Strålebehandling ved ryggmargssvulster

Strålebehandling ved svulster med opprinnelse i ryggradskanalen må vurderes individuelt avhengig av svulsttype og forventet sykdomsutvikling.

Strålebehandling kan supplere kirurgi ved sjeldne høygradige gliomer og ved ependymom. Stråling kan også være hovedbehandlingen ved spredningssvulster fra medulloblastom eller germinalcellesvulster i ryggradskanalen.

Ryggmargens stråletoleranse begrenser oftest den totale dosen til 45–50 Gy med enkeltdoser på 1,8 –2 Gy. Dette betyr også at det sjelden er aktuelt å gi høydose strålebehandling gjentatte ganger mot samme område av ryggmargen.

Truende tverrsnittssyndrom/malign medullakompresjon (MMK)

Pasienter med truende tverrsnittssyndrom (også kalt malign medullakompresjon) vil nesten alltid ha behov for strålebehandling, enten som eneste lokalbehandling eller som supplement i de tilfeller hvor kirurgi er hovedbehandling.

Total stråledose og valg av enkeltdose kan variere noe med aktuell svulsttype, men begrenses av hvor mye stråling ryggmargen tåler. Det er vanlig å gi 3 Gy x 10 mot spredningssvulster til ryggraden som forårsaker MMK, men også andre doser blir gitt.