Behandling ved prostatakreft

Hvilken behandling en pasient som får påvist prostatakreft skal tilbys, er avhengig av hvor utbredt sykdommen er på diagnosetidspunktet.

Valgene er:

• Observasjon/aktiv overvåking = avvente eventuell behandling
• Kirurgi
• Strålebehandling
• Hormonbehandling
• Cellegiftbehandling
• Kombinasjoner av ovenstående
• Annen medikamentell behandling

Det er vesentlig å skille mellom helbredende og bremsende/lindrende behandling. Ofte bør pasientens partner være med på samtalen og det kan også være nyttig at både kirurg og kreftspesialist gir informasjon før beslutning om behandlingsvalg. Alder, andre sykdommer pasienten lider av og pasientens holdning til bivirkninger av de ulike typer behandling er viktig og må tas i betraktning ved valg av behandling.

Observasjon (aktiv overvåking eller vaktsom venting)

Helbredende behandling (kirurgi/strålebehandling) kan ha betydelige bivirkninger og gi redusert livskvalitet. I mange tilfeller har prostatakreft lavt vekstpotensiale og sprer seg sent. Hvis pasienten har høy alder er det ikke sikkert at sykdommen gir alvorlige plager innenfor hans levetid. Er krefttypen lite aggressiv er det ofte til fordel for pasienten å forbli ubehandlet (vaktsom venting). Dette forutsetter at pasient og pårørende blir grundig informert, og at pasienten kontrolleres regelmessig. Ved sykdomsøkning startes behandling for å bremse utviklingen.

Med "Aktiv overvåking" menes at man følger pasienten og sykdommens utvikling regelmessig for å få inntrykk av svulstens malignitetspotenisiale og eventuelt iverksette helbredende behandling på et senere tidspunkt om sykdommen viser tegn på utvikling. Ofte kan man da utsette behandlingen og plagsomme bivirkninger i flere år og om mulig slippe behandling overhodet.

Helbredende behandling

Mange pasienter har i dag kreft som ikke har vokst gjennom prostatakapselen (T ≤ 2) på diagnosetidspunktet, og det er derfor mulig å tilby stadig flere behandling med helbredende målsetting. T3 (vekst gjennom kjertel, men ikke inn i naboorgan), kan også være kurativ hos en del.

Aktuell behandling kan være:

• Kirurgisk fjernelse av prostatakjertelen
• Utvendig (ekstern) strålebehandling
• Innvendig strålebehandling (brakyterapibehandling)
• Kombinasjon av innvendig og utvendig strålebehandling
• Kombinasjon av hormon- og strålebehandling

Når svulsten vokser gjennom prostatakapselen (T3) vil både kirurgi og strålebehandling i en del tilfeller bli overveid.

Antall tilbakefall og overlevelse vurderes som lik ved kirurgi og strålebehandling. Bivirkningene etter disse behandlingsmetodene er forskjellig, men livskvalitetsstudier viser lik livskvalitet hos pasienter som har gjennomgått ulik behandling.

Lindrende/bremsende behandling

Pasienter som ikke kan tilbys helbredende behandling enten på grunn av langt fremskreden sykdom ved diagnosetidspunktet, eller som av annen årsak ikke har mulighet for helbredelse, kan tilbys ulike lindrende behandlingalternativer. Hensikten med dette er å bidra til at pasienten kan leve et så langt og godt liv som mulig med sin sykdom.

Hormonbehandling (hormonreduserende behandling)

De fleste, men ikke alle, ondartede prostataceller trenger testosteron. Testosteron er det mannlige kjønnshormon. Hvis produksjonen av testosteron stoppes vil de fleste ondartete prostatacellene dø, og både primærsvulsten og spredningssvulster vil reduseres, og man ser en forbigående forbedring av sykdommen (remisjon). Denne remisjonen kan vare i mange år, men sykdommen helbredes ikke. Svulstene kan starte veksten på ny, til tross for mangel på testosteronstimulering. Sykdommen har da blitt kastraksjonsresistent (hormonrefraktær).

Testosteronreduksjon kan dramatisk endre forløpet av sykdommen, selv om det ikke er bevist at testosteronreduserende behandlingen alene er livsforlengende.

Det er ikke entydig kartlagt om hormonbehandling skal starte tidlig eller om man kan vente til pasienten får kliniske symptomer eller spredning. Ved å start av behandlingen på et tidlig tidspunkt må man også vurdere bivirkninger til denne behandlingen opp mot forholdsvis liten gevinst i overlevelsekurver.

Det har de senere årene også kommet nye homronbehandlinger med såkalte neste –generasjon antiandrogener eller androgen reseptor signal blokkere (ARSI) i tabletter hvor man forsøker å hindre at kreftcellene enten tar opp testosteron og andre beslektede androgener eller bremser kroppens produksjon av androgenlignende stoffer.som stimulerer de kreftcellene som ikke påvirkes av testosteronreduserende behandling med sprøyter.

Cellegift

Ved spredning av sykdommen vil man vurdere ulike hormonbehandlinger, eventuelt i kombinasjon med cellegift. Cellegift kan også brukes senere i forløpet.

Kirurgi

Ved lokale plager som blødninger og vannlatningsproblemer er fjerning av prostatavev gjennom urinrøret (TUR-P) god lindring. Det kan eventuelt kombineres med strålebehandling. Ved utbredt spredning til vektbærende knokler eller ved nevrologiske utfall, må operasjon eller strålebehandling vurderes. Operasjon vil ofte kombineres med påfølgende strålebehandling i etterkant. Ved urinavløpshinder vurderes kateter i nyrebekken eller urinlederne.

Strålebehandling

Strålebehandling ved avansert sykdom gis som utvendig strålebehandling. Målet er å lindre smerte, minske svulststørrelsen og derved fjerne eller redusere plager.