Skriv ut
Oppfølging ved non-Hodgkin lymfom
Alle kontroller bør omfatte sykehistorie og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på lymfeknutestatus og undersøkelse av hjerte, lunger og buken. Legen fokusere på områder som har vært affisert av lymfom og strålebehandlete organer/områder med tanke på tilbakefall og bivirkninger etter behandling. Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller.
Bildekontroll av:
- lungene. Man kan benytte enten røntgen eller CT, men MR kontroll bør overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.
- buk og bekken. Man kan benytte ultralyd av lever, milt og bakre bukvegg hos slanke pasienter fremfor CT. Mange CT-kontroller innebærer en ikke ubetydelig strålebelastning over tid, og som alternativ til CT kontroller bør MR overveies.
Kontroll
Ved helbredende behandling for non-Hodgkin lymfom kontrolleres respons minst en gang under cellegiftbehandlingen samt etter avsluttet cellegift- og eventuelt strålebehandling. Ved lindrende rettet cellegiftbehandling blir kontrollopplegget skjønnsmessig, likeledes for pasienter som observeres ubehandlet.
Oppleggene for kontroll gitt nedenfor er kun retningsgivende og gjelder så lenge pasienten er i remisjon.
Aggressivt non-Hodgkin lymfom
Behandlingsmålet er helbredelse etter første linjebehandling og også etter første residivbehandling for de fleste pasienter under 65 år. Blodprøver og klinisk undersøkelse gjøres ved alle kontroller.
- Første kontroll etter 1 til 2 måneder har til hensikt å avklare om pasienten er i komplett remisjon. Undersøkelsen skal innbefatte billedkontroll og eventuelt benmargsundersøkelser av positive funn før behandlingsstart.
- Første år kontroll hver 3. måned. Røntgen av lungende og billedkontroll (CT eller ultralyd) av magen/bekken etter 6 og 12 måneder. Røntgen av lungene kan byttes ut med CT av lungene etter 6 måneder i spesielle tilfeller der dette anses som viktig.
- 2. år: Kontroll hver 4. måned. Røntgen av lungene etter to år.
- 3. til 5. år: Halvårlige kontroller.
- Videre årlige kontroller i primærhelsetjenesten med retningslinjer for hva kontrollene bør innbefatte (for eksempel skjoldbruskkjertelfunksjonsprøver – TSH og fritt T4 hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals/øvre brystskilleveggen (mediastinum)).
- For kvinner som har fått strålebehandling der brystene har vært inkludert i strålefeltet anbefales årlig diagnostisk mammografi fra 10 år etter gjennomført strålebehandling.
Ved aggressive non-Hodgkin lymfomer kan kontrollene overføres til lokalsykehus eller fastlege etter retningslinjer fra spesialavdeling, men kompetanse og kontinuitet fra legesiden ved kontrollene er også her viktig.
Lavgradig/indolent non-Hodgkin lymfom
Ved indolente lymfomer kan alle kontroller etter den første overføres til lokalsykehus eller til fastlege. Billedekontroll ut over 1. kontroll utføres ikke rutinemessig.
Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS)
Ved residiv etter HMAS har man sjelden et helbredende behandlingstilbud med unntak av sjeldne lokaliserte residiver som kan kontrolleres med strålebehandling. Mange pasienter med residiv etter slik behandling for indolente lymfomer, transformerte lymfomer og Hodgkin lymfom kan imidlertid leve lenge (mange år) med god livskvalitet etter at residiv er påvist. Ved residiv av aggressivt non-Hodgkin har sykdomsforløpet en raskere utvikling.
Komplikasjoner og bivirkninger etter gjennomført behandling må påvises og registreres. Fysikalsk behandling ved muskel-skjelettplager er ofte nyttig. Psykiske plager kan opptre lang tid etter avsluttet behandling. En del pasienter må rehabiliteres til mindre tungt og krevende arbeid.
Ved utskriving etter HMAS skal pasienten informeres om gjeldende vaksinasjonsprogram: Full revaksinering (tre doser) av stivkrampe, difteri og kikhoste anbefales etter 12 måneder. Pneumokokkvaksine anbefales etter ett år, deretter cirka hvert 5. år på grunnlag av antistofftiter. Influensavaksinering kan være nyttig, men gis mer etter individuelt skjønn. Levende og perorale vaksiner bør unngås i 2 år etter HMAS.
Kontrolloppfølging
Hva pasientene ofte strever med
Tretthet
Denne pasientgruppen kan være plaget av tretthet (fatigue) lenge etter avsluttet behandling. Det kan være snakk om måneder, men også ofte flere år. Mange av lymfom pasientene er relativt unge, og er under utdanning når de får diagnosen lymfekreft. Det har vist seg at flere av disse strever med å gjenoppta studier senere på grunn av konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Noen må i ytterste konsekvens omskoleres. Det er viktig å kartlegge graden av tretthet hos pasienter som er blitt behandlet for lymfom. Mange pasienter har erfart at dette snakkes for lite om, og dermed har de lite kunnskap omkring fenomenet. Det er også viktig å utelukke depresjon fordi tretthet skal behandles helt ulikt depresjon.
Fertilitetsproblematikk
Fertilitet er et økende problem ved økende alder og mengde/type behandling. For de som har nedfrosset sæd, kan det være aktuelt med assistert befruktning.
Psykiske og sosioøkonomiske problemer
Mange av pasientene har nytte av å snakke med for eksempel sosionom eller psykiatrisk sykepleier.
Munntørrhet
kariesproblemer og tannkjøttsykdommer ses ofte etter strålebehandling mot munnhule. Der tannlege kan dokumentere nedsatt tannhelse som følge av strålebehandling, kan pasienten kreve refusjon av deler av tannlegeutgiftene etter søknad til lokalt trygdekontor.
Hypotyreose
Etter strålebehandling mot halsen ses hypotyreose hos over 50 % av pasientene etter lang oppfølgingstid.
Muskelsmerter og belastningskader
Muskelsmerter og belastningskader ses noen ganger etter strålebehandling mot muskulatur. Disse pasientene har oftest nytte av fysioterapi i form av varme, massasje og øvelser.