På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Niraparib (Zejula)

Niraparib (Zejula®) er et kreftlegemiddel som kalles PARP-hemmer, som virker ved å hindre kreftceller i å reparere seg selv slik at de  dør.

Niraparib kan gis til pasienter med eggstokk-, bukhinne- eller egglederkreft som har hatt  effekt av platinum-basert kjemoterapi (for eksempel Karboplatin), enten etter primærbehandling for pasienter med genfeil ("BRCA  mutasjon") eller etter behandling av tilbakefall.

Behandlingen gis for å hemme utvikling av kreftsykdommen. Dette kalles  vedlikeholdsbehandling.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Blodprøver og blodtrykk må være tilfredsstillende før oppstart av niraparib. Dette tas ved poliklinisk time etter avsluttet  kjemoterapi.

Hvordan foregår behandlingen?

Startdose niraparib er 3 kapsler på 100 mg (300 mg) en gang daglig. Veier du mindre enn 77 kg er anbefalt startdose 200  mg en gang daglig.

Kapslene skal svelges hele, og kan tas uavhengig av måltider. Du bør ta dosen med niraparib til omtrent samme tid hver  dag. Det kan være lurt å ta kapslene rett før du legger deg til å sove for å minske risikoen for kvalme. Hvis du kaster opp  eller glemmer en dose med niraparib, skal det ikke tas en ekstra dose. Neste dose skal tas til vanlig tid.

Under behandlingen skal blodprøver (røde blodceller, blodplater, hvite blodceller og nyrefunksjon) tas ukentlig den første  måneden, deretter månedlig i 10 måneder og deretter regelmessig etter den behandlende leges vurdering (vanligvis hver  3. måned). Blodprøvene tas hos fastlege, som tar kontakt med ditt lokalsykehus ved behov.

Blodtrykket måles før første dose av niraparib. Deretter måles blodtrykket ukentlig i 2 måneder, så månedlig i 10 måneder,  og deretter regelmessig etter legens vurdering (vanligvis hver 3. måned).

Du skal gå til vanlige kontroller med klinisk undersøkelse og blodprøvetaking under behandlingen - vanligvis hver 3. måned  ved gynekologisk poliklinikk eller hos egen gynekolog.

Bivirkninger

De fleste får bivirkninger av behandlingen, men de er oftest milde og forbigående. De håndteres med symptomlindrende  behandling, behandlingspause og/eller dosereduksjon. Dersom bivirkninger oppstår skal du ta kontakt med din fastlege,  som ved behov tar kontakt med ditt lokalsykehus.

Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer):

  • Blåmerker eller blødninger som varer lenger enn normalt hvis du skader deg -dette kan være tegn på et redusert antall  blodplater
  • Tung/kortpustethet, utmattelse/tretthet, blek hud eller rask hjerterytme - dette kan tyde på redusert antall røde blodceller
  • Nedsatt evne til å bekjempe infeksjoner -dette kan være et tegn på redusert antall hvite blodceller
  • Diare, forstoppelse, magesmerter
  • Kvalme, oppkast, svimmelhet, nedsatt appetitt, endret smaksopplevelse 
  • Tretthetsfølelse, mangel på energi (utmattelse)
  • Høyt blodtrykk
  • Hodepine, søvnproblemer, hoste, rennende eller tett nese

Interaksjoner med andre legemidler

Du kan ta niraparib sammen med de fleste andre medisiner, men opplys legen din om hvilke medisiner du ellers bruker. 

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil