen på former for leukemi med ukontrollert vekst av umodne celler (blastceller), der sykdomsutviklingen skjer svært hurtig.

Akutt leukemi deles inn i to hovedgrupper:

  • Akutt myelogen leukemi (AML) – ukontrollert klonal vekst av umodne myeloide celler (myeloblaster, monoblaster, erytroblaster og/eller megakaryoblaster).
  • Akutt lymfatisk leukemi (ALL) – ukontrollert klonal vekst av umodne lymfocytter (lymfoblaster).

Av voksne pasienter som får diagnostisert akutt leukemi er fordelingen henholdsvis 80 % akutt myelogen leukemi og 20 % akutt lymfatisk leukemi.

Kronisk leukemi

Ved kronisk leukemi skjer sykdomsutviklingen gradvis over et lengre tidsrom.

Kronisk leukemi deles inn i to hovedgrupper:

  • Kronisk myelogen leukemi (KML) – ukontrollert klonal vekst av celler i en eller flere av de bloddannende cellerekkene i benmargen med modent utseende (differensiering/likhet til modne celler). Sykdommen øker gradvis i omfang, og uten riktig behandling utvikler den seg ofte til akutt leukemi i løpet av 4–6 år. 
  • Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) – ukontrollert klonal vekst av lymfocytter med likhet til modne celler. Sykdommen er forskjelligartet med et variabelt forløp, fra en godartet sykdom uten behandlingsbehov og uten forkortelse av livet, til en aggressiv sykdom med dødelig utgang i løpet av 2–4 år. Noen få pasienter har sjeldne undergrupper, som for eksempel hårcelleleukemi, storcellet granulær lymfocyttleukemi eller prolymfocyttleukemi. 

Forekomst

I 2022 ble det registrert 782 nye tilfeller av leukemi i Norge. Flertallet av pasientene er over 60 år. Det er en viss overvekt av menn i forhold til kvinner, 468 menn og 314 kvinner fikk diagnosen i 2022.

 
 

Aldersspesifikk forekomst av leukemi, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret

 

 

Forekomst av leukemi, 1961–2020.
Kilde: Kreftregisteret

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil