På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Kreft i magesekk

Kreft i magesekken innebærer at en har en ondartet svulst i magesekken. Kreft i magesekken har vært en ganske vanlig form for kreft i Norge, men antallet har gått betydelig tilbake de sist årene. I 2020 ble det registrert 462 tilfeller magesekkreft i Norge, 287 var menn og 175 var kvinner. Gjennomsnittsalder for diagnose er 75 år.

Symptomer på kreft i magesekken:

Symptomer på kreft i magesekk kan være diffuse og komme over tid. De kan vise seg som:

  • Jernmangelanemi/lav hemoglobin
  • Fordøyelsesvansker i form av sure oppstøt
  • Diffuse smerter i øvre del av magesekken
  • Tidlig metthetsfølelse
  • Nedsatt matlyst
  • Oppkast
  • Lett til moderat vekttap

Årsaker til kreft i magesekken kan være:

  • Helicobacter pylori kan forårsake kronisk magekatarr (kronisk atrofisk gastritt). På lang sikt kan den føre til utvikling av kreft i magesekken. Denne bakterien er svært utbredt, og en vet ikke hvorfor noen få kan utvikle kreft. Genetiske faktorer og faktorer ved bakterien selv spiller trolig en viktig rolle.
  • Røyking
  • Personer som har fått fjernet en del av magesekken (vanligvis pga. magesår) for mer enn 15 år siden, har økt risiko for å utvikle kreft i den gjenværende del av magesekken. Denne risikoen øker jo lenger det er siden inngrepet.
  • I sjeldne tilfeller har magekreft genetisk disposisjon.

Høyt saltinnhold i maten og mye røkt og stekt mat synes å disponere for kreft i magesekk, mens mye frukt og grønnsaker kan virke beskyttende. Unngå overvekt/fedme og drikk lite alkohol.

FØR BEHANDLING

Utredning av kreft i magesekk foregår med forskjellige undersøkelser:

  • Gastroskopi med biopsi. Da går en ned med en slange med kamera, i magesekken, og tar små vevsprøver fra slimhinnen. Hos noen få pasienter med svulst i svært tidlig stadium, gjøres spesialundersøkelse med endoskopisk utralyd (EUS) for å kartlegge sykdommen.
  • CT- undersøkelse av mage og bryst. Dette gjøres på røntgenavdelingen, i en stor trommel.
  • Diagnostisk kikkhulsoperasjon kan være aktuelt for noen. Da går en inn i buken for å undersøke området.
  • Blodprøver
  • Ernæringsutredning med ev. behandling gjøres av klinisk ernæringsfysiolog ved første oppmøte i forbindelse med poliklinisk utredning. I perioden hvor man utredes for kreft i magesekk er det viktig å få i seg næringsrik kost og holde seg i fysisk god form. Dette er viktig for å være best mulig rustet for behandlingen etterpå. Det kan være en fordel å ha med seg en person til undersøkelser og legesamtaler, for støtte og hjelp til å huske informasjon som blir gitt.

UNDER BEHANDLING

Behandlingen baserer seg på beslutninger i tverrfaglig gruppe (gastrokirurg, onkolog, radiolog, ev. patolog og medisinsk gastroenterolog). Den følger nasjonale retningslinjer.

  • Kirurgisk behandling: Den kirurgiske standardbehandlingen er kikkhullskirurgi hvor man fjerner deler av eller hele magesekken, samt lymfeknutene rundt.
  • Kjemoterapi i form av 4 kurer med cellegift før operasjon. Behandlingen utføres i størst mulig grad ved henvisende sykehus. Operasjon utføres 3-6 uker etter siste kur. Ca. 50 % får 4 kurer med cellegift etter operasjon også. Personer med et tidlig stadium av kreften opereres uten cellegift behandling. Det vurderes også i forhold til alder og hjertesykdom.
  • Enkelte personer kan ha behov for strålebehandling i tillegg. Ved metastaserende (spredning av) sykdom finnes ingen etablert kurativ (helbredende) behandling. Kjemoterapi gir symptomlindring, øket livskvalitet og livsforlengelse hos de fleste.

ETTER KIRURGI

Ernæring

  • Fjerning av hele magesekken: Vanligvis kan en begynne å drikke klare væsker, 50 ml per time dagen etter operasjon, økende til 1 liter 2. dag. Deretter vil en kunne innta flytende kost til kontroll av operasjonsskjøten mellom spiserør og tarm 3. dag etter operasjon, er gjennomført. Når en ser at den er tett kan en gå over til moset mat den 2. uken. Fra 3. uke etter operasjon, vil en kunne spise normal kost.
  • Kosten vurderes fortløpende med kirurg.

Aktivitet og smerter

  • Det er viktig å komme seg opp og gå for å få i gang blodsirkulasjon, pust og magen. Operasjonsdagen kan det være nok å sitte i senga. Fra dagen etter operasjonen bør en opp og gå 60 m og sitte i stol minimum 1 time. Dette økes gradvis for hver dag.
  • En må ha nok smertestillende til at en kommer seg opp å gå og til å klare å hoste/trekke pusten dypt ned i lungene.

Komplikasjoner etter kirurgi

  • Sårinfeksjon
  • Lungebetennelse
  • Lekkasje fra operasjonsskjøten er mindre enn 5 % for de som fjerner hele magesekken og mindre enn 2 % for de som fjerner deler av magesekken.

Oppfølging etter kirurgi

Personer operert for kreft i magesekken følges vanligvis opp ved sykehusets poliklinikk eller hos fastlege. Har man fjernet en del av eller hele magesekken på grunn av kreft, skal en ha vitamin B12-injeksjoner fire ganger i året og daglig jerntilskudd.

Personer som har fått fjernet en del av eller hele magesekken, kan ha dumpingsymptomer i form av kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, tretthet, hjertebank og svettetokter raskt etter måltider. Noen får slike symptomer, samt lavt blodsukker, først noen timer etterpå. Noen opplever knapt slike plager, mens andre kan ha betydelige plager. Symptomene avtar gjerne med tiden etter operasjon. Hos de fleste er de av mild grad, og man lærer seg å tilpasse livsstil og måltider for å ha bedre kontroll med symptomene. Ved å drikke lite til måltidet kan plagene reduseres. Personer med dumpingsymptomer bør få vurdering hos ernæringsfysiolog.

Leveutsiktene etter kirurgi der man har fått fjernet alt påvist svulstvev hos pasienten, avhenger av hvor tidlig kreften er blitt oppdaget.