Skriv ut
Medisinsk behandling ved testikkelkreft
Cisplatin, etoposid, bleomycin og ifosfamid er i dag de cellegifter som anses som mest effektive ved behandlingen av ondartede germinalcellesvulster.
Dersom det påvises sikker spredning, er første behandling nesten alltid cellegift med kombinasjonskurer basert på cisplatin, etoposid og bleomycin (BEP). Avhengig av sykdomsutbredelse gis 3 til 4 kurer.
Én BEP-kur tilbys som tilleggsbehandling ved non-seminom i stadium I med høy risikoprofil.
Én karboplatinkur tilbys som tilleggsbehandling ved seminom i stadium I med høy risikoprofil.
Ved non-seminom i intermediær eller dårlig prognosegruppe hvor tumormarkørene ikke faller tilfredsstillende, samt ved tilbakefall etter behandling for testikkelkreft med spredning, vil høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) bli vurdert.
Før oppstart av cellegift skal det gjøres nyrefunksjonsprøve (GFR).
Effekt av behandling overvåkes nøye med løpende blodanalyser av hCG, AFP og LD, samt aktuelle røntgenundersøkelser og medisinske utredninger.
Samlet bleomycindose skal ikke overstige 360 000 IE på grunn av økt risiko for lungeskader.
Hvis man vil unngå bleomycin ved seminom med spredning i god prognosegruppe, er 4 EP-kurer (etoposid/cisplatin) et alternativ. For øvrig ved testikkelkreft med spredning, kan man unngå bleomycin ved å gi PEI kurer (etoposid, cisplatin, ifosfamid). Ved tilbakefall velges i første rekke TIP-kurer (paklitaksel, cisplatin, ifosfamid). Ved koriokarsinom kan EMA-CO kurer (etoposid, daktinomycin, metotreksat, cyklofosfamid, vinkristin) vurderes.
Les mer om ulike alternativer for medisinsk behandling