Oppfølging ved kreft i analkanalen

Fire til seks uker etter avsluttet cellegift- og strålebehandling undersøkes pasienten for å vurdere om behandlingen har hatt effekt. Graden av svulstens tilbakegang kan være vanskelig å bedømme og det må eventuelt tas nye vevsprøver. Avhengig av restsvulstens størrelse kan undersøkelsene gjentas etter ytterligere 4 til 8 uker. Dersom behandlingen ikke har virket etter maksimum 3 måneder skal svulsten oppfattes som ufølsom overfor cellegift-/strålebehandling, og endetarmen bør fjernes.

Umiddelbart etter behandling følges pasienten hver måned til svulsten er helt borte. Kreftspesialist har hovedansvar for kontrollene, men anoskopi/rektoskopi kan eventuelt gjøres av kirurg. De fleste tilbakefall kommer i løpet 2-3 år.

Videre anbefalt kontroll

• Hver 3. måned første 2 år
• Hver 6. måned til 5. oppfølgingsår
• Senere kontroller årlig hos fastlege

Undersøkelser ved kontroll

• Sykehistorie, spesielt symptomer fra området rundt analåpningen, fra bekken og buk.
• Klinisk undersøkelse av området rundt analåpningen og perineum, palpasjon av buk og lysker samt eksplorasjon av endetarmen
• Blodprøver( generelle blodprøver, lever- og nyrefunksjon)
• CT toraks/CT lever (eller røntgen toraks, ultralyd lever) etter 3, 6, 12, 18 og 24 måneder. Deretter årlig de neste tre år.
• PET-CT ved tre måneders kontroll hvis PET-CT er tatt før start av behandling
• MR bekken ved 3, 6 og 12 måneder. Deretter kun hvis medisinsk grunn.
• Anoskopi/rektoskopi ved kontroller første år, eventuelt også andre år eller lenger.
• Evaluering av lokal analfunksjon, eventuelt tilleggsundersøkelser for å domumentere nedsatt funksjon.

Senfølger etter cellegift- og strålebehandling

Endetarmens funksjon kan endres hos en del personer. Intensiteten på strålebehandlingen har innvirkning på dette. Hvor mye lukkemuskulaturen er ødelagt på grunn av svulstinnvekst virker også inn på endetarmsfunksjonen.

• Forsterket avføringstrang forekommer ganske ofte og kan føre til problemer med å holde på avføringen, spesielt hvis lukkemuskelen er svekket. Hyppige tarmtømninger og vedvarende tynn avføring kan være et problem, spesielt etter høye stråledoser.
• Det kan oppstå problemer med ufrivillig avføring i varierende grad. Dette kan til dels skyldes strålebehandlingen, som kan gi bindevevsdannelse og stivhet i tarmveggen, men kan også oppstå som følge av at svulsten vokser inn i og ødelegger deler av lukkemuskulelen. Dette kan gjøre det nødvendig å anlegge stomi.
• Forsnevring i analkanalen kan forekomme og eventuelt kreve anleggelse av stomi.
• Sterilitet kan oppstå både hos kvinner og menn. Kjønncellene i eggstokkene er meget følsomme for strålebehandling. Eggstokkene blir ofte liggende i strålefeltet, og kvinnen vil da komme i overgangsalder og bli steril. Kjønncellene i testiklene er på samme måte meget følsomme for bestråling. Dersom testiklene blir liggende i eller tett opp mot strålefeltet, er også risikoen for sterilitet hos menn stor. I noen tilfeller er det mulig å skjerme testiklene slik at kjønnscellene spares.

• Tørre og innskrumpne slimhinner i skjeden.
• Blærebetennelse kan forekomme, dels som skrumpblære (sjelden) med hyppig vannlatning.