| Ord | Forklaring |
| | |
| | En margin av tilsynelatende friskt vev som blir resesert (fjernet) fra området rundt tumor. |
| FNAC | Finnålsaspirasjonscytologi. Metode for uthenting av celleprøver eller kroppsvæske ved hjelp av en tynn, hul nål. |
| Funksjonsstatus/Performance status, PS (ECOG/WHO) | Vurdering av kreftpasienters funksjonelle status/allmenntilstand.
PS 0: I stand til å utføre alle normale aktiviteter uten restriksjoner.
PS 1: Innskrenking i belastende aktiviteter, men oppegående og i stand til å utføre lettere arbeid.
PS 2: Mobil og selvhjulpen, men ikke i stand til å utføre noe arbeid. Oppegående mer enn 50 % av dagen.
PS 3: Selvhjulpen i begrenset grad. Bundet til seng eller stol mer enn 50 % av dagtid.
PS 4: Helt ute av stand til å stelle seg selv. |
| 5-FU (fluorouracil) | Cellegift med effekt på mange krefttyper, for eksempel i mage-tarmkanal og bryst. Brukes i kombinasjonsbehandling. |
| 5-HT3 antagonister | En gruppe medikamenter som motvirker kvalme og brekninger. |
| Abdomen | Buken |
| Ablasjon | Fjerning |
| Ablatio mamma | Kirurgisk fjerning av et bryst. |
| Abscess | Pussfylt hulrom, verkebyll |
| Acinær | Lat. acinus - 'bær'. Bærformet klase av celler. |
| Adenoid | Kjertellignende |
| Adenokarsinom | Ondartet svulst som utgår fra kjertelvev. |
| Adenom | Godartet svulst som utgår fra og tildels er oppbygd som en kjertel |
| Adenomatøs | Som gjelder eller har sammenheng med kjertelsvulster |
| Adenomatøse polypper | Multiple utvekster med kjertelvev i slimhinnen i tykk- og endetarm. |
| Adenosarkom | Sjelden kreftsvulst som inneholder en blanding av godartede svulstelementer fra kjertelepitel og ondartede celler fra bløtvev (f.eks. muskelceller). Opptrer hyppigst i livmorhulen, og sprer seg sjelden utenfor livmoren. |
| Adhesjonsmolekyler | Molekyler på overflaten i cellene som bidrar til sammenbindende prosesser mellom celler. |
| Adjuvant behandling | Tilleggsbehandling, vanligvis cellegiftkurer eller stråleterapi gitt etter kreftoperasjon, for å redusere risiko for tilbakefall. |
| Adnexa uteri | Strukturene som ligger inntil livmoren på begge sider. Består av eggstokker, eggledere og de brede livmorbåndene. |
| Adrenalin | Hormon som produseres i binyremargen, som reguleres av impulser fra det sympatiske nervesystem. Virker ved å øke blodtrykk, puls og blodsukkerinnhold og utvide pupillene, og gjør dermed kroppen klar til økt innsats når det kreves. Kunstig framstilt adrenalin brukes i medisinsk behandling. |
| Adventitia | Løst bindevev som ligger utenpå musklene. Eller det ytterste laget (av bindevev) i et blodkar. |
| Affeksjon | Sykelig tilstand, sykelig forandring (i et organs funksjon), forstyrrelse, påvirkning. |
| Affinitet | Et stoffs tilbøyelighet til å binde seg til et annet stoff |
| Agonist | Medikameter eller andre stoffer som binder seg til en reseptor i en celle og har en stimulerende effekt på denne. |
| Akral | Som har å gjøre med et spisst endepunkt. |
| Aksille | Armhule |
| Aktinisk keratose | Aktinisk keratose (solar keratose) er hyppig forekommende, godartet svulstvev i solskadet hud som øker med stigende alder og med grad av soleksponering. |
| Akutt lymfatisk leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Akutt vil si at sykdommen utvikler seg svært raskt. Lymfatisk refererer til ukontrollert vekst av umodne lymfatiske celler. |
| Akutt myelogen leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Akutt vil si at sykdommen utvikler seg svært raskt. Myelogen refererer til ukontrollert vekst av umodne myeloide celler. |
| Albumin | Det dominerende protein (eggehvitestoff) i blodet. Medvirker dels til å holde væske inne i blodårene, dels til å transportere uoppløselige substanser. |
| Alfaføtoprotein (AFP) | Et protein som medvirker i fosterutvikling, som også spiller en rolle ved kreftdannelse i eggstokk og kan måles i blodet. |
| Alfatoxiner | Giftstoffer fra sopp i mat, som har kreftfremkallende (karsinogen) virkning. Finnes for eksempel i korn, nøtter, krydder og liknende. Giftstoffet kan utvikles og kontaminere disse matvarene hvis det er gunstige forhold for sopp under produksjon, lagring og transport. |
| Alkalisk fosfatase (ALP) | Enzym som finnes blant annet i lever og benvev. Blodprøve som brukes først og fremst i utredning av leversykdommer. Forhøyede verdier forekommer også ved blant annet skjelettsykdom. |
| Alkylerende stoffer | Substanser med evne til å binde seg til nukleinsyrene i cellekjernen og derved forhindre en normal celledeling, tilhører cytostatika. Eksempler: melfalan, cyklofosfamid og busulfan. |
| Allogen stamcelletransplantasjon | Overføring av friske stamceller i benmarg fra en donor til en pasient som har gjennomgått høyintensiv behandling, og på grunn av dette har fått ødelagt benmarg og friske celler. De mest egnede donorene er oftest nære slektninger av pasienten, og ofte foretrekkes samme kjønn som pasienten. Når transplanterte stamceller har etablert seg i benmarg begynner de etter en tid å produsere friske nye celler. |
| Aminoglycosider | En gruppe antibiotika |
| Ampulla Vateri | En flaskeformet utvidelse i krysningspunktet for bukspytt- og gallegang. Ampullen ligger bak den store tolvfingertarmspapillen (papilla Vateri), som munner ut i tolvfingertarmen. |
| Amylase | Enzym i spytt og bukspytt som spalter stivelse. |
| Amyloid | Stoff sammensatt av protein og kondroitinsulfat som under visse forhold dannes og utfelles i vevene, oftest i nyre, lever, milt og tarm. |
| Amyloidose | Kronisk sykdom med avleiring av unormale proteiner (amyloid) i hjerte- og skjelettmuskulatur, lever, nyre og andre organer. |
| Anafylaktisk sjokk | Livstruende form for allergisk reaksjon, med akutt innsettende pusteproblemer, blodtrykksfall, allmennpåvirkning, av og til også generell hevelse (ødemer). |
| Analkanal | De siste 4-5 cm av mage- og tarmkanalen, fra endetarmsåpningen og inn. Den har kraftige lukkemekanismer som består av to muskler, den indre og ytre anallukker. |
| Analkreft | Analkreft betyr at man har en ondartet svulst i anus (endetarmsåpningen) eller i analkanalen (endetarmskanalen).
|
| Analog | Uttrykk som benyttes om kunstig fremstilte kjemiske forbindelser som er tilnærmet lik stoffer som fremstilles naturlig. En kunstig kjemisk forbindelse kan for eksempel være et hormon som etterlikner hormoner som dannes naturlig i kroppen. |
| Anaplasi | Anaplasi vil si grov cellulær atypi (avvik), og er tegn på aggressivitet i en svulst. Cellene taper evnen til differensiering (utvikling til en spesialisert, moden celle). En kan under mikroskop blant annet se stor variasjon i kreftcellene når det gjelder størrelse og form på celler og cellekjerner og unormale celledelinger. Også kalt dedifferensiering. |
| Anastomose | Kirurgisk anlagt forbindelse mellom to rør i tarmkanalen eller andre rør- eller blæreformede organer. |
| Androgener | Mannlige kjønnshormoner |
| Anemi | Blodmangel |
| Aneurisme | Avgrenset utposning av et blodkar på grunn av en svakhet i karveggen. Kan forårsake hjerneblødninger hvis utposningen sprekker. |
| Angiogenese | Nydanning av blodårer
|
| Angiografi | Bildediagnostisk undersøkelsesmetode som fremstiller blodårer og andre blodfylte strukturer ved hjelp av røntgenstråler (eller magnetfelt ved MR-angiografi) og kontrastmiddel. Undersøkelsen kartlegger eventuelle unormale innsnevringer eller utposninger i blodårene. |
| Angiomyolipom | Sjelden, godartet blandingssvulst som består av kar, muskelvev og fett. Oppstår vanligvis i nyre. |
| Angioodem | Anfallsvis opptredende, dypt beliggende hevelser i huden, av og til også i munnhulens slimhinner, ofte forbundet med kløe. Skyldes oftest overømfintlighet (allergi) mot stoff tilført utenfra, men kan også være arvelig betinget og skyldes da mangel på et spesielt blodprotein.
|
| Angiosarkom | Ondartet bindevevssvulst. Ligner celler i blodårevegger. |
| Anoreksi | Nedsatt appetitt, appetittløshet |
| Anoskopi | Undersøkelse av endetarmsåpningen ved hjelp av anoskop. Et anoskop er et instrument som føres inn i endetarmsåpningen for å inspisere slimhinnen. |
| Anterior | Fremre |
| Anterolateral | Både anterior og lateral |
| Antibiotika | Legemiddel som brukes mot sykdommer fremkalt av bakterier (mikrober). |
| Antiemetikum | Kvalmestillende medikament |
| Antigen | Molekyl som framkaller en immunologisk reaksjon, det vil si at immunsystemet (kroppens forsvarssystem) stimuleres til å produsere antistoffer eller aktivere T-lymfocytter for å bekjempe fremmede stoffer. |
| Antihistaminer | Antihistaminmedikamenter brukes ved allergiske reaksjoner. Antihistaminer virker ved at de blokkerer virkningen av det betennelsesfremmende stoffet histamin. |
| Antikoagulans | Substans som hemmer blodets koagulasjonsevne |
| Antistoff | Et protein i immunsystemet som gjenkjenner og nøytraliserer fremmede substanser i kroppen, for eksempel virus og bakterier. |
| Antracyklin | En gruppe medikamenter (antibiotika) med cytostatisk virkning (cellegift). |
| Antrum | Magesekkens nedre del over den nederst lukkemuskelen. |
| Apeks | Spiss |
| Appendektomi | Operativ fjernelse av blindtarmens vedheng. |
| Applikator | Beholder med munnstykke til påføre et stoff |
| Aprepitant | Kvalmestillende legemiddel |
| Aromatasehemmer | Medikament som reduserer østrogen |
| Arterie | Pulsåre, blodåre som fører blodet fra hjertet ut i kroppen. Motsatt av vene. |
| Ascites | Økt væskemengde i bukhulen. Ascites er oftest et uttrykk for leversvikt eller hjertesvikt, men kan oppstå ved kreftspredning til bukhulen. Tilstedeværelse av kreftceller i bukvæske som avsløres med celleprøve er vanligvis tegn på spredning til bukhule. |
| Aseptisk | Fri for bakterier, virus og sopp |
| Astrocytom | Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, en type gliaceller (nervesystemets støttevev). 'Astro' betyr stjerneformet, og betegner astrocyttenes form med utløpere til nerveceller og små blodkar. Astrocytomene oppstår oftest i storhjernen. |
| Atelektase | Sammenfall av en del av lungen, fordi den har mistet sitt innhold av luft. Kan omfatte en del av lungelapp, en lapp eller en hel lunge. |
| Atrofi | Svinn, tilbakedannelese av et organ eller et vev |
| Atypi | Uregelmessighet, avvikende |
| Auerstav | Ses som en tynn rød tråd i cytoplasma (det som omgir cellekjernen) i granulocytter (røde blodceller), og er også et karakteristisk kjennetegn i cytoplasma i leukemiceller ved akutt myelogen leukemi. |
| Autoantistoff | Antistoffer (en type proteiner) som dannes av immunsystemet (kroppens forsvarssystem), og som istedet for å bekjempe uønskede inntrengere i kroppen, rettes mot kroppens egne bestanddeler. Dette kan fremkalle alvorlig vevsskade og sykdom. Eksempler på det er ulike allergier, type 1-diabetes og leddgikt. |
| Autoimmune sykdommer | Fellesbetegnelse på sykdommer som er fremkalt av kroppens eget immunsystem (infeksjonsforsvar). Gir forskjellige symptomer ut i fra hvilken del av kroppen som blir angrepet. |
| Autosomal dominant arvegang | Når en sykdom arves autosomal dominant menes at personen bare trenger å arve et endret gen fra en av foreldrene. Autosomal betyr ikke-kjønnsbunden arv (gutter og jenter har samme sjanse for å arve egenskapene). Dominant betyr at genet er tilstrekkelig til å framkalle tilstanden eller sykdommen. |
| Autosomal recessiv arvegang | Når en sykdom har autosomal recessiv arvegang må det endrede genet arves fra begge foreldrene. Autosomal betyr ikke-kjønnsbunden arv. Recessiv betyr at et gen er 'vikende' i forhold til et annet, og må arves fra begge foreldre for å kunne uttrykkes. |
| Barretts øsofagus | Tilstand der det normale plateepitelet i spiserøret (øsofagus) er erstattet av kjertelepitel på grunn av vedvarende syreoppgulp (refluks). |
| Bartholinske kjertler | Ligger på hver side av inngangen til skjeden. De Bartholinske kjertler produserer et sekret som fukter skjedeslimhinnen. |
| Basalcellekarsinom | Den vanligste typen hudkreft, relativt godartet. Vokser langsomt, gir uhyre sjelden fjernspredning. |
| Basalmembran | Tynn cellefri hinne som epitelceller er festet til. Skiller overflatevev i kroppen, epitelvev, (f.eks i slimhinne) fra underliggende vev. |
| Basisk | Motsatt av sur |
| B-celle/B-lymfocytt | En type lymfocytt som kan modnes til plasmacelle og danne antistoff, som reagerer på kroppsfremmede stoffer (antigener). Lymfocyttene utgjør samlet cirka 1/3 av de hvite blodcellene i blodet, som er en viktig del av kroppens forsvarssystem (immunsystem). |
| BCG-skylling | Lokal medisinsk behandling av kreft i blærens overgangsepitel (urotel). Tuberkelbasiller, (bacillus Calmette-Guérin/BCG) tilføres stoffer som svekker dem, slik at kroppen tolererer dem. Når dette settes inn i blæren skjer en immunreakson i urotelet. Kroppens infeksjonsforsvar aktiverer antistoffer som gjør at kreftsvulstene skrumper inn og forsvinner. |
| Begercelle | Encellet, slimproduserende kjertel som ligger i en slimhinne, for eksempel i tarmkanalen eller luftveiene. |
| Behandlingsprotokoll | En detaljert plan/nedskrevet sett av instruksjoner for en type behandling. |
| Bence Jones protein | Protein som forekommer i urinen ved benmargskreft (myelomatose). |
| Benign | Godartet, først og fremst om svulstsykdommer |
| Benign prostata hyperplasi | Godartet forstørrelse av prostata. Tilstanden medfører urinlatningsbesvær av forskjellig grad. |
| Benmargsdepresjon | Nedsatt dannelse av nye blodceller. |
| Benmargskreft | Benmargskreft (myelomatose) kjennetegnes av ukontrollert vekst av plasmacellene i benmargen.
|
| Bensarkom | Bensarkomer er ondartet svulst som oftest oppstår i skjelettet
|
| Beta2-mikroglobulin | Proteinet Beta2-mikroglobulin finnes i høy tetthet på hvite blodceller (lymfocytter). Nivået i blodvæsken øker ved sykdommer som aktiverer immunsystemet. Ved sykdommer som lymfomer, lymfatiske leukemier og benmargskreft. |
| Biceps | Muskel med to utspring (om de store bøyemusklene på overarmens fremside og lårets bakside) |
| Bifasisk | Hendelser som skjer i to faser; den ene fasen avløser den andre og mønsteret gjentas. |
| Bilateral | Tosidig, dobbeltsidig |
| Bilateral salpingo-oophorektomi (BSO) | Fjerning av begge eggstokkene |
| Bildediagnostikk | Samlebetegnelse for teknikker for å avbilde menneskekroppens indre, som brukes til medisinsk diagnostikk. Eks: ultralyd, røntgen, magnetresonanstomografi (MR). |
| Bilharzia (bilharziose) | Parasittsykdom/tropesykdom fremkalt av en flatorm (schistosoma). Fører til kroniske betennelser i urinveiene og nyrene, eller i leveren. Kan uten behandling føre til nyre- eller leversvikt. |
| Bilirubin | Gallefargestoff i blodet som dannes ved nedbrytning av hemoglobin i kroppen. Ved visse blod-, lever- og galleveislidelser øker konsentrasjonen av bilirubin i blodet så mye at det opphopes i vevet (ikterus/gulsott). |
| Biliært cystadenom | Sjelden, cystisk (med blærer), godartet svulst som vanligvis utgår fra gallegangsepitel i leveren. |
| Binyre (adreno) | Endokrin (hormonproduserende) kjertel som ligger på toppen av hver nyre. Består av et ytre lag (bark) og et indre lag (marg), som produserer forskjellige hormoner som skilles ut i blodbanen. Binyrebarken produserer hormoner som kortisol, aldosteron og adrogener. Binyremargen produserer adrenalin og noradrenalin. |
| Biopsi | Vevsprøve fra pasient for mikroskopisk undersøkelse. Kan gjøres kirurgisk eller med nål. |
| Bisfosfonat | Legemidler som antas å forebygge osteoporose (benskjørhet) ved å hemme nedbrytningen av benvev. |
| Blastceller | Umoden blodcelle i benmargen. Helt tidlig i utviklingen fra stamcelle til moden celle, er blastcellene forløpere til ulike typer blodceller. Ved akutt leukemi (myelogen og lymfatisk) utvikles derimot ikke blastene til modne, funksjonsdyktige blodceller, men blir umodne. De mangler blant annet kontrollmekanismer som normale celler har, noe som fører til en ukontrollert cellevekst, og begynner etter hvert å fortrenge andre blodceller i benmargen. Da vil pasienten få infeksjoner (mindre hvite blodceller), økt blødningstendens (mindre blodplater) og blodmangel (mindre røde blodceller). |
| Bleomycin | Cellegift av antibiotikatype som brukes ved blant annet testikkelkreft og lymfekreft. Cellegiften virker ved å framkalle brudd i kjeden i DNA og dermed stanse celledeling. |
| Blodgassanalyse | Beskrivelse av blodets surhetsgrad og dets innhold av oksygen og karbondioksid. Prøver til en blodgassanalyse tas som oftest fra arterielt blod, det vil si fra en pulsåre som går fra hjertet og ut til kroppen, vanligvis fra håndleddet. Prøvene kan blant annet gi viktig informasjon om kroppens hjerte- og lungefunksjon. |
| Blod-hjernebarrieren | En barriere som skiller det sirkulerende blodet fra hjerne- og ryggmargsvæsken (cerebrospinalvæsken) i hjernen. Barrieren beskytter hjernen mot skadelige stoffer fra blodbanen, og slipper gjennom stoffer som hjernen har bruk for (som oksygen og glukose). |
| Blodkreft | Blodkreft (leukemi) kjennetegnes ved ukontrollert vekst av umodne hvite blodceller (leukocytter) i benmargen. |
| Blodplasma | Den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene. Strågul væske som for det meste består av vann, blodproteiner og elektrolytter. |
| Blokking | Utvidende behandling av en utførselsgang, en blodåre eller et hulorgan som er sykelig forsnevret. |
| Blærekreft | blærekreft (cancer vesicae urinariae) er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. |
| Blæremola | Blæremola er misdannet morkake (placenta) som omdannes til væskefylte, druelignende blærer. Livmoren vokser raskere enn forventet og blødninger opptrer ofte. Det finnes ikke noe foster. Den forandrede morkaken avstøtes oftest i 4.-5. svangerskapsmåned. |
| Bløtvevsarkom | Bløtvevsarkom (bløtvevskreft) er svulster som kan oppstå i alle typer bindevev som utgjør kroppens støttevev (hud/underhud, muskler, sener/seneskjeder, fettvev, nerveskjeder) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organer i kroppen (buk- og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hode- og halsområdet). |
| Bolus | En mengde væske eller legemiddel som gis/injiseres raskt |
| Boost | Tillegg, forsterkning. Brukes innen strålebehandling ofte om et mindre område som skal ha høyere dose enn resten av området som skal behandles. |
| Borderline eggstokktumor | En svulsttype i eggstokkens overflatevev. Svulstens vekstmønster grenser mellom godartet og ondartet, men svulsten sprer seg sjelden utenfor eggstokken. De fleste borderlinetumorer er av mucinøs eller serøs type. |
| Bortezomib | Bortezomib (Velcade®) er et legemiddel som har en krefthemmende effekt som har vist seg å virke godt ved benmargskreft. |
| Bowenoid papulose | Meget sjelden tilstand med lett forhøyede, vortelignende utvekster, fortrinnsvis på penis og pung. Regnes som karsinom in situ (kreft i tidlig stadium) i penis. Virker godartet, men kan i enkelte tilfeller utvikle seg til kreft. |
| Bowens sykdom | Også kjent som plateepitelkarsinom in situ. Forstadium til plateepitelkarsinom i hud. Ses også på kjønnsorganer. Velavgrensede, rødlige områder med fortykket, skjellende hud. Queyrats erytroplasi er en form for plateepitelkarsinom in situ i slimhinnen i penishodet. |
| Bq (becquerel) | Becquerel er en måleenhet for aktivitet av et radioaktivt stoff og den ioniserende strålingen som aktiviteten sender ut. En becquerel er et radioaktivt sammenbrudd (kjerneeksplosjon) per sekund. Bq er en svært liten enhet. Ofte brukes derfor kBq (kilobecquerel), MBq (megabecquerel) og GBq (gigabequerel) for måling av radioaktivitet. |
| Brakyterapi | Strålebehandling av kreft der den radioaktive kilden i form av en tynn tråd blir ført inn i selve svulsten. |
| BRCA 1 (Breast cancer gene 1) | Gen på kromosom 17 som disponerer for arvelig kreft i bryst og/eller eggstokk, i tillegg til andre kreftformer, som bl.a prostatakreft. Det er når en person har en endret eller mutert kopi av BRCA2 at risikoen for kreft øker. |
| BRCA2 (Breast cancer gene 2) | Gen på kromosom 13 som disponerer for arvelig kreft i bryst og/eller eggstokk, i tillegg til andre kreftformer, som bl.a prostatakreft. Det er når en person har en endret eller mutert kopi av BRCA2 at risikoen for kreft øker. |
| Bronkie | Luftveiene fra luftrørets todeling til de fine endegrenene i lungene |
| Bronkoskopi | Undersøkelse av luftveiene ved hjelp av en ledning med kamera som føres ned gjennom luftrøret (bronkoskop) |
| Brystkreft | Brystkreft, cancer mammae, er en ondartet svulst i brystkjertelen.
|
| Bukhinnekreft | Bukhinnekreft er en samlebetegnelse på svulster som oppstår i bukhinnen på grunn av spredning av kreftceller fra andre organer i buken.
|
| Bukpressen | Sammentrekning av muskler i bukveggen, som anvendes for å øke trykket i bukhulen ved for eksempel avføring, tunge løft og liknende. |
| Bukspyttkjertelkreft | Bukspyttkjertelkreft (pankreaskreft) er en ondartet svulst som oppstår i bestemte celler i bukspyttkjertelen.
|
| Busulfan | Cellegift av alkylerende type, med kraftig påvirkning på benmarg, spesielt de myelogene cellene. Busulfan brukes som ledd i forbehandling før transplantasjon av bloddannende stamceller til benmarg. Medikamentet benyttes ikke lenger som standardbehandling ved kronisk myelogen leukemi, men er aktuelt i de tilfellene annen behandling ikke har effekt, eller ikke tåles av pasienten. |
| CA 19-9 | Forkortelse for carbohydrate antigen.Tumormarkør ved blant annet kreft i bukspyttkjertel |
| CA-125 | Et protein som produseres i kreftceller i eggstokk. CA-125 svekker kroppens immunrespons og øker vekst og spredning av kreftceller. |
| Cancer in situ (CIS) | Tidlige mikroskopiske kreftforandringer eller forstadier til kreft inne i det vevet som den aktuelle krefttypen utgår fra. |
| Cancer mammae | Brystkreft, cancer mammae, er en ondartet svulst i brystkjertelen.
|
| Cancer prostatae | Cancer prostatae (prostatakreft) er kreft i blærehalskjertelen hos menn. |
| Capecitabin | Cellegift av typen peroral fluorouracil(5FU)-analoger. |
| Cauda equina | Samling av nerver (nerverøtter) som går ut i enden av ryggmargen litt nedenfor første lendevirvel (L1), for så å fortsette ut i kroppen ved de lavereliggende ryggvirvlene (L2-5,S1-3). |
| Cauda equina-syndorm | Skiveprolaps/skivebrokk. Hvis et prolaps befinner seg nederst i ryggen, kan det noen ganger trykke mot cauda equina. Dette er en spesiell form for isjias som kalles cauda equina-syndrom. Skiveprolaps vil si at den bløte kjernen i en eller flere bruskskiver presses ut (prolaps) mellom ryggvirvlene. Dette kan gi trykk på nerverøtter og føre til smerter og mulig skade av nerven. |
| CEA | Forkortelse for karsinoembryonalt antigen. Dette er et protein og antigen som dannes fra tykktarmslimhinnen og hvor konsentrasjonen i blodet ofte øker ved tykktarmskreft. Blodprøven brukes som test på om det foreligger kreft, særlig i mage-tarmkanalen. |
| Cellerekke | Betegnelse på den trinnvise utviklingen (differensiering) fra en umoden til en bestemt type moden, spesialisert celle. |
| Cerclage | Ikke-absorberbar sutur som plasseres rundt livmorhals. Det gjøres ved kort livmorhals for å holde livmorhalsen sammen og hindre at den åpner seg. |
| Cerebral herniering | Forskyvelse av hjernevev (brokkdannelse) på grunn av forhøyet trykk i hjernen. Kan komme av svulst eller blødninger av ulike årsaker i hjernen. Tilstanden kjennetegnes ved kramper/krampeanfall med buestilling, langsom hjerterytme, høyt blodtrykk, ulik pupillestørrelse/ikke-reagerende store pupiller og respirasjonssvikt. |
| Cerebrum | Storhjernen |
| Cervikal | Som hører til eller har med hals eller halslignende organdeler å gjøre. |
| Choriontotter | Små frynseliknende utvekster i morkakens overflatelag. Her absorberes og utveksles næringsstoffer og oksygen mellom mor og foster. |
| Ciklosporin | Legemiddel med immunsupprimerende (demping av infeksjonsforsvaret) effekt. Brukes ved transplantasjonsbehandling og enkelte immunologiske sykdommer. |
| CIN | Cervical intraepitelial neoplasi: Dannelse av nytt vev i livmorhalsens overflatelag. CIN kan være et forstadium til kreft, og deles inn i grad 1, 2 og 3. |
| Cisplatin | Cellegift som brukes for å behandle ulike typer kreft. Basert på platinaforbindelser (platina: metallisk grunnstoff). |
| CRP (C-reactive protein) | Blodprotein som øker raskt og kraftig ved akutt betennelsessykdom |
| CRS-HIPEC | Omfattende buk-kirurgi (maksimal cytoreduktiv kirurgi, CRS) etterfulgt av varm cellegift i bukhulen (hyperterm intraperitoneal cellegift(HIPEC). |
| Crus diafragma | To muskler som forbinder mellomgulvet til ryggraden. Har sitt navn på grunn av sitt benformede utseende (crus=lat. for 'ben'). |
| CT (Computertomografi) | Røntgenundersøkelse basert på datateknikk. Metode for snittvis bildefremstilling. |
| CT toraks | Røntgenundersøkelse basert på datateknikk. Metode for snittvis bildefremstilling av brystkassen. CT toraks tas for å se lunger, hjerte og lymfeknuter i brystskilleveggen mellom lungene. |
| CT-doseplan | Snittfotografering fra CT (computertomografi) overføres til et doseplansystem, der man ved hjelp av datamaskiner fremstiller aktuelle kroppsdeler og svulsten, for derigjennom kunne planlegge strålebehandlingen. |
| CTV (Clinical Target Volume) | Identifisert svulst (GTV) + omkringliggende vev hvor det kan være mikroskopisk spredning |
| Curette | Skjeformet instrument som brukes til skraping av slimhinner, særlig ved utskrapning av livmorslimhinnen. |
| Cushings syndrom | Cushings syndrom oppstår på grunn av forhøyet utskillelse av glukokortikoider av ulike årsaker. Symptomer er flere: blant annet 'måneansikt' (større, rundere), tyrenakke (fettpukkel), vektøkning, nedsatt muskelkraft, bortfall av menstruasjon, høyt blodtrykk og økt sukkernivå i blodet (med tørste og vannlatning). Det betegnes 'Cushings sykdom' når økt utskillelse av glukokortikoider skyldes ACTH-produserende svulster i hypofysen. |
| Cyanose | Blåfarging av hud og slimhinner forårsaket av nedsatt oksygeninnhold i blodet og økt innhold av ikke-oksygenmettet hemoglobin. |
| Cyklofosfamid | Cellegift av alkylerende type, som virker spesielt på celler som deler seg mye (derav også kreftceller). Brukes som behandling ved forskjellige kreftformer, både i kombinasjon med andre legemidler og alene. |
| Cystadenokarsinom | Ondartet svulst med cyster (blæredannelse) utgått fra kjertelepitel. |
| Cystadenom | Godartet svulst med cyster (blæredannelse) som utgår fra kjertelvev. |
| Cyste | Blære, sykelig dannelse med hulrom - ofte fylt med blod, vevsvæske eller kjertelsekret. |
| Cystektomi (radikal cystektomi) | Kirurgisk fjerning av urinblære og nedre del av urinledere (og lymfeknuter). Hos menn fjernes i tillegg prostata og sædblærer, og hos kvinner urinrør, livmor og fremre skjedevegg. Hos kvinner i og etter menopause fjernes også eggstokkene. Etter fjerning av blæren må nytt urinløp dannes. |
| Cystenyre (polycystisk nyresykdom) | Arvelig nyresykdom som karakteriseres av tallrik blæredannelse i nyrene. Den mest vanlige typen er polycystisk nyresykdom av voksen form (autosomal dominant), som utvikles i voksen alder. Nyrevevet ødelegges, og sykdommen kan lede til nyresvikt. Den andre typen, infantil polycystick nyresykdom (autosomal recessiv) er langt sjeldnere og debuterer hos nyfødte eller i fosterlivet. |
| Cystisk | Som utgjør en cyste. Som inneholder cyster eller som har med cyster å gjøre. |
| Cystoskopi | Metode for å undersøke innsiden av urinblæren ved hjelp av et cystoskop som føres inn gjennom urinrøret. |
| Cytarabin | Cellegift av antimetabolittype, som hemmer DNA-syntesen og skader DNA i kreftcellene. Brukes ved blod- og lymfekreft. |
| Cytogenetisk undersøkelse | Kromosomundersøkelse i mikroskop, hvor celleprøven (utstryket) farges, slik at kromosomene blir synlige. I en slik undersøkelse kan en se etter forandringer (avvik) i kromosomene. Det kan for eksempel være kromosomdeler som mangler eller genmateriale som skifter plass (translokasjon). |
| Cytokiner | Proteiner som skilles ut fra celler i immunsystemet, som overfører signaler mellom celler og aktiverer andre celler gjennom å binde seg til spesifikke reseptorer (bindingsseter) på cellene. Cytokinene regulerer kroppens respons på sykdom/infeksjoner, men virker også inn på andre cellulære prosesser i kroppen, som for eksempel celledeling og differensiering (utvikling fra umoden til en moden, spesialisert celle). |
| Cytolog | Spesialist på å vurdere celler under mikroskop for å se om det foreligger karakteristiske forandringer i arvestoffet i cellekjernene. |
| Cytologi | Læren om cellene. Også metode til å undersøke celler eller deler av celler under mikroskop. |
| Cytoplasma | Det som omgir cellekjernen i en celle. |
| Cytoreduktiv kirurgi | Omfattende inngrep hvor synlige svulster og eventuelt affiserte (involverte) organer fjernes kirurgisk, samt slimmasser som er produsert i buken. |
| Cøliacal | Som hører til eller har med buken eller bukhulen å gjøre. Arteria cøliaca, en arterie til organene i øvre del av bukhulen. |
| Cøliaki | Sykdom som rammer øvre del av tynntarmen. Kroppens immunforsvar lager en betennelse i tarmens slimhinne, som ødelegger tarmtottene. Ødeleggelsen skyldes intoleranse for gluten som finnes i såkorn. Behandling med glutenfri diett normaliserer vanligvis tilstanden. |
| Cølom | Kroppshulrommet hos fosteret, som etter hvert blir til bryst- og bukhule og andre hulrom i kroppen. |
| Dakarbazin | Cellegift. Gir DNA-skader og celledød i kreftsvulster. Kan gis alene eller i kombinasjon med andre midler. Medikamentet er den mest brukte cellegiften ved langtkommen føflekkreft. |
| DCIS | Duktalt carcinoma in citu. Forstadiet til brystkreft, med øket celletilvekst og endret cellekontroll i brystkjertelgangene. |
| De brede livmorbåndene | Brede bukhinnefolder som fester livmoren til bekkenveggen på hver side. (Lat: ligamenta lata uteri) |
| Debulking (cytoreduktiv kirurgi) | Operasjon ved spesielle typer kreft der store deler (så mye som mulig) av en kreftsvulst fjernes for å gjøre svulsten mindre i omfang før behandling med cellegift (eller strålebehandling). Metoden kan også brukes for å påvirke svulstcellene til å dele seg fortere og dermed blir mer påvirkelige av cellegift. |
| Dermal papille | Område i bunnen av hårsekkene i huden, hvor blodtilførsel og dermed næringstilførsel og oksygentilførsel til håret foregår. |
| Desmoplastisk melanom | En sjelden form for føflekkreft, som er en variant av spolecellet (har form som en spole/'fusiform') melanom. Den vokser diffust (utflytende) i dybden (er invasiv) og har ofte ikke brune pigmenter. Forekommer oftest i hode/hals-regionen hos eldre personer med solskader i huden. |
| Det autonome nervesystem | Den delen av nervesystemet som virker uavhengig av bevisstheten, og er ansvarlig for reguleringen av sirkulasjon, hjerteaktivitet, fordøyelse og annet som ikke styres av viljen. |
| Det lille bekken | Skålformet rom dypt i bekkenet som omslutter bekkenorganene (endetarm, urinblære og indre kjønnsorganer). |
| Det sympatiske nervesystem | Del av det ikke viljestyrte (autonome) nervesystemet. Den sympatiske delen settes i kraft for å mestre krisesituasjoner, ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel, blødning og annet. Hormoner aktiveres (adrenalin, noradrenalin) og påvirker organene til å respondere ved blant annet å øke blodtrykk og puls. |
| Diabetes insipidus | Sjelden sykdom som fører til at kroppen utskiller unormalt mye urin, som ved diabetes, uten at det har noe med diabetes å gjøre. Dette skjer på grunn av nedsatt utskillelse av diuresehemmende hormon (ADH) i hypofysens baklapp. ADH fører til konsentrasjon av urin (redusert uskillelse av vann fra kroppen). Sykdommen kan skyldes svulst eller annen sykdom eller skade i hypofysens baklapp. |
| Diabetes mellitus | Tidligere kalt sukkersyke. En forstyrrelse i kroppens stoffskifte, som skyldes enten mangel på insulin (type 1) eller en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av insulin som er til stede i kroppen (type 2). Det gir økning av glukose i blodet (hyperglykemi) og økt utskillelse av glukose i urinen (polyuri). |
| Diafragma | Mellomgulvet, den viktigste åndedrettsmuskelen. Fungerer som en skillevegg mellom brysthulen og bukhulen. Muskelen er kuppelformet i hvile og flat når muskelen trekker seg sammen under inspirasjon, slik at brysthulen utvides. |
| Diafyse | Midtdelen, skaftet, på en rørformet knokkel |
| Dialysebehandling | Metode for å fjerne avfallsstoffer og vann fra blodet som vanligvis skilles ut med urinen, når nyrene ikke er i stand til dette. |
| Diatermi/elektrokoagulering | En metode hvor man punktvis oppvarmer vev og/eller blodkar elektrisk slik at de koagulerer. Anvendes ved operasjoner for å stanse blødninger. |
| Differensialdiagnose | Alternative, mulige diagnoser i en sykdomsutredning før den endelige diagnosen er stillet. |
| Differensieringsgrad | Hvor mye tumor avviker fra normalt vev. Graderes i høyt differensiert, middels differensiert og lite differensiert, der høyt differensiert vil si at tumorvev likner på normalt vev, og lite differensiert tumorvev likner ikke på normalt vev. |
| Differensiert skjoldbruskkjertelkreft | Den vanligste formen for kreft i skjoldbruskkjertelen. Utgår fra overflateceller i folliklene (hormonproduserende enheter i skjoldbruskkjertelen), som er høyt differensierte. Høyt differensiert vil si at de likner og har noen av de samme egenskapene som de normale kjertelcellene. Differensiert skjoldbruskkjertelkreft deles igjen inn i papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. |
| Differensierte kreftceller | Svulstvev som har gjennomgått differensiering (utvikling til en spesialisert, moden celle). Differensiering betegner likhet til normalt vev. |
| Diffus | Utbredt, ikke klart lokalisert i kroppen, utydelig, konturløs. |
| Dilatasjon | Brukes delvis om en fysiologisk sykelig utvidelse av hulorganer, som kan skyldes avløpshinder (på grunn av for eksempel svulst), lammelse og annet. Kunstig dilatasjon er at en gjennom et inngrep gjør en utvidelse av et organs utførselsgang, fordi det foreligger en hindring (for eksempel en forsnevring eller svulst). Dette gjøres blant annet ved forsnevring av urinrøret, galleveiene og spiserøret. |
| Disseksjon | Oppskjæring; utskilling av vev og organer for å studere dem vitenskapelig. Også teknisk betegnelse ved kirurgiske operasjoner. |
| Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC/DIK) | Aktivert blodkoagulasjon i hele kroppen, først og fremst i de små blodårene. Kan forekomme ved alvorlige sykdommer, store skader, fødselskomplikasjoner og så videre, og gi livstruende blødningstendens. |
| Distal | Om kroppsdel lengst fra kroppens midtlinje. Motsatt av proksimal. |
| Distalt | Ligger langt bort fra kroppens sentrum eller midtlinje |
| Divertikkel | Utposning |
| Divertikulitt | Betennelse i divertikler (utposninger i tarmveggen). |
| Divertikulose | Forekomst av mange divertikler (utposninger), oftest i tykktarmen |
| DNA-ploiditet | DNA-ploiditet er en test som beskriver DNA-innholdet i tumorceller. En økning i ploiditet i cellene i en ondartet svulst (aneuploid) indikerer vanligvis at den er mer aggressiv med større evne til å infiltrere. |
| Dobbelkontrast | Røntgenundersøkelse der et organ blir gjort synlig ved hjelp av to kontraststoffer, hvorav det ene er i gassform. Denne kombinasjonen benyttes for best mulig bildefremstilling av slimhinner, særlig i spiserør og fordøyelseskanal. |
| Docetaxel | Cellegift av taxantype. Brukes til behandling av mange ulike krefttyper, alene eller i kombinasjon med andre cellegifter. |
| Doksorubicin | Antibiotikum med cytostatisk virkning (cellegift). |
| Dopamin antagonister | En gruppe legemidler til bruk i forebygging og behandling av kvalme og oppkast. |
| Dorsal | Som angår ryggen |
| DRE | Digital rektal eksplorasjon |
| Drøvel | Liten bakover/nedover-rettet slimhinnekledd muskeltapp lengst bak i munnhulen |
| Dukes klassifisering | A: Tumor uten gjennomvekst av muskellaget (muscularis propria), ingen lymfeknutemetastaser
B: Tumor med gjennomvekst av muskellaget (muscularis propria), ingen lymfeknutemetastaser
C: Tumor med lymfeknutemetastaser
|
| Duktal | I kjertelgangen |
| Duodenum | Tolvfingertarm, den øverste delen av tynntarmen, umiddelbart etter magesekken |
| Dyp venetrombose | DVT, trombose (blodpropp) i en stor dyptgående vene, forekommer vanligst i leggen. |
| Dysgerminom | Ondartet, sjelden svulst i eggstokk eller i hjerne. Utgår fra germinalceller (kimceller). |
| Dysplasi | Vekstforstyrrelse, ufullstendig eller feilaktig utvikling av ben, brusk og/eller hud. |
| Dyspne | Åndenød |
| Egglederkreft | Egglederkreft utgår fra cellelaget på den ene eller begge egglederne. Det finnes flere typer kreft som kan utgå herfra. |
| Eggstokkreft | Eggstokkreft er svulst lokalisert i den ene eller begge eggstokkene og omfatter flere svulsttyper. |
| EKG | Hjertefunksjonstest |
| Eksem | Akutt eller kronisk hudsykdom. Kløende utslett med blant annet tørr, rød, flassende hud, små væskeblærer og skorpedanning i det ytterste hudlaget. Årsaker er forskjellige, som oftest ytre påvirkning og allergi. Eksematøs: som gjelder eller har sammenheng med eksem. |
| Eksenterasjon | Kirurgisk fjerning av innvoller fra et hulrom |
| Eksisjon (eksidere) | Skjære vekk vev. |
| Eksofytisk | Tumor som hever seg over overflaten, vanligvis utover fra hudoverflaten. Kan også vokse innover i hulorganene inne i kroppen. |
| Eksogen | Forårsaket av ytre påvirkning. |
| Eksokrin kjertel | Kjertel som skiller ut sitt produkt (sekret) gjennom en utførselsgang. Eks: bukspyttkjertel, svettekjertler. |
| Ekson | Den delen av et gen hos høyerestående organismer som inneholder informasjon om et proteins oppbygging. |
| Eksplorasjon | Legeundersøkelse av hulrom i kroppen ved å kjenne på med fingrene. |
| Eksplorativ laparotomi | Operasjon som gjøres for å undersøke bukhulen. |
| Eksposisjon | Tilstedeværelse av en faktor som kan føre til eller beskytte mot
sykdom. Kan være en sykdomsfremkallende eller en beskyttende
faktor.
|
| Ekstirpasjon | Fullstendig operativ fjerning av sykt organ eller vev, for eksempel en svulst. |
| Ekstranodal sykdom | Sykdom i ikke-lymfoid vev. |
| Ekstravasasjon | Lekkasje av blod eller væske, for eksempel injisert legemiddel, fra blodåren ut i vevet. |
| Ekstremitet | En felles betegnelse på arm og ben. Kalles da henholdsvis overekstremitet og underekstremitet. |
| Elektrisk slynge | Kirurgisk kniv som brukes for å fjerne mindre vevsområder. |
| Elektroforese | Metode for å skille molekyler, for eksempel proteiner, ved hjelp av deres varierende vandringshastighet i et elektrisk felt. |
| Elektrokoagulasjon | Metode for å brenne vev ved hjelp av elektrisk strøm. Brukes til å behandle svulster på overflaten, for eksempel hud- og blæresvulster. |
| Elektrolytter | Elektrolytter er kjemiske forbindelser med elektrisk ladning (ioner), som er viktige for flere av kroppens funksjoner, blant annet for å opprettholde væskebalanse og for overføring av nerveimpulser. I kroppen er Na+ (natrium), K+ (kalium), Ca2+ (kalsium) og HCO3- (hydrogenkarbonat) noen av de viktigste. |
| Emboli | Tilstopping av et blodkar på grunn av en blodpropp (embolus) som er dannet en annen plass og ført med blodstrømmen. |
| Embolisering (terapeutisk) | Teknikk der en går inn med et kateter (plastrør) i en blodåre og fører inn ulike materialer for å stanse blødninger, lukke utposninger (aneurismer) og tilsvarende. Metoden brukes også for å stoppe blodtilførsel til kreftsvulster (og derav redusere svulsten). |
| Embryonal | Som har med foster og fosterutvikling å gjøre. |
| Embryonalplate | Cellelag mellom innerste fosterhinne (amnionhulen) og plommesekken, utgangspunktet for den fortsatte fosterutviklingen. |
| Embryonalt karsinom | Sjelden form for kjønnscellesvulst som oppstår i eggstokker og testikler. |
| Emetisk | Som fremkaller brekning |
| Empiriske resultater | Resultater basert på erfaring framfor teori |
| Endetarmskreft | Endetarmskreft (cancer recti) er en ondartet svulst i endetarmen. Kreft i endetarmen har mange fellestrekk med tykktarmskreft og de omtales ofte sammen som kolorektal kreft. |
| Endobag | En bag som brukes i laparoskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi) der vev plasseres i bagen for å lette fjerning. |
| Endobronkial ultralyd (EBUS) | Undersøkelsesmetode som brukes for diagnostisering og stadieinndeling av lungekreft. Undersøkelsen gjøres ved hjelp av et spesielt bronkoskop som både har vanlig optikk og ultralyd. |
| Endodermal sinustumor | Ondartet kjønnscellesvulst som oppstår i testikkel eller eggstokk. Også kjent som yolk sac tumor/plommesekktumor. |
| Endokavitær strålebehandling | En radioaktiv kilde plasseres i hulrom i kroppen (for eksempel spiserør eller livmor), og avgir stråling. |
| Endokrin | Indresekretorisk organ eller kjertel som ikke har egen utførselsgang, men skiller ut hormon direkte i blodet. |
| Endokrinologi | Læren om hormonsystemet |
| Endometriehyperplasi | Unormal økt cellevekst/forandringer i livmorslimhinnen. Samlebetegnelse for en stor gruppe av forandringer i livmorslimhinnen. Forstadiet til endometriekreft. |
| Endometriose | Sykdom der livmorslimhinne forekommer andre steder enn i livmorhulen. Disse feilplasseringene kan oppstå for eksempel i bukhinnen rundt livmoren, egglederne og eggstokkene. Livmorslimhinnen blør etter samme mønster som den egentlige livmorslimhinnen, og forårsaker ofte sterke smerter. |
| Endometrium | Livmorslimhinne |
| Endoskopi | Metode for å granske kroppshulrom eller liknende innenfra med et rørformet, ofte bøyelig instrument, for eksempel gastroskopi, laparoskopi, bronkoskopi, cystoskopi og rektoskopi. |
| Endoskopisk teknikk | Kikkhullskirurgi. Kirurgisk inngrep (med bruk av endoskop) hvor spesielle instrumenter føres inn i kroppen gjennom mindre innstikk i stedet for større snitt som ved åpen, vanlig kirurgi. |
| Endoskopisk ultrasonografi (EUS) | Undersøkelsesmetode som kombinerer endoskop med ultralydfremstilling av indre organer. |
| Endotrakealtube | Bøyelig rør av halvstiv plast som føres inn gjennom munnen (orotrakealtube) eller et nesebor (nasotrakealtube) ned i luftrøret, for å sikre fri luftpassasje og hindre mageinnhold å komme ned i luftveiene i forbindelse med blant annet generell anestesi. |
| Enkel hysterektomi | Kirurgisk fjerning av livmor |
| Enzym | Spesialisert protein som har til oppgave å påskynde hastigheten i en kjemisk reaksjon uten selv å forbrukes eller ødelegges. |
| Ependymom | Svulst i hjerne eller ryggmarg som utgår fra ependymceller (en type gliaceller/støtteceller). |
| Epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) | Tyrosinkinasereseptor (membranreseptor), som stimulerer blant annet celledeling når den er aktivert. Mutasjoner i genet som koder for epidermal vekstfaktor-reseptor kan medføre at reseptoren blir uavhengig av epidermal vekstfaktor for å bli aktivert. Kreftpasienter med påvist mutasjon i EGFR-genet kan ha effekt av tyrosinkinasehemmere, som vil forhindre denne økte (unormale) aktiviteten. |
| Epidural bedøvelse/smertelindring | En slags regional bedøvelse hvor et kateter (tynt plastrør) anlegges gjennom huden inn til epiduralrommet (rommet mellom ryggradskanalens indre vegger og den harde ryggmargshinnen/dura mater). Via kateteret sprøytes lokale bedøvelsesmidler inn i epiduralrommet og bedøver nervene i området. |
| Epiduralkateter | Et tynt plastrør som anlegges gjennom huden inn til epiduralrommet (rommet mellom ryggmargskanalens indre vegger og den harde ryggmargshinnen/dura mater). |
| Epiduralrommet | Hulrommet mellom ryggmargskanalens vegg (mot ryggrad) og den ytterste hinnen i sentralnervesystemet, senehinnen/dura mater. I ryggmargskanalen inneholder dette rommet fett, blodkar og nerver. Det samme som ekstradural. |
| Epifysen | Det øvre hjernevedhenget, lat: Corpus pineale. Kjertel beliggende sentralt i hjernen. |
| Epilepsi | Samlebetegnelse på sykdommer og skader i hjernen som gir anfallsvise funksjonsforstyrrelser. Funksjonsforstyrrelser i hjernen er forårsaket av unormale elektriske utladninger (epileptisk aktivitet), som kan registreres ved hjelp av et elektroencefalograf (EEG). |
| Epileptisk anfall | Anfallsvise funksjonsforstyrrelser i hjernen. Klassiske symptomer er kramper, bevisstløshet, tungebiting, ukontrollert vannlating og tarmtømming. Det finnes ulike typer anfall og med ulik grad av bevissthetstap. |
| Epirubicin | Cellegift av antrasyklintype som brukes i behandling av en rekke kreftformer. Virker ved å bremse eller stoppe kreftvekst. |
| Epitel | Cellevev som dekker kroppens ytre flater og fôrer indre hulrom (overflatevev og dekkvev) |
| Epitelcelle | Overflatecelle på hud og slimhinner |
| Epstein-Barr-virus (EBV) | Et herpesvirus som blant annet angriper lymfoid (lymfatisk vev). Årsak til mononukleose, spiller en rolle for oppståelsen av Burkitt-lymfom, og enkelte andre ondartede svulster. |
| ERCP | Endoskopisk retrograd cholangiopankreatikografi. Røntgenframstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang ved innsprøyting av røntgenkontrastvæske i gangene. Dette gjøres ved innmunningen i tolvfingertarmen ved hjelp av et endoskop som føres ned via munnen. Brukes både for å utrede og som del av behandling (for eksempel for å utvide trange partier). |
| Erlotinib | Legemiddel til behandling av kreft |
| Erytrocytter | Røde blodceller. Disse inneholder fargestoffet hemoglobin, som binder oksygen. Sirkulerende røde blodceller frakter oksygen rundt til alle celler i kroppen. |
| Erytropoietin | Hormon som først og fremst dannes i nyrene og stimulerer produksjonen av erytrocytter (røde blodceller). |
| Erytropoitin (EPO) | Hormon som stimulerer til danning av røde blodceller i benmargen. Kan fremstilles kunstig, og brukes i behandling av pasienter med alvorlig blodmangel. |
| Etiologi | Læren om sykdomsårsakene |
| Etoposid | Cellegift som virker inn i cellenes mitosestadium (kjerne-/celledeling) og hemmer veksten. |
| Ewing sarkom | Ewings sarkom er ondartet ben og bindevevssvulst. Cellene ligner nevroektodermale celler. |
| Fascie | Tynn hinne av mer eller mindre fast bindevev som omgir den enkelte muskel og dens sener. |
| Febril | Med feber |
| FEC | Cellegiftkur med medikamentene fluorouracil, epirubicin, cyclophosphamide. |
| Fenotype | Fremtoningspreg, en organismes synlige egenskaper som resultat av både arv og miljøpåvirkning. |
| Feritilitet | Fruktbarhet. Evne til å forplante seg. |
| Fibroadenom | Godartet svulst som består av bindevevs- og kjertelceller, ikke uvanlig i brystkjertlene. |
| Fibroblast | Bindevevscelle som blant annet produserer bindevevets grunnsubstans og kan utvikles til fibrer av ulike typer. |
| Fibrom | Godartet vekst av bindevevsfibre. Kan oppstå i/rundt alle organer der bindevev finnes, og er svært vanlig. |
| Fibromatose | Økt dannelse av bindevev, diffust eller lokalisert til svulster |
| Fibrosarkom | Ondartet bindevevssvulst. Ligner bindevevsceller. |
| Fibrose | Økning av bindevev, istedet for normalt vev. Bindevev fungerer som støtte og beskyttelse i kroppens vev og organer. |
| FISH | Fluoriserende in-situ hybridisering: Teknikk for å påvise spesifikke områder på kromosomene, brukes særlig ved diagnostikk av overtallige eller manglende biter av disse. |
| Fistel | En ikke normalt forekommende forbindelse (rørformet sår) mellom to kroppshulrom eller mellom et kroppshulrom og huden. Kan være medfødt eller ervervet, enten ved sykdom eller ved et operativt inngrep. |
| Fjernspredning | Fjernmetastase. Spredning av kreft fra den opprinnelige svulsten til andre deler av kroppen via blod- og/eller lymfesystem, i motsetning til direkte innvekst fra kreftsvulst til omkringliggende vev (lokalt). |
| Flowcytometri | Metode til analyse og sortering av celler i løsning. |
| Flowcytometrisk immunfenotyping | Flowcytometri er en metode til analyse og sortering av celler i løsning. Flowcytometrisk immunfenotyping brukes ved utredning av blod- og lymfekreft, hvor cellene i stor utstrekning typebestemmes ut ifra antigener som ses i overflaten. |
| Fludarabin | Cellegift av typen purinanaloger, som blant annet virker ved å hindre produksjon av nytt DNA. Medikamentet har en sterkt hemmende effekt på benmargen, noe som fører til nedsatt produksjon av blodceller, og derav nedsatt infeksjonsforsvar, anemi (lav blodprosent) og økt blødningstendens. Medikamentet benyttes ved behandling av kronisk lymfatisk leukemi. |
| Fokal | Beliggende i fokus eller i brennpunktet: skarpt avgrenset i sin utbredelse. |
| Fokalnevrologiske utfall | Symptomer hos en pasient som berører et spesifikt område av kroppen, hvor årsaken kan lokaliseres til en spesifikk del av sentralnervesystemet (hjerne/ryggmarg). Symptomer kan være lammelser og ulike former for funksjonssvekkelser, både sensorisk/motorisk (sanser og bevegelse) og kognitivt/emosjonelt. Kan for eksempel skyldes svulst eller blødninger som påvirker nervesystemet. |
| Foramen Monroi | Åpningen mellom 3. hjerneventrikkel og sideventriklene. Ventriklene er naturlige hulrom i hjernen fylt med hjernevæske (cerebrospinalvæske). |
| Fotodynamisk diagnostikk (PDD) | Metode som brukes ved kikkertundersøkelse av blæren, for lettere kunne diagnostisere kreft i tidlig stadium (karsinom in situ). Et farmasøytisk stoff sprøytes inn i blæren. Kreftcellene tar i større grad opp dette stoffet, og under blått lys vil svulster lyse rødt i kontrast med det normale vevslaget. |
| Fraksjon | Del, ved strålebehandling er en fraksjon en del av total behandlingsdose pasienten skal ha. |
| Fri lapp | Vevstransplantat som forflyttes fra et sted på kroppen til et annet. |
| Frontalplan | Et tenkt, vertikalt plan gjennom kroppen, parallelt med pannen. |
| Frysesnitt | Metode i patologisk anatomi for å gi kirurgen rask beskjed for eksempel om en svulst er ondartet. Vevet blir frosset, skåret i tynne skiver og mikroskopert. |
| FSH | Follikkelstimulerende hormon |
| Fullhudtransplantasjon | Transplantasjon av hudpartier som omfatter alle hudens lag. |
| Føflekkreft | Føflekkreft (også kalt melanom eller malignt melanom) er en type hudkreft utgått fra melanocytter. Melanocytter er celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker. |
| Galleblærekreft | Galleblærekreft (cancer vesica fellea) er kreft som utgår fra galleblærens vegg. |
| Gallegangskreft | Gallegangskreft (kolangiokarsinom) er kreft i gallegangene utenfor galleblæren. |
| Ganglieceller | Store nerveceller i nerveknutene (gangliene)i det perifere nervesystemet. |
| Gardner syndrom | En arvelig sykdom med polyppdannelse i tykktarmen og godartede svulster i ben- og bindevev |
| Gastrin | Hormon som produseres nederst i magesekken og føres via blodbanen til kjertlene i resten av magesekken, som derved stimuleres til å produsere magesaft. |
| Gastrinom | Sjeldne svulster som utgår fra bukspyttkjertelen eller tolvfingertarmen. Over halvparten av svulstene er av ondartet type og kan spre seg, men de er ofte langsomtvoksende. Gastrinomer produserer gastrin (peptidhormon) og forårsaker overproduksjon av saltsyre i magesekken. |
| Gastrisk | Som angår magen eller fordøyelsen |
| Gastritt | Betennelse i magesekkens slimhinne, brukes ofte som generell betegnelse på magesekkbesvær. |
| Gastroskopi | Undersøkelse av mavesekkens innside ved hjelp av et bøyelig instrument (gastroskop) som føres ned gjennom spiserøret. |
| G-CSF | Stoffer som fremmer vekst, modning og bevegelighet av hvite blodceller og kan brukes i forbindelse med cellegiftbehandling. |
| Geigerteller | En partikkeldetektor som blir brukt til å måle ioniserende stråling. |
| Gemcitabin | Cellegift av gruppen pyrimidin-antagonister (antimetabolitter), som hindrer oppbygging og funksjon av DNA. Brukes ved kreft i urinblære, lunge, bukspyttkjertel og andre kreftformer. Gemcitabin er sterkt strålepotenserende. |
| Gen | Arveanlegg; arvefaktor |
| Genetisk | Som gjelder eller har sammenheng med arvelighet, arveanlegg eller avstamming. |
| Geriatri | Læren om sykdommer og behandling av sykdommer som opptrer i relasjon til aldring/alderdom. |
| Germinalcelle | Kjønnscelle samt forstadiene i utviklingen av kjønnscellen, kalles også kimcelle |
| Germinalcellesvulst | Svulst som utgår fra kjønnsceller; eggceller hos kvinner og sædceller hos menn. Germinalcellesvulster som utgår fra sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) er identiske med de man ser i testikler og eggstokker. |
| Germinom | Hjernesvulst som sannsynligvis utgår fra primitive germinalceller (som gir opphav til kjønnsceller i testikler og eggstokker), og er identiske med de som opptrer i testikler og eggstokker. |
| Gestagener (progestagener) | Hormon (f.eks. kjønnshormonet progesteron) som fremmer og opprettholder graviditet. Progesteron er gestagen som finnes naturlig i kroppen. Andre gestagener er kunstig framstilt. Gestagener har antiøstrogen virkning. |
| GIST (Gastrointestinal Stromal Tumor) | Gastrointestinal stromal tumor (GIST) er en sjelden type svulst i fordøyelseskanalen. De vanligste lokalisasjonene for GIST er magesekk (55–65%), tynntarm (20–30 %), tykktarm/endetarm (5–8 %) og spiserør inkludert andre lokalisasjoner (2–3 %). |
| Gjennomlysning | En form for røntgenundersøkelse som gir "levende" røntgenbilder (en serie av bilder) under pågående røntgeneksponering. Metoden brukes for eksempel for å sjekke passasjeforhold i mage- og tarmkanalen, veiledning av instrumenter under vevsprøvetaking eller annen behandling/inngripen i kroppen. Prinsippet er det samme som ved en vanlig røntgenundersøkelse. Strålebelastningen er lik, men eksponeringstiden er lengre. |
| Gleasonscore | Klassifiseringssystem for prostatakreft basert på en mikroskopisk undersøkelse av kreftsvulstene. De to vanligste cellemønstrene i svulsten graderes fra 1 til 5, og summeres deretter til en score fra 2 til 10. Jo høyere Gleason score, desto høyere aggresivitet i svulsten. |
| Glioblastom | Rasktvoksende ondartet svulst fra gliavev (isolerende støttevev til nerver). |
| Gliom | Svulst fra gliavev (isolerende støttevev til nerver) i hjernen og/eller ryggmargen. |
| Glomerulus | Kapillærnøste, del av nefronet (i nyren) der filtreringen av blodet skjer, slik at avfallsstoffer blir skilt ut fra blodet. |
| Glukagon | Hormon som produseres i alfaceller i de Langerhanske celleøyer i bukspyttkjertelen, og skilles ut i blodet. Glukagon øker blodsukkernivået i blodet, og har dermed motsatt virkning av insulin. |
| Glukokortikoider (glukokortikosteroider) | Steroidhormoner som har betennelsesdempende effekt og effekt på karbohydrat-, protein og fettomsetningen. Brukes i behandlingen av en rekke sykdommer. Kortisol er det viktigste glukokortikoidet som finnes naturlig i kroppen. |
| Glykogen | Karbohydrat som består av kjeder av glukose, finnes blant annet i lever- og muskelceller. |
| Gonade | Fellesbetegnelse på kvinnelig og mannlig kjønnskjertel (reproduksjonskjertel), dvs. eggstokk og testikkel. |
| Gonadotropiner | Overordnede kjønnshormoner som produseres i hypofysen og som stimulerer kjønnskjertlene, gonadene, til å produsere kjønnshormoner. Gonadotropine hormoner er for eksempel follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). |
| Gorlin syndrom | En arvelig betinget sykdomstilstand som kan berøre flere organsystemer. Syndromet kjennetegnes ved at personen har økt risiko for tidlig utvikling av enkelte svulstformer. Også kjent som Basal Cell Nevus syndrom. |
| Graft | Transplantat. Vev eller organ som overføres fra en plass til et annet (transplantasjon) for å erstatte et skadet eller defekt organ. |
| Granulocytt | En type leukocytt (hvit blodcelle). Det finnes tre undertyper av granulocytter: nøytrofile, eosinofile og basofile. De nøytrofile er i overtall, og samtidig utgjør de størsteparten av de sirkulerende hvite blodlegemene. |
| Granulom | Godartet knuteformet ansamling av betennelsesceller og bindevev. Oppstår oftest som følge av kronisk betennelsestilstand. |
| Granulosacelletumor | Sjelden svulst i eggstokk. Svulsten kan gi tidlig kjønnsmodning hos unge jenter og blødningsforstyrrelser fra livmoren etter pubertet. |
| Grovnålsbiopsi/pistolbiopsi | Teknikk for å hente ut tynne vevssylindere (vevsprøver/biopsier) for mikroskopisk undersøkelse. |
| Gruppe 1 | En av oppgavene til IARC, er at eksperter gjennomgår forskning for å vurdere hva som kan ha sammenheng med kreft. Dette klassifiseres i fem ulike grupper. Når det er tilstrekkelig med studier som påviser at et stoff eller en eksponering for noe er sikkert kreftfremkallende for mennesker, klassifiseres det i gruppe 1. |
| GTV (Gross Tumor Volume) | Identifisert svulst |
| Gulsott/ikterus | Gulfarging av hud, slimhinner og øyeepler på grunn av opphopning av gallefargestoffet bilirubin i blodet. Bilirubin er et nedbrytningsprodukt fra røde blodceller. Kan skyldes unormal økt nedbrytning av røde blodceller, leversvikt eller hindring i avløpet i gallegangene. |
| Gy | Måleenhet for stråledose som absorberes i vev, for eksempel strålebehandling. 1 Gy=1 joule/kg. |
| Gynekologi | Læren om de kvinnelige underlivsorganer og sykdommer i dem. |
| Gynekologisk undersøkelse | Undersøkelse og inspeksjon av kjønnsorganene hos en kvinne. Legen undersøker de ytre kjønnsorganene og kjenner på livmoren og eggstokkene med to fingre innvendig i skjeden og den andre hånden på magen. Skjedens innside og livmormunnen inspiseres ved hjelp av et spekulum. Spekelet holder skjedeveggene fra hverandre, for bedre innsyn. Noen ganger gjøres også samtidig ultralydundersøkelse av livmor og eggstokk. |
| Gyrus | (flertall = gyri) Områder i hjernebarken som ses som folder eller forhøyninger, og omkranses av dype furer (sulci). |
| Halsmandel | Ansamling av lymfatisk vev rundt hele svelgområdet, kledd med munnslimhinne |
| Hamartom | Godartet knute eller svulst som likner normalt vev. Vokser i samme tempo som normalt vev, men som en uorganisert masse. Kan oppstå flere plasser i kroppen. |
| Hartmanns operasjon | Kirurgisk fjerning av en del av tykktarmen med anleggelse av kolostomi (utlagt tarm). |
| HCC - hepatocellulært karsinom | Ondartet svulst utgått fra leverceller. |
| Helicobacter pylori | Bakterie som er motstandsdyktig overfor den sure magesaften og en medvirkende årsak til magesårsykdom. |
| Hemangiom | Godartet svulst som utgår fra blodkar. |
| Hematemese | Oppkast av blod |
| Hematogen | Som stammer fra blodet. |
| Hematokrit | Et mål som angir hvor stor del av blodets volum som består av røde blodceller. |
| Hematom | Blodansamling i vev eller et kroppsorgan |
| Hemoglobin | Fargestoffet i de røde blodcellene. Et protein som binder oksygen og er ansvarlig for blodets oksygentransport fra lungene til kroppens ulike vev. Ved å bestemme innholdet av hemoglobin i blod kan man påvise blodmangel. |
| Hemostase | Stans av blødning |
| Hepatitt | Betennelse i leveren |
| Hepatittvirus | Hepatotrofe virus, det vil si virus som har større tilbøyelighet til å infisere leveren enn noen annen del av kroppen. Det er fem forskjellige hepatittvirus, hver oppkalt etter de fem første bokstavene i alfabetet. |
| Hepatoblastom | Ondartet leversvulst hos barn, utviklet fra føtalt vev |
| Hepatocellulært karsinom | Leverkreft utgått fra leverceller (hepatocytter) |
| Her2 | Protein som fungerer som mottaker for vekstfaktor og gir ekstra hissig vekst hos noen brystkreftsvulster. |
| Heterogen | Ulikeartet, uensartet |
| Hilus | Port, inngang. Stedet på et organ hvor utførselsganger, nerver samt blod- og lymfeårer passerer. |
| Histamin | Hormon som regulerer blodtilstrømning til ytre blodkar og befordrer utsondring av magesaft |
| Histologi | Læren om vevenes finere oppbygging og sammensetning, det vil si den mikroskopiske anatomien. |
| Histopatologi | Læren om sykelige forandringer i vevene |
| HIV-infeksjon | Kronisk infeksjon som forårsakes av humant immunsviktvirus (hiv) og etter hvert fører til immunsviktsyndrom (aids). I en slik tilstand har pasientens infeksjonsforsvar sviktet, det vil si at kroppen ikke lenger er motstandsdyktig mot infeksjoner. |
| Hjerne- og ryggmargsvæske | Cerebrospinalvæske. Væske som fyller hulrommene i hjernen (ventrikler), rommet mellom spindelvevshinnen og årehinnen (subarakniodalrommet) og rommet omkring ryggmargen. I vanlig medisinsk tale brukes ofte bare begrepet spinalvæske. |
| Hjernekreft | Hjernekreft er svulster i hjernen (intrakraniale svulster). Det finnes mange ulike typer hjernesvulster og symptomene er vidt forskjellig avhengig av hvor svulsten oppstår, type og veksthastighet. |
| HNPCC | Arvelig ikke-polyppøs kreftform som oppstår i tykk- endetarm. Denne kreftformen oppstår ikke bare i enkelte celler i tarmveggen men også i urinveiene eggstokkene og bukspyttkjertelen. |
| Hodgkin lymfom | Hodgkin lymfom (lymfekreft/malignt lymfom) er kreftsykdom utviklet fra celler i lymfesystemet og kan oppstå overalt i kroppen. Det karakteristiske ved Hodgkin lymfom er Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler omgitt av betennelsesceller. |
| Hormonrefraktær | Refraktær = upåvirkelig. Brukes i forbindelse med medisinsk behandling når hormonavhengig kreft er ufølsom for antihormonbehandling. |
| Hormonreseptorpositive svulster | Svulster som er avhengige av hormoner for å utvikle seg. Eks: svulster i bryst og livmor som er avhengig av østrogen. |
| HPV (Humant papillomavirus) | Et virus som fremkaller kjønnsvorter i de ytre kjønnsorganene eller omkring endetarmsåpningen. HPV kan være forstadiet til kreft. |
| Hudkreft | Hudkreft (non-melanom) er ondartet svulst i huden. De to vanligste formene for non-melanom er basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom. Begge typene er sterkt assosiert med soleksponering. |
| Humane leukocyttantigener (HLA) | HLA-molekyler i cellene har i oppgave å binde og transportere peptider til celleoverflaten, slik at T-celler (forsvarsceller) kan identifisere og eventuelt ødelegge fremmede proteiner. Ulike individer kan ha forskjellige HLA-typer. Ved transplantasjoner mellom forskjellige individer er det viktig at T-cellene gjenkjenner stoffene. Ved individer med ulike HLA-typer vil ikke T-cellene hos mottaker gjenkjenne HLA-molekylene til giver, og det framkalles en avstøtningsreaksjon. |
| Humant koriongonadotropin (hCG) | Et hormon som opptrer ved graviditet. Kan påvises i urin allerede 8-10 dager etter uteblitt menstruasjon. Dette hormonet kan være forhøyet hos pasienter med testikkelkreft. |
| Hyalinisering | Nedbrytning av celler eller vev til en glassaktig substans. |
| Hydrocefalus | Vannhode. Utspiling av de naturlige hulrommene i hjernen (hjerneventriklene) på grunn av en sykelig opphopning av hjernevæske (cerebrospinalvæske), når det foreligger vansker med sirkulasjon og/eller oppsugningen av hjernevæske. Dette kan føre til forhøyet trykk i hjernen. Årsaken kan komme sekundært til annen sykdom i hjernen (aneurismeblødning, hjerneblødning eller hjernesvulst) eller kan oppstå uten kjent årsak. |
| Hydroksyurea | Cellegift som virker ved å hemme DNA-syntesen. Har effekt på flere krefttyper, men spesielt på celler fra benmargen, og brukes blant annet ved kronisk myelogen leukemi. |
| Hydronefrose | Vann-nyre; økt ansamling av urin i nyrevev og nyrebekken på grunn av at urinavløpet er hindret |
| Hydroureter | Utvidelse av urinledere på grunn av avløpshinder |
| Hyperemi | Økning av blodmengde i et vev eller organ |
| Hyperkeratose | Uvanlig fortykkelse av hornlaget (hudens øverste lag). |
| Hyperkromi | Økt fargedannelse, for eksempel hos de røde blodcellene. |
| Hyperplasi | Overutvikling av (del av) et organ; antall celler øker |
| Hyperplastisk | Forstørret på grunn av cellenydannelse; celle og vevsnydannende |
| Hypertrofi | Forstørrelse av et vev ved at de enkelte cellenes størrelse øker; cellenes antall øker ikke |
| Hypertyreose | Unormalt stor hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen. Fører til høyt stoffskifte, det vil si at kroppen går på "høygir". |
| Hypofraksjonert strålebehandling | Strålebehandling hvor man gir høyere stråledoser og færre fraksjoner |
| Hypofyseadenom | Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen (hjernevedhenget). Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse. |
| Hypofysen | Det nedre hjernevedhenget. Hormonproduserende kjertel festet til underdelen av hjernen (hypotalamus), på størrelse med en ert. |
| Hypofysesvikt | Nedsatt eller manglende hormonproduksjon i hypofysen, som kan skyldes svulst i eller nær hypofysen, skade på grunn av kirurgi eller strålebehandling, blødning og annet. Symptomer kan være forskjellig ut i fra hvilke hormonkjertler som er rammet. Eks: tretthet, impotens, dvergvekst. Behandles med hormontilskudd. |
| Hypospadi | Misdanning ved penis, slik at urinrøret munner ut på undersiden av penis |
| Hypotalamus | Nervesenter i hjernen midt mellom de to hjernehalvdelene på undersiden av hjernen. Fungerer som et 'overordnet' kontrollsenter, som har innflytelse på en rekke livsviktige funksjoner i kroppen, som regulering av kroppstemperatur, væskebalanse, hormonregulering og annet. |
| Hypotyreose | Unormalt lav hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen. Fører til lavt stoffskifte, det vil si at kroppen går på "lavgir". |
| Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) | HMAS består i at pasienten gjennomgår kraftig cellegiftbehandling, eventuelt i kombinasjon med helkroppsbestråling for å fjerne alle kreftceller. Behandlingen medfører livstruende tap av friske bloddannende stamceller. Man må derfor høste stamceller fra pasientens blod/benmarg før behandlingsstart. Stamcellene føres så tilbake til pasienten etter høydosebehandlingen. |
| Hånd- og fotsyndrom (PPE) | Bivirkning etter enkelte typer cellegiftbehandling. Gir utslett (rødhet, ømhet, hovenhet, flassing, blemmer) i håndflater og på fotsåler. Bruk av kjølehansker eller -sokker under behandling kan minske risikoen for dette. |
| IHCC - intrahepatisk kolangiokarsinom | Ondartet svulst utgått fra gallegangesepitel i lever. |
| Ileus (tarmslyng) | Alvorlig tilstand der passasjen av tarminnhold gjennom tarmkanalen stopper opp. Det skilles hovedsaklig mellom mekanisk ileus, der tilstanden skyldes sykelige tilstander i tarmen eller dens omgivelser, og paralytisk ileus, der tilstanden skyldes at tarmmuskulaturen er lammet. Mekanisk ileus kan skyldes blant annet svulster, sammenvoksninger (adheranser) og annet som blokkerer tarmen. Den vanligste årsaken til paralytisk ileus er nylig gjennomgått bukoperasjon (og er da som oftest midlertidig), men det kan også oppstå ved akutt sykdom i eller utenfor tarmen, som fører til lammelse av tarmmuskulaturen. |
| Imatinib | Imatinib er et legemiddel som brukes til å behandle visse krefttyper. Imatinib er skreddersydd for å hemme et spesielt enzym som er karakteristisk for en bestemt kreftcelle i stedet for å hemme og drepe alle typer celler som deler seg hurtig. Enzymet tyrosinkinase bindes og hemmes av imatinib, og forhindrer dermed aktivitet og spredning. |
| Immuncytokjemisk undersøkelse | Diagnostisk metode til å påvise stoffer (oftest proteiner) i ulike deler av cellene i en celleprøve, ved hjelp av spesifikke antistoffer. Brukes som supplement til vanlig mikroskopisk undersøkelse, for blant annet å sikre diagnosen. |
| Immunfluorescens | Dette er en metode for å studere forekomsten av visse (blod)proteiner i celler eller vev. Det anvendes spesifikke antistoff mot de aktuelle stoffene, og binder til antistoffene en substans som kan identifiseres ved hjelp av ultrafiolett lys. |
| Immunglobulin (Ig) | Proteiner i blodet som virker som antistoffer (viktig for infeksjonsforsvaret), som blir produsert i lymfeknuter, milt og benmarg. |
| Immunhistokjemi | Metode til å påvise stoffer (oftest proteiner) i ulike deler av cellene i et vevsnitt, ved hjelp av spesifikke antistoffer. Brukes som supplement til vanlig mikroskopisk undersøkelse (histologisk eller cytologisk), for blant annet å sikre typebestemmelse av kreftsvulst. |
| Immunogen | Fremmed substans som kan stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer eller aktiverte T-lymfocytter, og som kan reagere spesifikt med disse antistoffene eller T-lymfocyttene. |
| Immunologi | Læren om immuniteten (kroppens forsvarsmekanismer) og de fysiologiske mekanismene som ligger til grunn for den. Klinisk immunologi omfatter spesielt mekanismene bak sykdommer i immunapparatet, deres diagnostikk og behandling. |
| Immunologisk reaksjon | Kroppens reaksjon på stoffer som oppfattes som fremmed (antigen). Immunsystemet (kroppens forsvarssystem) stimuleres til å produsere antistoffer eller aktivere T-lymfocytter for å bekjempe det fremmede stoffet. |
| Immunsuppresjon | Demping av infeksjonsforsvaret (immunapparatet) |
| Immunterapi | Fellesbetegnelse på behandlingsmetoder som hemmer (immunsuppresjon) eller forsterker (immunisering) infeksjonsforsvaret. |
| Implantasjon | Et fremmed, vevsvennlig materiale settes inn i et organ for å rekonstruere organet eller forbedre funksjon eller utseende. |
| Implantasjonsmetastaser | Datterceller fra kreftsvulst som har spredd seg ved innplanting i forbindelse med for eksempel nålestikk eller operasjon. |
| Imprint | Preparat for mikroskopisk undersøkelse som fremstilles ved at man trykker for eksempel en snittflate av en lymfeknute mot et objektglass og fikserer og farger de celler som har festet seg på glasset. |
| In vitro | I glass eller prøverør |
| Indikasjon | Omstendighet som motiverer eller er årsak til (indikerer) visse tiltak. |
| Infertilitet | Ufrivillig barnløshet eller befruktningsudyktighet. |
| Infiltrat | Unormal, fast oppfylling i et vev. Stoff som har trengt inn i et organ eller vev. |
| Infiltrere | Trenge inn. Gjennomtrenge. |
| Inflammasjon | Betennelse |
| Inflammatorisk karsinom | En type svulst som imiterer en betennelsestilstand, som rødhet og ømhet i affisert organ. |
| Inguinal | Som hører til eller har med lysken å gjøre |
| Inhibin | Signalprotein som produseres i de kvinnelige kjønnsorganene hvor det hindrer/nedregulerer eggproduksjon. |
| Inkontinens | Ufrivillig vannlating/avføring |
| Inoperabel | Som ikke kan opereres, umulig å helbrede ved operasjon, eller pasienten er for dårlig til å kunne opereres. |
| INR | INR-verdien i blodet sier hvor mye blodlevringstiden hos personen er i forhold til det som er normalt. Svaret oppgis i en skala, INR (international normalized ratio). Målinger kan gjøres blant annet for å undersøke et medikaments evne til å fortynne blodet. Høy INR kan også indikere dårlig leverfunksjon. |
| Insidens | Antall nye tilfeller av en sykdom dividert med befolkningstallet |
| Insuffisient | Utilstrekkelig, ufullstendig |
| Insulin | Hormon som produseres i betaceller i de Langerhanske celleøyer i bukspyttkjertelen, og skilles ut i blodet. Insulin regulerer blant annet blodsukker ved å gjøre cellene i stand til å ta opp glukose slik at blodsukkernivået i blodet stabiliseres. Høyt blodsukker over lang tid er skadelig for kroppen. Insulin tilføres ved mangel på insulin eller mangelfullt opptak av insulin ved diabetes. |
| Insulinom (insulom) | Vanligvis godartet svulst, som utgår fra celler i Langerhanske øyer i bukspyttkjertel. Cellene i insulinomene likner de cellene som vanligvis produserer hormonet insulin. Insulinomene har også evnen til å produsere insulin, og gir overproduksjon av insulin og lavt blodsukker (hypoglykemi). |
| Interferon | Et protein som dannes i celler så snart de blir infisert av et virus, og som søker å hindre viruset i å spre seg, og hindrer påvirkning av andre virusarter.
Interferon brukes også som behandling. Medikamentet har en rekke forskjellige virkninger, og har blitt brukt i behandling av forskjellige sykdommer. Har vist effekt i kreftbehandling med blant annet hemming av kreftcellers celledeling. |
| Interkostal | Som ligger mellom ribbeina |
| Intermediær | Mellomliggende, som ligger i midten. |
| Interstitiell strålebehandling | Kreftbehandling hvor radioaktive nåler eller tråder føres inn i selve kreftsvulstvevet etter et nøye planlagt mønster og tidsskjema. |
| Intervensjonsradiologi | Metode hvor man ved hjelp av røntgengjennomlysning, ultralyd, CT, MR eller andre former for radiologisk gjennomlysning styrer nåler eller katetre til et sykelig område i kroppen for å behandle eller ta vevsprøver lokalt (biopsi). |
| Intestinal | Som hører til eller har med tarmene eller andre innvoller å gjøre |
| Intraduktal | Som har sammenheng med kjertelganger |
| Intraklavikulær | Nedenfor kragebenet |
| In-transit-metastaser | Spredningssvulster fra en kreftsvulst via lymfeårer, mer enn 2 cm fra modersvulsten, men innenfor området til regionale (nærliggende) lymfeknuter. |
| Intraperitoneal | - som ligger innenfor bukhinnen. |
| Intratekal | Inn(e) i ryggmargens subaraknoidalrom. Rommet mellom spindelvevshinnen (araknoidea) og årehinnen (pia mater), som omkranser hjerne og ryggmarg og er fylt med hjerne- og ryggmargsvæske (cerebrospinalvæske). |
| Intravenøst | Få medisin eller næring inn i en blodåre (vene). |
| Intubasjon (Intubering) | Det å føre inn et rør i en kanal i kroppen, oftest gjennom svelget og strupehodet ned i luftrøret ved narkose eller dyp bevisstløshet, for at luftveiene skal holdes åpne. |
| Invasiv | Som sprer seg til og vokser gjennom omgivende vev (om ondartede svulster) |
| Invasiv teknikk | Som innebærer at noe føres inn i kroppen, eksempel vevsprøvetaking med nål (biopsi) |
| Invertert | Omvendt, vrengt, inntrukket |
| Ioniserende stråling | Fellesbetegnelse på elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling som direkte eller indirekte forårsaker dannelsen av ioner. |
| Ipsilateral | Som gjelder samme side av kroppen |
| Iridium | Et platinalignende metallisk grunnstoff. Symbol Ir |
| Isolert ekstremitetsinfusjon (ILI) | Behandlingsform ved kreft i ekstremiteter, der armen eller benets blodsirkulasjon blir atskilt fra resten av kroppen ved en tourniquet (avsnøring av blodforsyning). Cellegift kan dermed gis til den berørte ekstremiteten med høy dose,slik at kreftceller dør, mens resten av kroppen ikke blir berørt av bivirkningene ved cellegiften. En mindre invasiv behandlingsform enn isolert ekstremitetsperfusjon (ILP). |
| Isolert ekstremitetsperfusjon (ILP) | Behandlingsform ved kreft i ekstremiteter, hvor man isolerer blodsirkulasjonen i armen eller beinet med en tourniquet (avsnøring av blodforsyning), og gir lokal cellegiftbehandling ved hjelp av en hjerte- og lungemaskin via et kirurgisk inngrep. Slik kan man gi mange ganger større doser for å drepe en kreftsvulst, enn det som er mulig ved medisinsk behandling som påvirker hele kroppen. |
| Isotop | Variant av et grunnstoff. To eller flere grunnstoffer som har samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner i kjernen, sies å være ulike isotoper av et grunnstoff. |
| ITV (Internal Target Volume) | Identifisert svulst (GTV) + omkringliggende vev hvor det kan være mikroskopisk spredning (CTV) + en indre
margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV |
| Jejunum | Midterste del av tynntarmen |
| Jod (I) | Grunnstoff. Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å produsere tyroksin og trijodtyronin. Hos mennesker fører jodmangel til struma, forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Hos små barn kan jodmangel føre til mental utviklingshemming. Siden skjoldbruskkjertelen er det organet som først og fremst tiltrekker seg jod i kroppen, brukes jod under diagnostikk og behandling (radioaktivt jod) av skjoldbruskkjertelkreft. |
| Kalsitonin | Hormon som produseres i c-cellene i skjoldbruskkjertelen, som regulerer kalsium. |
| Kalsium (Ca 2+) | Kjemisk grunnstoff, som spiller en nøkkelrolle i en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, og er i tillegg en svært viktig bestanddel av beinvenet. Skjoldbruskkjertel (kalsitonin) og biskjoldbruskkjertel (biskjoldbruskkjertelhormon) regulererer nivået av kalsium i blodet. |
| Kapillært hemangioblastom | Godartet blodkarsvulst som oppstår oftest i bakre skallegrop, hjernestammen og ryggmargen. Flere svulster er ikke sjelden. |
| Kaposis sarkom | Svulst som utgår fra blod- eller lymfekar i huden hos pasienter med redusert infeksjonsforsvar. Utløses sannsynligvis av et herpesvirus. |
| Karboplatin | Cellegift som brukes for å behandle ulike typer kreft. Basert på platinaforbindelser (platina: metallisk grunnstoff). |
| Kardiomyopati | Tilstand som skyldes sykelige forandringer i selve hjertemuskelen. |
| Kardiotoksisitet | Hjertetoksisitet, skader på hjertet ved for eksempel cellegiftbehandling. |
| Karina | Stedet hvor luftrøret deles i de to hovedbronkiene |
| Karpaltunnelsyndrom (Canalis carpi syndrom) | Tilstand der en av underarmens store nerver (nervus medianus) utsettes for langvarig trykk ved sin passasje ut i hånden forbi håndleddet, noe som gir smerter i hånd og underarm, følelsesnedsettelse i tommel, peke- og langfinger samt nedsatt kraft. |
| Karsinogen | Kreftfremkallende. |
| Karsinoid | En svulst med utgangspunkt i de endokrine cellene som normalt finnes blant annet under tarmepitelet, men også andre steder. |
| Karsinom | Ondartet svulst i epitelvev, det vil si i hud, slimhinner eller i kjertler. |
| Karsinom in situ | Et tidlig stadium i kreftsykdom. Kreft på sitt opprinnelige sted og som ikke har spredd seg. |
| Karsinomatose | Diffus og omfattende spredning av kreft til ett eller flere organsystemer, for eksempel til lunger eller til bukhulen. |
| Karsinosarkom | Blandingssvulst - kreftceller utviklet fra både epitelceller og bindevevsceller. Oppstår særlig som en spesielt ondartet, sjelden svulst i livmorslimhinnen. |
| Karyotype | Beskrivelse av antallet og utseendet på kromosomene hos et individ. |
| Kateter | Betegnelse på ulike typer rør/sonder som er kunstig laget i vevsvennlige gummi- eller plastmaterialer (silikon og annet), som kan føres inn i kroppen. Brukes ved undersøkelser eller behandling for å tappe væske eller tilføre væske. Kateter kan for eksempel brukes til å tømme blæren for urin og gi væske gjennom en blodåre (venekateter). |
| Kateterisering | Uttømming av urin ved hjelp av et plastrør (kateter). |
| Kavitet | Hulrom |
| Keratin | Et fiberaktig og motstandsdyktig protein
|
| Ki-67 | Proteinet Ki-67 påvises ved en immunhistokjemisk undersøkelse av svulsten og angir hvor stor prosentandel av cellene som er i ferd med å dele seg. Jo flere celler i delingsfase, desto mer ondartet er svulsten. Når Ki-67 er 5 % vil 5 % av cellene i svulsten være i delingsfase. |
| Kjempekondylom | Buschke Löwensteins tumor. Meget sjelden form for tumor. Opptrer som store svulster i området mellom endetarmsåpningen og kjønnsorganene. |
| Kjertelepitel | Celler som er spesielt bygd for utskillelse av væske (sekresjon) |
| Kjønnskromosomer | De kromosomer som bestemmer individets kjønn |
| Klarcellet | Cellene er fylt av glykogen (stivelse) og ser klare ut under mikroskop. |
| Klinikk | En sykdoms symptomer og forløp. |
| Klinisk | Omhandler det som er direkte rettet mot pasienten, for eksempel når en lege observerer eller samhandler med en pasient. Det som foregår i klinikk, for eksempel en avdeling på et sykehus. |
| Klinisk undersøkelse | Praktisk medisinsk undersøkelse der legen ser på, lytter på, kjenner på og snakker med pasienten som en del av utredning eller behandling. |
| Klon | En celle eller gruppe av celler (eller organisme) som utgår fra en og samme celle, og er genotypisk (genmessig) og fenotypisk (utseendemessig) identisk med opprinnelsescellen. |
| Klonale myeloproliferative sykdommer | Samlebetegnelse på sykdommer i benmargen med unormal klonal cellevekst i en eller flere av de bloddannende cellerekkene, som får antall blodceller til å øke. Tilstandene er nært beslektet med hverandre, overgangsformer forekommer hyppig og ikke sjelden omdanner sykdommen seg. Kronisk myelogen leukemi regnes til denne gruppen. |
| Klyster | Klystér/klyks er innføring av væske gjennom endetarmen for å rense tykktarmen for avføring. |
| Knutestruma | Sykdom i skjoldbruskkjertelen som viser seg som en kul/hevelse på halsen. Struma kan dreie seg om en enkelt eller flere knuter. Pasienten kan få høyt stoffskifte (hypertyreose) som følge av at noen knuter skiller ut for mye skjoldbruskkjertelhormoner (autonome knuter). |
| Kognitiv | Det som har med forstanden (tenkning og evne til å tilegne seg kunnskap) å gjøre. |
| Koilocytt | En plateepitelcelle som har gjennomgått forandringer i strukturen på grunn av infeksjon av humant papillomavirus (HPV). |
| Kolangiokarsinom | Kreftform som utgår fra ekstra- og intrahepatiske galleganger (i og utenfor leveren). |
| Koloskopi | Koloskopi er en undersøkelse av endetarm, tykktarm og nederste del av tynntarm. Undersøkelsen utføres ved hjelp av et koloskop, som er en bøyelig slange som føres inn i tarmen. Tarmens innside kan dermed inspiseres og bildene overføres til en monitor/dataskjerm. |
| Kolposkopi | Undersøkelse av slimhinnene i skjeden og livmormunnen ved hjelp av et optisk instrument, kolposkop. |
| Komorbiditet | Samsykelighet. Forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person. |
| Komplett remisjon | Fullstendig tilbakegang av alle synlige tumorforandringer. |
| Kondrosarkom | Kondrosarkom er ondartet svulst i benvev og består av bruskdannende kreftceller. |
| Kondylomer | Kjønnsvorter. Kjønnssykdom med vorter på kjønnsorganer og i endetarmsområdet, som skyldes humant papillomavirus. |
| Konisering | Kirurgisk inngrep der en koneformet (som et kremmerhus) vevsbit tas ut fra livmorhalsen. Området der vevsbiten tas fra (transformasjonssonen) er det området de fleste forstadiene til livmorhalskreft oppstår. |
| Konkomitant | Når to eller flere behandlinger gis samtidig |
| Konsolidering | Konsoliderende behandling er behandling som gis etter innledende kreftbehandling (induksjonsbehandling), som skal bidra til å befeste den virkningen som er oppnådd og ytterligere redusere antall kreftceller, og derigjennom forbedre sannsynligheten for en varig tilbakegang av sykdom (varig komplett remisjon). |
| Kontaminere | Blande sammen, smitte, forurense
|
| Kontraindikasjon | Forhold som taler imot bruk av en viss behandling eller medisin |
| Kontraindikasjon | Forhold som taler imot en bestemt operasjon eller annen behandling. |
| Kontraktur | Feilstilling av et organ som følge av arrdannelser eller forkortning av muskler |
| Kontralateral | Som gjelder motsatt side av kroppen |
| Kordom | En type sarkom, sjelden kreftsvulst utviklet fra bindevev eller skjelett |
| Koriokarsinom | Ondartet svulst som utgår fra korion, den ytre fosterhinne. |
| Kraniofaryngeom | Svulst utgående fra rester av hypofysegangen (mellom hjernen og hypofysen). Vokser vanligvis lokalt, men kan gi skade på hypofysefunksjonen og på synsnerven på grunn av trykk fra svulsten. Vanligst hos barn og ungdom. |
| Kreatinin | Nyrefunksjonsprøve; nedbrytningsstoff som måles i blod |
| Kreatinin | Nedbrytningsprodukt av proteinet kreatin som utskilles via nyrene. Når kreatinin i blodet måles er det for å se nyrenes evne til å rense blodet for kreatinin, og dermed hvor god nyrefunksjonen er. |
| Kreft i magesekk | Magesekkreft (ventrikkelcancer), er en ondartet svulst i magesekken. |
| Kribiform | Perforert med små hull som en sil. Refererer til utseende på en svulst sett under mikroskop, der svulsten ser ut til å ha åpne områder eller hull. |
| Kromofobe celler | Termen refererer til celler som ikke opptar farge og derfor fremstår som bleke under mikroskop (ved histologisk undersøkelse). Refererer også til en undertype av nyrecellekarsinom. |
| Kromosom | Bærer av arveanleggene inne i hver celle |
| Kronisk lymfatisk leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Kronisk vil si at sykdommen utvikler seg sakte over en lengre tidsperiode. Lymfogen refererer til ukontrollert vekst av lymfocytter med moden fenotype, det vil si med utseendemessig likhet til modne (normale) lymfocytter. |
| Kronisk myelogen leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Kronisk vil si at sykdommen utvikler seg sakte over en lengre tidsperiode. Myelogen refererer til ukontrollert vekst av myeloide celler med likhet til modne (normale) celler. |
| Kronisk myelogen leukemi - akselerert fase | Den fase av KML når antallet blaster og basofile granulocytter i blod og benmarg øker, og parallelt med det tiltar symptomene. Vanligvis en kortvarig overgangsfase mellom kronisk fase og blastfase. |
| Kronisk myelogen leukemi - blastfase | Den fase av KML hvor 30 % av cellene i blod eller benmarg er blaster (umodne blodceller). Disse vil fortrenge andre blodceller, og pasienter får symptomer på akutt leukemi. |
| Kronisk myelogen leukemi - kronisk fase | Den fase av KML når leukemiceller i blod og benmarg holder et stabilt lavt nivå, med lite symptomer på sykdom. |
| Kronisk sykdom | Sykdom som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende, i motsetning til akutt eller raskt forbigående sykdom. |
| Kryoablasjon | Kirurgisk teknikk som utnytter kulde eller nedkjøling for fjernelse av vev; frysekirurgi |
| Kryptorkisme (testikkelretensjon) | Misdannelse som består i at testiklene under utviklingen ikke er gått ned i pungen, men er stanset i bukhulen eller i lyskekanalen |
| Krøs | Krøset er en fettrik fold av bukhinnen som tarmene er festet til den bakre bukveggen med. |
| Laktatdehydrogenase (LD) | Enzym som finnes i nesten alle kroppens celler og inngår i nedbrytningen av glukose. Ved skader på cellene vil enzymer lekke ut og komme over i blodet, og konsentrasjonen av enzymet i blodet øker. |
| Lamina propria | Bindevevet under slimhinnen i fordøyelseskanalen. |
| Laparoskopi | Undersøkelse av bukhulens indre ved hjelp av et rørformet instrument, laparaskop, som stikkes inn gjennom bukveggen. |
| Laparoskopisk teknikk/kikkhullsmetode | Kirurgisk teknikk hvor man går inn gjennom huden og inn til buken via små hull med laparoskop (rørformet instrument med kamera) og kirurgiske instrumenter. Mer skånsomt enn åpen teknikk. |
| Laparotomi | Buksnitt, operasjonssnitt i bukveggen for å skaffe adgang til bukhulens organer. Uttrykket blir ofte brukt om operasjon utført gjennom et snitt gjennom bukveggen. |
| Lapp-plastikk | Kirurgisk teknikk som benyttes i rekonstruktiv kirurgi, der vevsområder taes ut fra ett område og flyttes til et annet. Vevsområder kan hentes lokalt eller fra et annet sted på kroppen. |
| Laryngektomi | Kirurgisk fjerning av hele strupehodet |
| Laryngoskop | Et apparat som man kan iaktta strupehodet innvendig med.
Instrumentet er som regel koblet til et kamera slik at bildet av strupen kan vises på en TV-skjerm og tas opp på video. Ved bruk av fleksibelt laryngoskop kan mindre operasjoner i strupen foretas. |
| Laservaporisering | Fjerning av vev med laser. Gjøres for å fjerne helt overflatiske celleforandringer i for eksempel kjønnsleppene, skjeden eller på livmorhalsen. |
| Lateral | Beliggende ut til siden, bort fra kroppens midtlinje |
| L-celler | Endokrine (hormonproduserende) celler i mage- og tarmkanalen som skiller ut metthetshormonene glukagonliknende peptid (GLP) og peptid YY (PYY). |
| Leiomyom | Godartet svulst som utgår fra glatt muskulatur |
| Leiomyosarkom | Ondartet svulst som ligner glatte muskelceller. |
| Lenalidomid | Lenalidomid (Revlimid®) er et legemiddel som har en krefthemmende effekt som har vist seg å virke godt ved benmargskreft. |
| Lentigo | Linseformet pigmentflekk på hud eller slimhinner. |
| Lesjon | Fellesbetegnelse på avgrenset skade på kroppen som eksempel ytre vold, svulst eller infeksjon. |
| Leukemi | Leukemi (blodkreft) kjennetegnes ved ukontrollert vekst av umodne hvite blodceller (leukocytter) i benmargen. |
| Leukocytose | Unormal økning av tallet på hvite blodceller i blodet. |
| Leukocytter | Hvite blodceller. |
| Leverhilus | Leverporten. Lat: Porta hepatis. Det stedet sentralt i leveren der den felles gallegangen, leverportvenen og leverarterien går inn i leveren. |
| Leverkreft | Leverkreft er svulster som oppstår primært i leveren. Den vanligste typen av kreft i leveren er hepatocellulært karsinom (HCC). Primær leverkreft må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. |
| LH | Luteiniserende hormon. |
| LHRH | Forkortelse for luteiniserende hormonfrigjørende hormon (eng: lutenizing hormone releasing hormone). Benyttes i behandling av prostatakreft for å begrense vekst og spredning av prostatakreft gjennom å hemme testosteronproduksjon. |
| Lichen sclerosus | En kronisk hudlidelse som særlig rammer huden i underlivet. Vanligere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen viser ofte hudforandringer som tynne, flekkvise, hvite partier. Kløe og svie er vanlig. Arrdannelser og sammenvoksninger kan forekomme. Termen 'Balanitis xerotica obliterans' brukes ofte ved forekomst i mannlige kjønnsorganer. |
| Lichenisering | Sykelig fortykning av huden, som også blir grovere enn normalt. |
| Li-Fraumeni syndrom | Svært sjelden, arvelig (autosomal dominant) medfødt disposisjon for ulike kreftsykdommer. Det vil si at personer med denne tilstanden har økt fare for å utvikle kreft, blant annet sarkom i ben- og bløtvev, leukemi, brystkreft og hjernesvulster på grunn av en medfødt mutasjon i tumorsupressorgenet p53. |
| Ligere | Binde sammen, knytte en tråd rundt. Tillukking av en blødende blodåre ved hjelp av en trådløkke som trekkes sammen omkring åren. |
| Linea dentata | Denne linjen ligger cirka 4-5 cm inn i analkanalen og er overgangssonen fra sylinderepitel i endetarm til plateepitel i analkanalen.
|
| Lipider | Fettstoffer; fellesbetegnelse for kolesterol og fettsyrer |
| Lipom | Fettsvulst |
| Lipomatøs | Som har sammenheng med fettsvulster eller fettknuter |
| Liposarkom | Ondartet svulst som utgår fra bindevev. Ligner fettceller. |
| Liposomalt doksorubicin | Cellegift som brukes ved forskjellige krefttyper. I liposomalt doksorubicin er molekyler av medikamentet innkapslet i fettpartikler (liposomer). Liposomene gjør at doksorubicinet forblir lengre i blodsystemet, slik at en større andel av cellegiften leveres til cellene, noe som gir færre bivirkninger på friskt vev. |
| Livmorhalskreft | Livmorhalskreft er kreft som utgår fra slimhinnen i livmorhalsen, som er den nedre delen av livmoren og forbinder skjede og livmor. |
| Livmorkreft | Livmorkreft er kreft som oppstår i selve livmorkroppen. |
| Lobektomi | Kirurgisk fjerning av en lapp fra et organ, for eksempel fra lungen |
| Lobulær | Som hører til eller har med en liten lapp å gjøre |
| Lobulært carcinoma in situ | Vekstforstyrrelse i endepartiene av kjertelvevet i en brystkjertel. Regnes som et forstadium til brystkreft. |
| Lobus | Lapp, en avgrenset del av et organ |
| Lokal tumorkontroll | Hindre tumorvekst utenfor opprinnelsesområdet. Begrep i strålebehandling (eng: local tumor control/LC). |
| Lokoregionalt | Lokoregionalt = lokalt og regionalt, det vil si i samme område eller nær det området hvor svulsten opprinnelig oppsto, i motsetning til fjernspredning. |
| Lumen | Hulrom i et organ, for eksempel blodkar, utførselsganger, tarmkanaler |
| Lungehilus | Lungeroten; inngangsport for bronkier, store blodkar, nerver m.m. inn til lungen. |
| Lungekreft | Lungekreft (cancer pulmonalis) er ondartet svulst som oppstår i lungene og/eller luftveier. |
| Lymfangiom | Godartet svulst som utgår fra lymfekar. |
| Lymfangiosarkom | Sarkom bygd opp av umodne lymfekar |
| Lymfatisk | Som gjelder lymfen og lymfekjertelsystemet |
| Lymfeknutestaging | Kirurgisk fjerning av synlige lymfeknuter, men ikke alt lymfatisk vev. Gjøres i diagnostisk hensikt. Lymfeknuter analyseres deretter under mikroskop for å se om det kan være spredning av kreft. |
| Lymfeknutetoalett/-disseksjon | Kirurgisk inngrep som utføres dersom det er spredning av kreftceller til lymfekjertler. Lymfeknuter inkludert fettvev i et område fjernes. |
| Lymfekreft | Lymfekreft er en samlebetegnelse på kreftsykdommer som er utviklet fra celler i lymfesystemet. Hovedtypene er Hodgkin lymfom og Non-Hodgkin lymfom. |
| Lymfocytt | En type leukocytt (hvit blodcelle). Lymfocytter spiller en helt avgjørende rolle i organismens immunreaksjoner; et sett av reaksjoner som beskytter mot infeksjoner, mot fremmede celler og vev og mot en del kroppsfremmede stoffer. Lymfocyttene utgjør cirka 1/3 av de hvite blodcellene i blodet, som er en viktig del av kroppens forsvarssystem. |
| Lymfoide (lymfatiske) organer/vev | Organer/vev som tilhører immunsystemet, som lymfeknuter, lymfeårer, milt, thymus (brisselen) og benmarg, og som spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner og kroppsfremmede celler/stoffer. |
| Lymfom | Fellesbetegnelse på kreftsykdommer utviklet fra celler i lymfesystemet, først og fremst lymfocytter. |
| Lymfopeni | Unormalt lavt antall lymfocytter i blodet. |
| Lymfoproliferative sykdommer | Sykdommer hvor lymfocytter (en type leukocytter = hvite blodceller) produseres i større grad enn det som er vanlig. Eksempler er ulike typer lymfom, kronisk og akutt lymfatisk leukemi, myelomatose, lymfoproliferativt syndrom med flere. |
| Lymfødem | Lymfestase, væskeansamling i et vev eller en ekstremitet på grunn av stans i det normale avløpet av lymfe. |
| Magesekkreft | Kreft i magesekken (ventrikkelcancer), er en ondartet svulst i magesekken. |
| Makroskopisk | Synlig for det blotte øyet. |
| Malign | Ondartet, først og fremst om svulstsykdommer |
| Malign fibrøst histiocytom MFH | Sjelden kreftsvulst som utvikles i bløtvev, bindevev eller skjelett |
| Malignt melanom | Malignt melanom (også kalt melanom eller føflekkreft) er en type hudkreft utgått fra melanocytter. Melanocytter er celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker. |
| Mammaria Interna | Brystkar |
| Mammografi | En røntgenundersøkelse av brystet til kvinner for å oppdage eventuelle svulster på et tidlig stadium, før de kan kjennes. Undersøkelsen benytter en spesiell teknikk, fremstiller tre-dimensjonale strukturer to-dimensjonalt.
|
| Mammografisk tetthet | Et begrep som sier noe om kjertelvevet som finnes i et bryst. Det er forholdet mellom fett, brystkjertler og vevet rundt som avgjør om brystene er mammografisk tette eller løse. Tette bryster har mye bindevev og lite fett.
|
| Mastektomi | Kirurgisk fjerning av en kvinnes brystkjertel |
| Medial | I midten, nærest midten. Som ligger inntil kroppens midtlinje. |
| Median | Den midterste verdien i et sortert datamateriale, det vil si at det er like mange observasjoner som har verdier over medianen som under medianen. Medianen foretrekkes fremfor gjennomsnitt når man ønsker å beskrive den sentrale tendensen i materialet og ikke gi ekstreme verdier stor vekt. |
| Mediastinale pleura | Den delen av lungesekken som dekker brystkassen i området mellom lungene (mediastinum) |
| Mediastinoskopi | Undersøkelse av mediastinum med et langt rørformet instrument, mediastinoskop |
| Mediastinum | Brystskilleveggen, rommet midt i brystkassen mellom lungene |
| Medulla | Den indre sentrale delen i enkelte organer med spesiell struktur (benmarg, binyremarg, ryggmarg osv) |
| Medulloblastom | En type udifferensiert (uutviklet) nevroepitelial svulst (PNET) i lillehjernen. Forekommer ofte hos barn. Kan gi spredningssvulster i for eksempel ryggmarg. |
| Medullær skjoldbruskkjertelkreft | Skjoldbruskkjertelkreft som utgår fra c-celler i skjoldbruskkjertelen, og utgjør 5-10 % av all skjoldbruskkjertelkreft. C-cellene ligger rundt follikelcellene i skjoldbruskkjertelen, og produserer hormonet kalsitonin. |
| Megakaryocytt | Stor celle i benmarg, som blodplatene (trombocyttene) dannes fra. Blodplatene er fragmenter av megakaryocyttene. |
| Melanin | Hudens brune pigment (fargestoff |
| Melanocytt | Celle som danner melanin. Melanin er hudens brune pigment (fargestoff). |
| Melanom | Melanom (også kalt malignt melanom eller føflekkreft) er en type hudkreft utgått fra melanocytter. Melanocytter er celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker. |
| Melena | Tjærefarget, illeluktende og seig avføring på grunn av blødning i øvre del av mage-tarm-kanalen. |
| Melfalan | Cellegift av alkylerende type, som ødelegger DNA-strukturen i kreftcellene. |
| Meningeom | Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet. I tidlig utvikling er den vanligvis enkel å fjerne med kirurgi. |
| Menoragi | Unormalt rikelig og langvarig menstruasjonsblødning |
| Menstruasjonssyklus | De periodiske forandringene i livmorslimhinnen og eggstokkene på grunn av hormonpåvirkning. Syklusen innebærer et samspill mellom hormoner som dannes i eggstokken og overordnede kjønnshormoner i hypofysen (liten hormonproduserende kjertel i hjernen) og hypothalamus (reguleringssenter i hjernen), når et egg modnes, løsner og transporteres til livmoren. |
| Mercelcellekarsinom | Utgår fra neuroendokrine celler i lærhud |
| Mesenkym | Embryonalt bindevev, fostervev som utgår fra det midtre av fosteranleggets tre kimblad (mesoderm), og som blir til blant annet bindevev mellom organene, til knokler, brusk, glatt muskulatur, blod, blod- og lymfekar. |
| Mesoteliom | Ondartet svulst utgått fra mesotel (serøse hinner), som kler overflaten i brysthulen, hjerteposen, bukhulen og mindre områder i kjønnsorganene. |
| Metabolisere | Omdanne gjennom stoffskiftet
|
| Metanefrisk Adenom | Svært sjelden, godartet svulst i nyren, hvor man i mikroskop kan se likhetstrekk med nefroblastom (Wilms tumor). |
| Metaplasi | Omdanning av ett vev til et annet, for eksempel fra plateepitel til sylinderepitel. Endringen kan være en del av normal modningsprosess eller forårsaket av en form for stimulus, for eksempel når vev utsettes for surt miljø. Når de opprinnelige cellene ikke er robuste nok til å tåle det nye miljøet, omformes de til en annen type som er bedre egnet for denne type miljø. |
| Metastasere | Spredning av kreftceller til områder utenfor svulsten. |
| Metformin | Legemiddel som senker blodsukkeret og brukes i behandlingen av diabetes type 2. |
| Metotreksat | Cellegift av antimetabolittype, som hemmer DNA-syntese og fører til celledød i kreftsvulster. Har også betennelsesdempende og immunsuppressiv (hemmer infeksjonsforsvar) effekt. |
| MGUS | Myelomatose kan forutgås av MGUS, monoclonal gammopathy of undetermined significance (MUB, M-komponent av usikker betydning). Ved MGUS/MUB gjøres funn av M-komponent hos person uten symptomer eller andre tegn på myelomatose. Risikoen for at MGUS/MUB skal utvikle seg til myelomatose er cirka 1 % per år. |
| Mikrobiologi | Læren om mikroorganismene; spesielt de som forårsaker sykdom |
| Mikroinvasjon | Det tidligste infiltrerende stadiet i utviklingen av en krefttype |
| Mikrometastase | Mikroskopisk (ikke-synlig) ansamling av kreftceller utenfor primærsvulsten, i tilgrensende lymfeknuter, i blodsystemet eller i andre organer. Noen mikrometastaser kan gi opphav til tilbakefall og spredning. |
| Mikroskopisk | Usynlig for det blotte øye |
| Mikrovaskulær kirurgi | Kirurgiske inngrep på små blodkar ved hjelp av mikroskopiteknikker. |
| Minimal restsykdom (MRD) ved leukemi | Ingen symptomer til sykdom hos pasienten, men leukemiceller påvises ved molekylærgenetiske undersøkelser. |
| Mitomycin C | Antibiotikum med cytostatisk virkning (cellegift). |
| Mitose | Celledeling |
| M-komponent | Monoklonalt immunglobulin (antistoff). Ved myelomatose øker produksjonen av dette antistoffet i blodet. |
| Modne, spesialiserte celler | En moden celle er en celle som har gjennomgått en trinnvis utvikling fra stamcelle (helt umoden celle) til en spesialisert celle. Modne, spesialiserte celler har spesifikke funksjoner i det organet/vevet de tilhører. |
| Mola | Sykelig forandring av det befruktede egg i livmoren. |
| Molekylærgenetiske undersøkelser | Genanalyse/DNA-analyse. Ulike metoder for å undersøke arvestoff (DNA) i cellekjerner, og derav identifisere genforandringer (mutasjoner) som kan være årsak til sykdom. |
| Monocytter | En gruppe hvite blodceller. Dannes, som alle blodceller, i benmargen, og blir i blodbanen omdannet til makrofager, som bryter ned bakterier og virus. |
| Monoklonal | Betegnelse på en gruppe celler som stammer fra samme morcelle og som er helt like. |
| Monoklonale antistoffer | Antistoffer som gjenkjenner spesifikke proteiner (antigener) på cellers overflate og binder seg til disse, slik at de hemmer celledeling og fremkaller celledød. For noen kreftformer er det framstilt antistoffer som binder seg til kreftcellene, og er derfor en del av målrettet medikamentell kreftbehandling. |
| Monoterapi | Legemiddelbehandling med bare et virksomt stoff |
| Morbiditet | Sykelighet. Sykdomsfrekvens. |
| Morbus Crohn | Kronisk tarmsykdom med ukjent årsak der det er betennelsesforandringer i deler av tynntarmen ofte med sår, arrdannelser og innsnevringer. |
| Morfologi | Læren om struktur, oppbygning og form på vev, organer og individer. |
| MPNST (Ondartet perifer nerveskjede tumor) | Form for kreft som utvikles fra bindevev. Ligner beskyttelsescellene utenpå nerver. Er stort sett svulst hos voksne. |
| MR (Magnettomografi) | Magnetisk resonanstomografi, bildediagnostisk undersøkelsesmetode av kroppens indre organer.Teknikken bygger på en kombinasjon av en sterk magnet, radiobølger og databehandling. Røntgenstråler anvendes ikke. |
| MRCP | Magnetresonans kolangio-pankreatikografi. Undersøkelse av lever, galleblære, galleganger, bukspyttkjertel og bukspyttkjertelgangen med magnetresonans-teknikk (MR), der det sjekkes for gallestein, tumor, infeksjon eller betennelse. |
| Mucinøs | Slimete. Brukes om kreftsvulster som utskiller slim i vevet. |
| MUGA scan (scintigrafi) | En undersøkelse av hjertets funksjon ved hjelp av radioaktive isotoper |
| Mukosa | Slimhinne |
| Multifokal | -focalis, med mange utgangspunkt (foci) |
| Multikinasehemmere | Medikamentell kreftbehandling. Hemmer av forskjellige kinaser (enzymer). Påvirker blant annet kreftsvulstens evne til celledeling og nydannelse av blodårer. |
| Multimodal behandling | Behandling som kombinerer flere enn en behandlingsmetode |
| Multippel endokrin neoplasi | MEN-syndrom, arvelige tilstander som disponerer for utvikling av både godartede og ondartede svulster i forskjellige hormonproduserende kjertelorganer. |
| Multislice teknikk | Bildeteknikk som kan innhente informasjon fra flere CT-maskiner, i det samme eller et annet plan, samtidig. |
| Munnhulekreft | Munnhulekreft er kreft i slimmhinnene i munnen, som tunge, tannkjøtt, gane og kinn. |
| Musculus serratur anterior | Den brede sagtaggede sagmuskelen (skulder) |
| Mutasjon | Varig, sprangvis forandring i genmaterialet (DNA) i cellekjernen. Kan inntreffe spontant eller skyldes ytre påvirkninger. |
| Myelodysplastisk syndrom | Fellesbetegnelse på en rekke forandringer i benmargen hvor blodproduksjonen ikke fungerer som normalt, og hvor overgang til ondartet sykdom kan oppstå. Det vil si at disse sykdommene kan representere et forstadium til leukemi. |
| Myeloide celler | Umodne blodceller som er forløpere til andre blodceller, deriblant røde blodceller. |
| Myelomatose | Myelomatose (benmargskreft) kjennetegnes av ukontrollert vekst av plasmacellene i benmargen. |
| Myelomcelle | Ondartet plasmacelle |
| Myelopati | Sykdom eller skade i ryggmargen som kan ha forskjellige årsaker, og der påvirkning på ryggmargen gjør at symptomer oppstår i området nedenfor det aktuelle området. Det kan dreie seg om gangvansker, styringsproblemer og nedsatt følelse i underekstremitetene. Vannlatnings-/avføringsproblemer kan også være tilstede. |
| Myom | Godartet muskelsvulst/muskelknute. Utgår oftest fra glatt muskulatur i livmoren. |
| Myometrium | Muskellaget i livmorveggen |
| Naturlig drepercelle (NK-celle) | Naturlige dreperceller (eng: natural killer cells) er lymfocytter (hvite blodceller/forsvarsceller) som er spesialisert for å drepe celler som kroppen oppfatter som fremmede/uønskede. De er i fremste rekke når det gjelder å bekjempe sykdom. De gir rask respons ved sykdom, og dreper fremmede celler ved å skille ut cytokiner som fremkaller programmert celledød. |
| Nefrostomi | Forbindelse mellom nyren (nyrebekkenet) og huden. Operativt laget urinavledning fra en nyre ved hjelp av et kateter. |
| Nekrose | Lokal celle- og/eller vevsdød |
| Neoadjuvant behandling | Supplerende behandling som gis i forkant av hovedbehandling ved kreft. Cellegift og stråling gis noen ganger neoadjuvant for å redusere svulsten, slik at den er mulig å fjerne med kirurgi. |
| Neoplasi | Vekstforstyrrelse. Nydannelse av vev/svulstdannelse. Vev som vokser uavhengig av kroppens normale reguleringsmekanismer. Kan være godartet eller ondartet. |
| Nervus phrenicus | Høyre og venstre mellomgulvsnerve. Kommer ut mellom nakkevirvlene og går via mediastimum til mellomgulvet. Affeksjon av disse nervene medfører helt eller delvis tap av musklenes evne til kontraksjon. |
| Nervus recurrens (nervus laryngicus inferior) | Den gren av 10. hjernenerve (nervus vagus) som innerverer de fleste av strupehodets muskler. Lammelse av denne nerven medfører svak stemme og heshet. |
| Nevralgi | Nervesmerter |
| Nevroblastom | Ondartet svulst utviklet fra primitive celler i det sympatiske nervesystemet. |
| Nevroektoderm | Det ytterste av fosterets tre kimblad (ektodermet) som nervesystemet utvikler seg fra |
| Nevroendokrine celler | Hormonproduserende celler |
| Nevroendokrine svulster | Nevroendokrine svulster (NET) er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. |
| Nevrofibrom | Godartet svulst som utgår fra nerver. I motsetning til schwannomer, kan nevrofibromer undergå transformasjon fra godartet til ondartet. |
| Nevrofibromatose type 1 | Også kalt von Recklinghausens sykdom. Arvelig (autosomal dominant) tilstand med godartede bindevevssvulster som skyldes genforandringer (mutasjoner) på kromosom 17. Viser seg som små, hvite (eller brune), myke svulster under huden. Symptomer avhenger av hvor det oppstår. Rammer hud, hjernenerver, ryggmarg og skjelett. |
| Nevrofibromatose type 2 | Arvelig medfødt (autosomal dominant) tilstand med godartede bindevevssvulster i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), som skyldes genforandringer på kromosom 22. |
| Nevrofibrosarkom | Malign perifer nerveskjedetumor, ondartet svulst som utgår fra bindevev |
| Nevrologi | Læren om nervesystemet og sykdommer i det |
| Nevronavigasjon | Visualisering av hjernen før eller under operasjon (CT/MR/ultralyd), for å lokalisere svulster og andre strukturer som ikke er synlige på hjernens overflate. Hensikten er å lettere kunne finne svulsten og å definere svulstens avgrensning bedre, for å kunne fjerne mest mulig av svulstvevet under operasjon. |
| Nevropati | Fellesbetegnelse på sykdommer i perifere nerver, som ofte medfører muskelsvinn og lammelser. |
| Nodulær | Har form av små knuter, småknollete. |
| Nomogram | Geometrisk bilde av ligninger eller formler der kurver eller punkter er bestemte tallverdier. |
| Non Hodgkin lymfom | Non-Hodgkin lymfom (NHL) er kreftsykdom utviklet fra celler i lymfesystemet og kan oppstå overalt i kroppen. NHL utgjør cirka 90 % av lymfomtilfellene og kan deles inn i 25 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. |
| Non-Hodgkin lymfom | Non-Hodgkin lymfom (NHL) er kreftsykdom utviklet fra celler i lymfesystemet og kan oppstå overalt i kroppen. NHL utgjør cirka 90 % av lymfomtilfellene og kan deles inn i 25 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. |
| Non-rhabdobløtvevssarkom | Non-rhabdo bløtvevssarkom er en gruppe med mange forskjellige sjeldne tumortyper med stor klinisk, histologisk og biologisk variasjon.
|
| NSE | Et protein (enzym) som normalt finnes i celler med opphav fra nevralrøret, brukes som tumormarkør, hos pasienter med småcellet lungekreft, nevroblastom og karsinoider. |
| Nukleol | Kjernelegeme |
| Nukleærmedisin | Fagområde innen medisin som omfatter behandling og diagnostikk ved hjelp av radioaktive isotoper, for eksempel 99Tc-merket fosfat. |
| Nyrekreft | Nyrekreft (cancer renis) er en ondartet svulst som oppstår i selve nyrevevet. |
| Nøytrofile granulocytter | Den hyppigst forekommende typen av hvite blodceller (leukocytter) i blodet. Ved bakterielle infeksjoner stiger vanligvis antall nøytrofile granulocytter i blodet. |
| Nøytropeni | En tilstand hvor antallet nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller) i blodet er lavere enn normalt. |
| Oksaliplatin | Platinabasert cellegift, som virker ved å skade DNA. Brukes i kombinasjon med andre cellegifter ved kreft i tykktarm og endetarm og andre krefttyper i mage- og tarmkanalen. |
| Oktreotid | Syntetisk somatostatinanalog (medikament med samme virkning som somatostatin) som hemmer frigjøringen av veksthormon og sekresjonen av en rekke hormoner i mage- og tarmkanalen. Hemmer også kontraksjoner i galleblæren og sekresjonen av bukspyttkjertelsaft. |
| Oligodendrogliom | Ondartede svulster som antas å utgå fra oligodendrocytter, en type gliaceller (nervestøtteceller) i hjernen. Svulstene karakteriseres av at de vokser inn i omgivende vev (er infiltrerende) og har en uskarp/utflytende (diffus) avgrensning. Svulstene er som regel lokalisert til de to storhjernehalvdelene. |
| Oligodentrogliom | En type gliom som har likhetstrekk med oligodendrocytter (en type gliaceller) i hjernen. |
| Oligometastaser | Fjernspredning i et begrenset antall områder av kroppen, hvor behandlingen kan gjøres lokalt, som kirurgisk fjerning eller strålebehandling av svulsten. |
| Omentet | Fettholdig bindevevsfold i bukhulen, kledd med bukhinne. Det skilles mellom det store omentet (omentum majus) og det lille omentet (omentum minus). |
| Onkocytom | En godartet svulst som er dannet av onkocytter, en spesiell type overflatevevsceller. |
| Onkogener | Ved mutasjon (genforandringer) kan proto-onkogener (normalt gen) omdannes til onkogener, som har kreftfremkallende potensiale. Disse genene kan med andre ord bevirke eller medvirke til at celler deler seg og vokser ukontrollert. |
| Onkolog | Godkjent spesialist i onkologi, læren om kreft og kreftsykdommer. |
| Onkologi | Læren om kreft og kreftsykdommer, diagnostikk og behandling |
| Operabel | Det er mulig å operere pasienten, pasienten kan opereres. Motsatt: inoperabel. |
| Opioider | Samlebetegnelse på stoffer som kan binde seg til opioidreseptorer, blant annet i sentralnervesystemet, der den gir smertestillende og angstdempende effekt. Andre mindre gunstige virkninger kan være kvalme, forstoppelse, nedsatt bevissthet og påvirkning av pusten. |
| Opportunistisk infeksjon | En type infeksjon som oppstår og gir sykdom når infeksjonsforsvaret til pasienten ikke fungerer optimalt. Slike infeksjoner kan variere fra uskyldige infeksjoner til dødelige sykdommer. Svekket infeksjonsforsvar etter stråle- og cellegiftbehandling kan for eksempel gi infeksjoner fra pasientens egen tarmflora. |
| Opticusgliom | Sjelden svulst på øyenerven, som oppstår hos barn. |
| Optikk | Optikk er læren om lyset og synet. Optiske hjelpemidler omfatter hjelpemidler som nesten uten unntak har til hensikt å forstørre det man ser på. |
| Ortopedisk kirurgi | Kirurgisk spesialitet som behandler medfødte og ervervede sykdommer og skader i skjelett og bevegelsesapparat. |
| Osteolyse | Løsning av benvev på grunn av sykelige forandringer, for eksempel nedsatt eller opphevet blodforsyning. |
| Osteonekrose | Vevsdød i benvev |
| Osteosarkom | Osteosarkom er ondartet svulst i benvev. Cellene ligner bendannende celler. |
| Ototoksisk | Som virker skadelig på ørene og hørselen |
| Pagets sykdom | En sjelden type kreft som kjennetegnes av kronisk eksemlignende forandringer i huden. Sykdommen kan ramme huden på brystvortene og huden omkring. Sykdommen kan også forekomme i huden rundt endetarmen og underlivet forøvrig. |
| Pakkeforløp kreft | Pakkeforløp er nasjonale, standardiserte pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid. |
| Paklitaxel | Cellegift av taxantype som brukes til behandling av mange ulike krefttyper, alene eller i kombinasjon med andre cellegifter. |
| Palliasjon | Symptomlindring |
| Palliativ behandling | Lindrende behandling. Redusere og lindre symtomer når helbredende behandling ikke er mulig. Tar særlig sikte på å redusere smerte og øke livskvalitet. |
| Palpabel | Som man kan kjenne på |
| Palpasjon | Medisinsk undersøkelsesmetode som består i kjenne på/ta på kroppsdeler for å avdekke sykelige/unormale forhold. |
| Pancoastsvulst | Kreftsvulst som er lokalisert i toppen av en lunge. Pancoastsvulster lar seg ofte ikke fjerne ved operasjon på grunn av infiltrasjon i omliggende strukturer, men hvis operasjon blir aktuelt, skjer det gjerne etter forutgående cellegiftbehandling eller strålebehandling. |
| Pancytopeni | En tilstand der alle tre celletypene i blod (røde, hvite blodceller og trombocytter) er redusert, det vil si at det foreligger anemi, leukopeni og trombocytopeni samtidig. |
| Papilla Vateri (Papilla duodeni major) | Den store tolvfingertarmspapillen. Vorteliknende utmunningssted i tolvfingertarmen for den felles gallegangen og bukspyttsgangen. |
| Papillom | Svulst i hud eller slimhinne, vanligvis godartet. |
| Papillotomi | Operativ åpning og/eller utvidelse av papilla Vateri (åpningen for utførselsgang til den felles gallegangen og bukspyttgangen). Gjøres ved forsnevring i dette området på grunn av for eksempel kreftsvulst. |
| Papillær | Vorteliknende |
| Paraaortal | Ved siden av aorta (hovedpulsåren), nær aorta. |
| Parametrium | Bindevevet rundt livmor. Strekker seg ut til begge sider av livmor fra livmorhalsen sidelengs mellom lagene av de brede livmorbåndene. |
| Paraneoplastisk syndrom | Symptomkompleks utløst av en kreftsykdom, hvor symptomene (f.eks nevrologiske) ikke kan forklares ut fra direkte anatomisk organpåvirkning fra svulsten, men utløses av kjemiske stoffer i kroppen. Opptrer oftere ved enkelte krefttyper (f.eks småcellet lungekreft, nyrekreft, eggstokkreft) men kan forekomme ved nesten alle kreftformer. |
| Paraneoplastisk syndrom | Paraneoplastisk syndrom er et uttrykk for sammensatte symptomer som er utløst av en kreftsykdom. Symptomene kan ikke forklares ut fra direkte påvirkning fra svulsten, men utløses derimot av kjemiske stoffer i kroppen som enten lages av kreftcellene selv eller av normale celler som en reaksjon på kreftsvulsten. |
| Parenkymatøs | Parenkymatøs vil si den spesielt funksjonelle delen av et organ i motsetning til støttevevet. |
| Parenteral administrasjon | Som går utenom mage-tarmkanalen. Brukes om injeksjon av et legemiddel, vanligvis intravenøst. |
| Patolog | Lege med spesialisering i patologi, som ser på sykelige forandringer i celler og vev. |
| Patologi | Sykdomslære - hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. |
| PDT | Fotodynamisk behandling. Medikamentell behandling i kombinasjon med en spesiell form for lysbehandling for å drepe kreftceller. |
| Peau d`orange | Hud som ligner appelsinskall; appelsinhud. Utseende som huden kan få ved avansert brystkreft. |
| PEG | PEG (Perkutan endoskopisk gastrostomi). En tynn plastslange legges inn gjennom huden via magen for å tilføre sondemat direkte inn i magesekken. |
| Pemetrexed | Legemiddel til bruk i kreftbehandling |
| Peniskreft | Peniskreft er kreft som i de aller fleste tilfeller er utviklet på penishodet eller på undersiden av forhuden. |
| Pepsinogen | Forstadium til enzymet pepsin. Pepsin er et fordøyelsesenzym som fins i magesaften, og som sammen med syre spalter proteiner. |
| Perforasjon | Gjennomtrenging/gjennomboring. Gjennombrudd av veggen til et hulrom i kroppen. |
| Perfusjon | Gjennomspyling, f.eks. av blodårer eller et organ under oppbevaring eller transport før transplantasjon. |
| Perianal | Rundt endetarmsåpningen |
| Perifer | Som ligger langt ut, ytre. Motsatt: sentral. |
| Perifert venekateter/PVK (Venflon) | Et plastrør som legges inn i en overflatisk vene ved hjelp av et nålestikk i huden. Nålen trekkes ut og kateteret blir liggende inne i venen og fikseres med bandasje/teip på huden. Beholdes over lengre tid for intravenøse injeksjoner, væsketilskudd og liknende. |
| Perikard | Hjertesekken, bindevevsposen som omgir hjertet |
| Perimenopause | Tiden omkring menopause. Overgangsfasen fra kvinnen er reproduktiv til overgangsalder, og fullstendig opphør av menstruasjonen. Kan vare i flere år. |
| Perimetrium | Livmorens serøse hinne. Den delen av bukhinnen som omgir livmoren. |
| Perineum | Området mellom endetarmsåpningen og kjønnsorganene |
| Perinevral | Nær en eller flere nerver |
| Peritonealt mesoteliom | Utgår fra bukhinnen (peritoneum). Denne kreftform ble tidligere ofte ikke registrert, eller klassifisert under forskjellige andre kreftformer i bukhulen. Kreftformen er hyppig hos tidligere asbesteksponerte personer.
|
| Peritoneum | Bukhinne |
| Pernisiøs anemi | Blodmangel som skyldes mangel på vitamin B12 og i enkelte tilfeller på folsyre. |
| Peroral | Gjennom munnen. Brukes om legemiddel som inntas gjennom munnen. |
| PET | Positron emisjonstomografi. En undersøkelsesmetode som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner. Positroner er ørsmå partikler som sendes ut av radioaktive stoffer som er tilført pasienten. |
| PET/CT | PET: Positron emisjonstomografi. En undersøkelsesmetode som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner. Positroner er ørsmå partikler som sendes ut av radioaktive stoffer som er tilført pasienten. PET kombineres gjerne med CT: (Computertomografi) Røntgenundersøkelse basert på datateknikk. Metode for snittvis bildefremstilling. |
| Petekkier | Punktformede blødninger i hud og slimhinner |
| pH | Mål for surhetsgrad |
| Philadelphiakromosom | Avvikende kromosom 22 ved leukemi. Oppstår ved utveksling av arvemateriale mellom kromosom 9 og 22, som resulterer i fusjonsgenet <i>BCR-ABL</i>. Finnes ved kronisk myelogen leukemi, og kan forekomme ved akutt myelogen leukemi. DNA-skaden som har oppstått (<i>BCR-ABL</i>-genet) gjør at det blir produsert BCR-ABL-proteiner, enzymer (tyrosinkinaser) med uregulert aktivitet, som bidrar til uhemmet vekst av leukocytter. |
| Pipelle | Fleksibelt plastikk-rør med åpning i tuppen på siden som brukes til vevsuthenting fra livmorhulen. Et innvendig stempel trekkes tilbake under vevsprøvetaking, og det vakumet som da oppstår bidrar til at prøvemateriale suges opp. |
| Placebo | "Sukkerpille". Simulert behandling. Placebo-effekt betegner at pasienter som blir gitt placebo har en følt eller reell bedring av tilstand, til tross for at det ikke har en medisinsk målbar effekt. |
| Plasmacelle | En celletype som stammer fra B-lymfocytter og har evnen til å danne antistoff (immunglobuliner). |
| Plastikkirurgi | Rekonstruksjon/gjenoppbygging av organ eller vev. Kirurgi som har i hensikt å endre eller gjenopprette feildannede eller tapte/skadede kroppsdeler. |
| Plateepitel | Celler som dekker hud og slimhinner |
| Plateepitelkarsinom | Ondartet svulst utviklet fra plateepitelceller (overflatelaget) i hud eller slimhinner (for eksempel leppe, munnhule, spiserør, skjede og livmorhals). |
| Platina | Metallisk grunnstoff (Pt). Benyttes til behandling av kreft, i form av platina-baserte cellegifter som cisplatin, karboplatin o.a. |
| Platinabasert cellegift | Cellegifter som cisplatin, karboplatin o.a. Platina er et metallisk grunnstoff (Pt). |
| Pleomorf | Mangeformet, som forekommer i ulike former, brukes særlig om cellebildet i kreftsvulster. |
| Pleura | Brysthinne; hinnen som kler lungeoverflaten |
| Pleurahulen | Rommet mellom den delen av pleura (brysthinnen) som kler brystkassens innside og den delen som kler lungenes overflate. |
| Pleuravæske (pleuraeffusjon) | Økt mengde væske i lungesekken (pleurahulen). Infeksjonssykdommer som lungebetennelse kan gi opphav til pleuravæske. En annen årsak til opphopning av pleuravæske er kreftsykdom, oftest ved spredning fra kreftsvulster i andre organer. |
| Plexus Brachialis | Et nettverk av nerverøtter som kommer fra åpninger i ryggmargskanalen |
| Plexus choroideus | Nettverk av blodårer i årehinnen (pia mater) som dekker hjernevæskerommene (ventrikkelsystemet) og produserer hjerne-/ryggmargsvæske. |
| Plexus choroideus-karsinom | Sjelden, ondartet svulst som utgår fra plexus choroideus, et nettverk av blodårer som dekker væskerommene (ventrikkelsystemet) i hjernen. Svulstene kan bli meget store og karrike og medfører ofte hydrocefalus på grunn av økt produksjon av hjernevæske. Forekommer oftest hos barn. |
| Plexus choroideus-papillom | Sjelden, langsomtvoksende, godartet svulst, som vanligvis utgår fra plexus choroideus, et nettverk av blodårer som dekker væskerommene (ventrikkelsystemet) i hjernen. Svulstene kan være meget store og karrike og medfører ofte hydrocefalus (vannhode) på grunn av økt produksjon av hjernevæske. Forekommer oftest hos barn. |
| Ploidi | Betegnelse på antall kromosompar i celler, hos mennesker er de fleste celler diploide (har to kromosomsett), mens kjønnsceller er haploide (har ett kromosomsett). Kreftceller har ofte et uregelmessig antall kromosomsett, som kan være med på å diagnostisere kreftsykdom. |
| PNET (Primitive Neuro-Ectodermal Tumor) | Udifferensiert nevroepitelial svulst. Omfatter medulloblastom, nevroblastom, ependymoblastom, medulloepiteliom og pineoblastom. Disse svulsttypene utgår fra udifferensierte nerveceller, det vil si nerveceller som ikke har gjennomgått utvikling til en spesialisert, moden nervecelle. |
| Pneumektomi (Pulmektomi) | Kirurgisk fjerning av en lunge |
| Pneumonitt | Betennelse i lungevev. Begrepet omfatter flere mulige årsaker til inflammasjon, som virusinfeksjon, bakteriell pneumoni, strålebehandling, allergi, kjemisk irritasjon m.m. |
| Pneumothorax | Lekkasje av luft inn i lungesekken slik at lungen faller sammen |
| Poliklinisk | Utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på sykehus |
| Pollakisuri | Unormalt hyppig trang til å late vannet |
| Polypp | Stilkformet utvekst på hud eller slimhinne. |
| Portvenen | Blodåre mellom fordøyelseskanalen og leveren |
| Posterior | Angir at noe ligger på kroppens bakside eller lenger bak i forhold til et annet organ |
| Postmenopause | Etter menopause. Tiden etter at menstruasjonene har opphørt. |
| Preklinisk stadium | Stadiet før sykdomssymptomer opptrer. |
| Premalign | Forstadium til ondartet (malign) sykdom |
| Premedikasjon | Legemiddel eller en kombinasjon av legemidler som gis før operasjoner, ubehagelige behandlinger eller undersøkelser for å dempe angst og nervøsitet. |
| Premenopause | Før menopause. Årene fram til opphør av menstruasjon. |
| Pretransfusjonsprøve. | Består av to blodprøver. Den ene prøven bestemmer blodtype. Den andre prøven undersøker om det finnes antistoffer i blodgivers eller mottakers blod. |
| Primær | Første, opprinnelig, innledende, fundamental. |
| Primær kakeksi | Kakeksi (gresk: dårlig tilstand). Svakhet, anoreksi, stort vekttap og kronisk kvalme som skyldes stoffskifteforstyrrelser forårsaket av kreftsykdom. Forekommer hos pasienter med langtkommen sykdom, hovedsaklig ved kreft i bukspyttkjertel, spiserør, magesekk og lunge. |
| Primær skleroserende kolangitt | Sykdom i galleveiene med betennelse, fortykkelse, fibrose (økning av bindevev) og forsnevringer i galleveiene. Når gallegangene går tett klarer ikke leveren sin oppgave med å skille ut bilirubin via gallen, og bilirubin hoper seg opp i blodet. |
| Primærsvulst | Den opprinnelige kreftsvulsten som en kreftsykdom har utviklet seg fra. |
| Profylakse | Forhåndsregler for å forebygge eller forhindre en sykdom |
| Prognose | Ventet utvikling, forutsigelse av et sykdomsforløp |
| Prognostiske faktorer | Karakteristiske egenskaper eller særtrekk ved sykdommen eller pasienten som virker inn på sykdomsforløpet eller behandlingsresultatet. Eks: svulstens størrelse, spredningsmønster og omfang, pasientens alder, andre sykdommer og liknende. De prognostiske faktorene som finnes hos pasienten er avgjørende for valg av behandling. |
| Progresjon | Utvikling i samme retning, brukes ofte om forverring av en sykdomsprosess. |
| Proksimal | Om kroppsdel nærmest kroppens midtlinje. Motsatt av distal. |
| Prolaktin | Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Styrer blant annet melkeproduksjonen i brystkjertelen. |
| Prolaktinom | Hypofysesvulst. Produserer hormonet prolaktin, som fører til økt prolaktinmengde i blodet med symptomer som blant annet menstruasjonsforstyrrelser, utskillelse av melk fra brystene og impotens. |
| Proliferasjon | Celledeling, tilvekst av vev |
| Prostatakreft | Prostatakreft (cancer prostatae) er kreft i blærehalskjertelen hos menn. |
| Prostatektomi | Operasjon hvor hele eller en del av prostata fjernes |
| Prostatitt | Betennelse i prostata |
| Protonbehandling | En form for strålebehandling som benytter protonstråler i stedet for røntgenstråler. Protoner (ladede kjernepartikler) har vist seg å gi lavere stråledoser til omliggende friskt vev, sammenliknet med tradisjonell strålebehandling, og kan dermed redusere bivirkninger. |
| PSA | Prostataspesifikt antigen. PSA er et enzym som produseres på overflatecellene på prostatakjertelen. Normalt finnes svært lave nivåer av PSA i blodet. Ved ulike tilstander som rammer prostata, vil man se en økning av PSA i blodet. Blodprøven er som oftest forhøyet ved prostatakreft, men PSA er ikke spesifikk for kreft. |
| Pseudokapsel | Vev rundt svulsten som er trykket sammen på grunn av svulstens vekst. Dette sammentrykte vevet blir en slags kapsel, men kan inneholde svulstceller og må fjernes sammen med svulsten for å få radikal fjernelse. |
| Pseudomyksom (PMP) | En meget sjelden form for svulst med slimproduserende celler i buken. Utgår vanligvis fra blindtarmsvedhenget. |
| PTC | Perkutan transhepatisk kolangiografi. Undersøkelse hvor en går inn med en tynn nål gjennom hud (perkutant) og levervev (transhepatisk) inn til gallegangene. Røntgenkontrastmiddel sprøytes inn i gallegangene og gallegangene avbildes deretter med røntgen. |
| pTNM | Patologisk TNM-stadium. Når man bruker TNM-klassifikasjonen for å beskrive utbredelse av kreftsykdommen basert på informasjon etter mikroskopisk undersøkelse av operasjonspreparatet, skal det angis med prefiks p for den eller de aktuelle bokstav(er). |
| Pyelostomi | Kirurgisk anlagt åpning fra huden til nyrebekkenet. |
| Radikal behandling | En endelig, omfattende behandling, som tar sikte på fullstendig helbredelse av en sykdom (ikke konservativ behandling). |
| Radikal hysterektomi | Wertheims operasjon. Kirurgisk fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden. |
| Radikal kirurgi | Kirurgi som vanligvis er omfattende og kompleks, og blir oftest brukt som helbredende behandling ved aggressiv eller avansert kreft. Skal gi størst sjanse for at kreften ikke spres ved å fjerne alt det syke vevet eller områder der det er sannsynlig at kreften kan spre seg. |
| Radioaktivt jod | Radioaktivt jod er en variant av jod (isotop) hvor atomkjernen er ustabil. Slike ustabile atomkjerner kan omdannes, og i en slik omdanningsprosess frigjøres energi i form av radioaktiv stråling. Siden jod tas opp av skjoldbruskkjertelen, brukes stoffet ved diagnostikk og behandling av sykdommer i skjoldbruskkjertel. Når formålet er behandling, gis en dose med radioaktivt jod som er tilstrekkelig til at vevet ødelegges av den radioaktive strålingen. |
| Radiofrekvensablasjon | En metode for å ødelegge kreftceller. En nål, veiledet ved ultralyd (evt CT eller MR), plasseres i kreftsvulsten. Høyfrekvent elektrisk strøm blir ført gjennom nålen og det dannes varme som ødelegger kreftcellene. |
| Randomiserte, kontrollerte studier | Utprøvende behandling hvor pasientene tildeles en bestemt behandling ut fra tilfeldighet, for å måle behandlingens effekt. En gruppe pasienter gis det medikamentet som skal utprøves, en annen gruppe gis en kontrollbehandling. Dette kan være placebo eller en anerkjent behandling. Resultatene av de ulike behandlingene sammenliknes deretter. Dette er den beste metoden for finne ut om en type behandling virker etter formålet. |
| Reaktiv lymfeknute | Forstørret lymfeknute som skyldes betennelse, kreft eller annen årsak. |
| Reed-Sternberg-celler | Det er en spesiell celletype med to cellekjerner. Forekommer i lymfeknutevev spesielt ved Hodgkins lymfom. |
| Reernæringssyndrom (refeeding syndrome) | Bivirkning av parenteral (i blodet) ernæring som særlig ses hos pasienter som er kraftig underernært. Symptomer er blant annet høyt blodsukker, alvorlig væske- og elektrolyttforstyrrelse, hjertesvikt og lungeødem. |
| Regional | Spredning til nærliggende lymfeknuter, altså spredning nær det området hvor svulsten opprinnelig oppstod. |
| Regresjon | Tilbakegang, for eksempel av en tumor eller en sykdom. |
| Rekonvalesens | Tilfriskning. Det tidsrom en pasient trenger for å gjenvinne krefter etter at selve sykdommen er overvunnet. |
| Rektoskopi | Rektoskopi er en innvendig undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde og et linsesystem slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne. |
| Remisjon | Bedring av sykdom, eventuelt av forbigående natur. Betegnelsen brukes vanligvis for å beskrive behandlingsresultatet ved kreftsykdommer. |
| Remisjon av leukemi | Tilbakegang av kreftsykdommen etter behandling. En komplett hematologisk remisjon ved leukemi vil si en reduksjon av umodne blodceller (blaster) til under 5 % i en ellers normal benmarg, i tillegg til normaliserte blodcelletall (av de ulike blodcellene). Patologen ser ikke forskjell på normale blastceller (som er i utvikling til modne blodceller) og eventuelle ondartede blastceller under mikroskop. Blastceller opp til 5 % betegner et slags normalnivå av blastceller i benmarg. |
| Renografi | Nyrefunksjonsundersøkelse, hvor hver enkelt nyres funksjon undersøkes. Et radioaktivt stoff injiseres først i en blodåre, som etter hvert tas opp i nyrene. Det tas bilder av nyrene med et spesialkamera (gammakamera), som kan fange opp den radioaktive strålingen. Stråledosen ved undersøkelsen er svært liten. |
| Reseksjon | Kirurgisk avskjæring eller fjerning av en del av et organ |
| Reseksjonskant | De kirurgiske skjæreflatene i et operasjonspreparat. Vurdering av disse er viktig for å kunne si om hele svulsten er fjernet ved operasjonen. |
| Resektat/operasjonspreparat | Organ eller del av organ som er fjernet med kirurgi. |
| Resektoskop | Kirurgisk instrument som føres inn gjennom urinrøret. Resektoskopet har en elektrisk slynge som kan brukes til å fjerne svulster i urinblæren. |
| Residiv | Tilbakefall |
| Respirator | Pusteapparat; apparat til kunstig åndedrett. Apparat som kan styre tilførselen av luft og gasser til lungene under narkose eller ved pustevansker. |
| Rete | Nettformet utbredelse av de minste blodårene |
| Rete testikkel | Nettverk av sædkanaler (små samleårer for sæd) i testikkelen. |
| Retinoblastom | Retinoblastom er en form for ondartet svulst i netthinnen hos små barn. |
| Retroperitoneal | Bak, innenfor det laget av bukhinnen som kler bukhulens bakre vegg |
| Retropubisk | Bak skambenet |
| Retrovirus | Virus som skiller seg fra andre typer virus ved at den har RNA (ikke DNA) som arvestoff. Ved en normal syntese vil RNA kopiere DNA som et speilbilde, som siden brukes til å danne proteiner. I en celle som er angrepet av et retrovirus er det imidlertid DNA som kopierer RNA, det vil si omvendt rekkefølge (revers transkiptase). Denne feilen kan etter hvert gi opphav til nye virus med RNA som arvestoff. De mest kjente retrovirus hos mennesker er humant immunsviktvirus (hiv) og humant t-celle-leukemivirus (HTLV). |
| Rhabdomyosarkom | Ondartet svulst som utgår fra bindevev. Cellene ligner tverrstripete muskelceller. Ses oftest hos barn. |
| Rituximab | Et immunmodulerende middel, monoklonalt antistoff som brukes i behandling av lymfomer og alvorlig leddgikt. |
| RMI-score (Malignitetsrisikoindex) | RMI-score kalkulerer risikoen for eggstokkreft, og beregnes ut fra tumormarkør s-CA 125, menopausestatus og vurdering via ultralyd. Ved verdi over 200 er det stor sannsynligvis for kreft. |
| Roux-en-Y-anastomose | Kirurgisk anlagt forbindelse mellom tynntarmen og et annet organ. Den distale ende av den delte tynntarmen forbindes med et nærliggende organ (f.eks spiserør, magesekk, gallegang eller bukspyttkjertel), og den proksimale enden sys ende til side litt lenger ned på tynntarmen. |
| Ruptur | Brudd, sønderrivning, brist |
| Ryggmargskreft | Ryggmargskreft er svulster i ryggmargen (intraspinale svulster), også omtalt som svulst i sentralnervesystemet. Begrepet omfatter en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelse som krever ulik behandling og som har svært forskjellig prognose. |
| Røntgen toraks | Undersøkelse som tas for å se på lunger, hjerte og lymfeknuter i brystskilleveggen mellom lungene. |
| Røntgenkontrastvæske | Stoff som tas gjennom munnen eller tilføres pasienten gjennom en blodåre ved røntgenundersøkelse. Brukes for å øke kontrasten i røntgenbildene, ved at strukturer gjøres synlige eller man ser tydeligere avgrensninger. |
| Sarkoidose | Sarkoidose er en sykdom som kan angripe mange organer i kroppen. Den typiske forandringen er en knuteliknende (granulom) betennelse (granulomatøs betennelse) som kan finnes i ulike organer. Sarkoidose finnes som oftest i lungene og i lymfeknuter i lungehulen. Betennelsen er også vanlig i hud, øyne, sentralnervesystemet og hjertet. |
| Sarkom | En gruppe kreftsvulster utviklet fra blant annet bindevev, ben og bruskvev, muskulatur og fettvev. |
| Satellitter | Ny svulst innenfor en radius på 2 cm fra arret etter fjerning av modersvulst. Satellitter kan være forårsaket av rester fra modersvulsten. |
| Satellittsvulst | Lokal metastase/dattersvulst av kreftsvulst, som ligger mindre enn 20 mm fra modersvulsten. |
| Schwannom | Godartet svulst som vanligvis utgår fra sensoriske nerverøtter (perifere nerver) i schwannske celler (spesialisert gliacelle), som danner en fettholdig hinne rundt nerven. Siden svulsten ofte vokser ut fra deler av nerveroten, kan den i en del tilfeller fjernes uten å skade nerven. |
| Scintigrafi | Metode for undersøkelse av form og funksjoner av organer i kroppen, etter tilførsel av en radioaktiv (ustabil) isotop (variant av et grunnstoff) av et stoff som opptas i organet. Registrering av den radioaktive strålingen gjøres med en spesiell detektor (for eksempel gammakamera), som avgir resultatet i form av et bilde, scintigram. |
| Screening | Masseundersøkelse, undersøkelse av et stort antall individer i en befolkning for å påvise en sykdom i symptomfritt stadium eller risikofaktor for sykdom. |
| Sedasjon | Behandling med primær målsetting å få roet pasienten ned, eventuelt få vedkommende til å falle i søvn. |
| Seksuell dysfunksjon | Vanskeligheter i forhold til alle stadier av normal seksuell aktivitet. |
| Sekvele | Følgetilstand etter sykdom eller skade |
| Senkningsreaksjon (SR) | Blodprøve som gir et uspesifikt mål for betennelse. |
| Sensitivitet | Andel av personer med en gitt sykdom som har positiv test. Jo færre falske negative utslag, jo høyere sensitivitet. Viser sammen med spesifisitet hvor nøyaktig en prøve er. |
| Sensoriske nerver | Føle- eller sansenerver, som leder nerveimpulser fra kroppen til ryggmarg og hjerne. På denne måten mottar hjernen informasjon om kroppens tilstand, og kan ut i fra det regulere de ulike funksjonene i kroppen. Kalles også afferente (innoverledende) nerver. Motsatt av motoriske nerver. |
| Sentralnervesystemet (CNS) | Fellesbetegnelse for hjerne og ryggmarg. |
| Sentralt venekateter (SVK/CVK) | Et tynt bøyelig plastrør (kateter) som er plassert i en stor vene i halsen, brystet eller i lysken. Gjennom denne åpningen tilføres pasienten medisiner og liknende direkte i blodet. Et sentralt venekateter kan sitte lengre enn et perifert venekateter (vanligvis i arm), og brukes for eksempel ved langvarig behandling, når det skal gis ernæring via blodet eller hvis perifer venetilgang er umulig. |
| Sepsis | Tilstand med sykdomsfremkallende bakterier i blodet |
| Serosa | Fuktig, epitelial overflatehinne som kler veggen og organoverflaten i bryst- og bukhulen, samt innsiden av hjerteposen. |
| Serotonin | Et stoff som blant annet dannes i hjernen og i spesielle celler i mage- og tarmkanalen, fungerer som signalstoff, påvirker blant annet muskulaturen i blodåreveggene og det mentale stemningsleiet. |
| Serum | Blodvæske; klar, gulaktig væske som blir skilt ut når blodet koagulerer |
| Serøs | Serumlignende, tyntflytende, vannaktig. Brukes f.eks. om utsondrede kroppsvæsker i kroppens hulrom samt væske i cyster. |
| Sex cord/stromale svulster | Kjønnsstreng-/støttecellesvulster. Disse er en blandet gruppe svulster som utvikler seg fra kjønnstrengelementer (celler som støtter kjønnscellene) og støttevev i den mannlige og kvinnelige kjønnskjertel (gonadene), det vil si eggstokk og testikkel. Kan være hormonproduserende. |
| Sfinkter | Lukkemuskel, en ringformet muskel som lukker eller stenger igjen en åpning |
| SHBG | Kjønnshormonbindende globulin |
| Signetringcelle | Ondartet celletype som oppstår i slimdannende kreft. Stor rund celle hvor kjernen er forskjøvet i cellens periferi. |
| Simulator | Enhet i forbindelse med strålebehandling, der forberedelsene til selve strålebehandlingen foregår. Det gjøres en undersøkelse (CT/MR), og ut i fra denne lages en plan (doseplan), som danner grunnlaget for opptegninger og innstillinger før strålebehandlingen. |
| Sinus cavernosus | Ujevn venøs kanal/utvidet vene i senehinnen (den ytterste hjernehinnen). Ansamling av en rekke tynnveggede vener som til sammen danner et hulrom som ligger til begge sider for hypofysegropen i hjernen. |
| Sinusoid | En liten blodåre med uregelmessig form som finnes i enkelte organer, spesielt i leveren. |
| Skalenusmusklene | Dype halsmuskler. Disse musklene hever ribbena og bøyer eller vrir halsen og er viktige hjelpemuskler for respirasjonen. |
| Skjelettscintigrafi | Metode til å påvise kreftsvulster i skjelettet ved hjelp av små doser radioaktive isotoper. |
| Skjoldbruskkjertelkreft | Skjoldbruskkjertelkreft (cancer thyroidea) er svulst i skjoldbruskkjertelen, kreften starter ofte som en knute på halsen. |
| Sklerodermi | Bindevevssykdom med symptomer først og fremst fra huden, som etter en forbigående hevelse blir hard, fiksert til underlaget og for trang.
|
| Sklerose | Vevsendring (bindevevsøkning, kalkavleiring) som gir et vev eller et organ unormalt fast eller hard konsistens. |
| Skopi | Bruk av iakttagelsesinstrumenter: mikroskopi, spektroskopi o.fl. |
| Skrumplever/levercirrhose | Alvorlig leversvinn. Kronisk nedbrytning av leverceller som erstattes av bindevev. Fører til funksjonsnedsettelse av leveren med blant annet gulsott og proteinmangel. Nedsatt blodtilførsel og leversvikt kan gi svært alvorlige komplikasjoner. Årsakene til skrumplever er vanligvis kronisk betennelse som følge av langvarig alkoholmisbruk eller leverbetennelse (hepatitt). |
| Småcellet karsinom | Svulst som kan oppstå flere plasser i kroppen, men oftest i lunge. Kjennetegnes av små celler som deler seg raskt, og er i mange tilfeller hormonproduserende. Har vanligvis en dårlig prognose (hissig krefttype). |
| Småcellet karsinom i eggstokk | Svært sjelden, hissig kreftsvulst i eggstokk. Deles inn i småcellet karsinom i eggstokk med hyperkalsemi hos unge (eng: hypercalcaemic type) og småcellet karsinom i eggstokk av lungetype (eng: pulmonary type). Kjennetegnes av små celler som deler seg raskt. |
| Småcellet lungekarsinom | Svulst i lungen, som kjennetegnes av små celler som deler seg raskt, og produserer ofte hormoner. Vokser ofte sentralt i lungen. Utgjør cirka 15 % av lungekrefttilfellene, og er den mest hissige formen for lungekreft. |
| Solid tumor | Tumor der vevsmassen er solid, og inneholder vanligvis ikke væskefylte (cystiske) områder. Solide tumorer kan være godartede eller ondartede. Ikke-solide svulster er svulster i blod, lymfe og benmarg. |
| Somatostatin | Hormon som dannes blant annet i hypothalamus, hjernen, ryggmargen, tarmene og bukspyttkjertelen, og som har fått navnet sitt på grunn av hormonets hemmende effekt på sekresjonen av veksthormon (somatotropin). |
| Somnolens | Søvnighet; sykelig søvnighet; lett bevisstløshet (kan lett vekkes) |
| Sondeernæring | Å føre føde ned i magesekken med hjelp av en slange (sonde) gjennom munn eller nese, svelg og spiserør. |
| Spesifisitet | Andel av personer uten en gitt sykdom som har negativ test. Jo færre falske positive utslag, jo høyere spesifisitet. Viser sammen med sensitivitet hvor nøyaktig en prøve er. |
| Spinalanestesi | Spinalbedøvelse, ryggmargsbedøvelse, bedøvelse som fremkalles ved at man injiserer et lokalbedøvende middel inn i væsken som omgir ryggmargen, slik at nerverøttene lammes. |
| Spinalkanalen | Ryggradskanalen, kanalen gjennom virvlene i ryggraden som inneholder ryggmargen og nerverøtter. |
| Spinalpunksjon | Teknikk hvor en nål blir ført inn gjennom huden mellom to ryggvirvler (L3/L4 eller L4/L5) i korsryggen inn til ryggmargsvæskerommet. Formålet kan være tapping av væsken som omgir hjerne ryggmarg, for ulike typer undersøkelser. |
| Spinalt blokk | Hindring av sirkulasjonen av ryggmargsvæske i subarakniodalrommet i ryggmargen. |
| Spinocellulær kreft | Form for plateepitelkreft |
| Spiral CT | Ved spiral-CT beveges pasienten mens han/hun ligger på et røntgenbord med jevn hastighet gjennom "trommelen" samtidig med at røntgenrøret/detektoren sirkulerer rundt pasienten. Maskinen tar på denne måten et spiralformet tverrsnittsbilde av pasienten. |
| Spirometri | Lungefunksjonsprøve. Måler det luftvolum som en pasient kan puste inn og ut ved hjelp av et spirometer. |
| Spiserørskreft | Spiserørskreft (cancer øsofagus) er ondartet svulst i spiserøret. |
| Sporstoffer | Uorganiske livsviktige stoffer som må tilføres i små mengder gjennom mat og drikke fordi de ikke kan dannes i kroppen, for eksempel kobber, kobolt, mangan, magnesium, selen og sink. |
| Spredningssvulst (metastase) | Spredning fra den opprinnelige kreftsvulsten til andre deler av kroppen.
I motsetning til normale celler, kan løsrevne kreftceller overleve og dele seg. De kan dermed gi opphav til nye kolonier av kreftceller (dattersvulster) utenfor den opprinnelige svulsten.
|
| Spyttkjertelkreft | Spyttkjertelkreft er mangeartet og består av flere ulike undergrupper. Kreft i ørespyttkjertelen er den vanligste typen. |
| Stamcelle | Den mest umodne celletypen i kroppen, celler som ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til forskjellige celletyper. |
| Stamcellehøsting | Bloddannende stamceller kan skaffes til veie ved å suge ut benmarg fra giverens hoftekam eller ved å "mobilisere" blodproduserende stamceller fra benmarg til blod. Mobiliseringen gjøres ved hjelp av bloddannede vekstfaktorer, oftest granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) som gis til pasienten. Vekstfaktorene påvirker antagelig adhesjonsmolekyler på stamcellene og benmargsstroma (ikke-blodproduserende benmarg) slik at stamcellene løsner og kommer ut i blodsirkulasjonen. På grunn av denne teknikken har det blitt vanlig å snakke om stamcelletransplantasjon i stedet for benmargstransplantasjon, fordi det gjenspeiler begge måtene å høste stamceller på. |
| Stamcellestøtte | Prosedyre der man høster og lagrer benmarg fra pasienten før cellegiftbehandlingen og gir den tilbake til pasienten etter cellegiftbehandlingen. |
| Status presens | Aktuell tilstand, beskrivelse i pasientjournalen av pasientens tilstand slik den observeres av undersøkeren på et gitt tidspunkt |
| Stenose | Forsnevring (trangt område) av kanaler eller utførselsåpninger (for eksempel hjerte, tarm, bronkier) |
| Stent | Rørformet protese av metall eller kunststoff. |
| Stereotaksi | En teknikk som bruker et tredimensjonalt koordinatsystem for å lokalisere områder i kroppen, hovedsaklig svulster i hjernen. |
| Stereotaktisk strålebehandling | Ved stereotaktisk strålebehandling kan en enkelt eller få konsentrerte stråledoser leveres med stor nøyaktighet mot et lite område uten at omkringliggende vev strålebelastes utover toleransegrensen. Metoden benyttes mot svulster (og spredningssvulster) i hjernen. Metoden kan også brukes andre steder i kroppen ved små og få spredningssvulster som befinner seg i et begrenset område. Det finnes flere likeverdige teknikker: gammakniv/strålekniv, lineærakselerator, cyberknife. |
| Steroid | Navn på en gruppe av organiske forbindelser som bl.a. omfatter binyrehormoner og kjønnshormoner
|
| Stilket lapp | Vevsområde der blodforsyningen består av definerte pulsårer (arterier) og samleårer (vener). Brukes ved gjenoppbyggende (rekonstruktiv) kirurgi. |
| Stomatitt | Betennelse i munnen/munnslimhinnen |
| Stomi | En kunstig utførselsgang, laget ved operasjon. For eksempel utlagt tarm (kolostomi) eller urinvei (urostomi). |
| Stroma | Nettverk av bindevev og mellomcellesubstans som utgjør et organs indre støtte |
| Struma | Generell forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Kan ha forskjellige årsaker. Tidligere var jodmangel hovedårsaken, men dette er sjelden i den vestlige verden i dag da man vanligvis får dekket jodbehovet gjennom kosten. |
| Strupekreft | Strupekreft er kreft i strupehodet (larynks) Strupehodet omfatter stemmebåndene og områdene ovenfor og nedenfor. Krefttypen forårsakes vanligvis av tobakk og alkohol.
|
| Strålefelt | Området som strålebehandles. Begrep benyttes ved utvendig strålebehandling om strålingen som projekteres i et bestemt plan, fra strålekilden til det området som skal behandles. |
| Subarakniodalrommet | Rommet mellom spindelvevshinnen (araknoidea) og årehinnen (pia mater), som omkranser hjerne og ryggmarg og er fylt med hjerne- og ryggmargsvæske (cerebrospinalvæske). |
| Subileus | Delvis passasjehinder i tarmen. Begynnenede eller lett form for ileus. |
| Subklinisk | En sykelig forandring som ikke umiddelbart kan påvises med vanlige undersøkelsesmetoder. Betegnelse på ikke fullt utviklet sykdom eller sykdom som forløper så lett at den ikke merkes. |
| Subkutis | Underhud |
| Submukosa | Løst bindevevslag under en slimhinne i et rørformet organ |
| Subserosa | Vev som ligger umiddelbart under bindevevshinnen på innsiden av hulorganer i kroppen. Hinnen fuktes av en tyntflytende serumlignende væske. |
| Superfisiell tumor | Ikke-invasiv tumor. Tumor som ikke ivaderer, men holder seg i overflatelaget. |
| Suppresjon | Undertrykking, for eksempel av funksjon, aktivitet, utskillelse eller psykiske impulser. |
| Supraklavikulær | Som ligger ovenfor kravebeinet |
| Supratentorial | Som ligger ovenfor tentorium cerebelli, 'lillehjerneteltet'. Tentorium cerebelli betegner en fold i senehinnen (dura mater) som fungerer som et beskyttende dekke (tak) over lillehjernen. Supratentorialt vil i praksis si storhjernen. |
| Svamplegeme | Struktur i mannens og kvinnens ytre kjønnsorganer. Penis består av tre svamplegemer, corpus cavernosa på undersiden (rundt urinrøret) og to corpora cavernosa på oversiden av penis. Ved stimuli fylles svamplegemene med blod (ereksjon). |
| Syfilis | Kjønnssykdom, forårsaket av bakterien Treponema pallidum. |
| Sylinderepitel | Vev som er bygd opp av høye sylindriske celler. Finnes særlig i fordøyelseskanalen og i luftveienes slimhinner. |
| Synovialt sarkom | Ondartet svulst med usikker differensiering. Differensiering betegner likhet til normalt vev. Utgår fra bindevev . |
| Syntese | Sammensetning av enklere kjemiske forbindelser til mer sammensatte. |
| Systemisk behandling | Behandling som påvirker hele kroppen, for eksempel cellegift eller hormonbehandling. |
| Sårruptur | Sår/operasjonssår brister og sårrendene går fra hverandre. |
| Tamoxifen | Antiøstrogen, hemmer effekten av naturlig forekommende østrogener |
| Tarmatrofi | Svinn av tarmtotter, små utvekster i slimhinnen i tynntarmen som suger opp næring fra tarmen, på grunn av betennelse i slimhinnen. Tarmens funksjon reduseres. |
| Taxaner | Gruppe av cellegifter, der de viktigste er paklitaxel og docetaxel. Taxaner hemmer celledeling og vekst ved ulike krefttyper. Brukes både alene og i kombinasjon med andre cellegifter i kreftbehandling. |
| T-celle/T-lymfocytt | En type lymfocytt som modnes i thymus (brisselen), med reseptor (bindingssted) for antigen (kroppsfremmede stoffer). Antigenene må være bundet til HLA-molekyler (humane leukocytt-antigener) for at T-cellene skal oppfatte dem og reagere mot dem. |
| TEM | Transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM) er en kirurgisk operasjonsteknikk som benyttes for å fjerne svulster og polypper gjennom endetarmsåpningen ved hjelp av endoskop. |
| Temozolomid | Cellegift av alkylerende type, som gir DNA-skade og celledød i svulster. Passerer raskt blod-hjernebarrieren og brukes for å behandle hjernesvulster. |
| Temozolomid (Temodal) | Cellegift som brukes ved behandling av hjernesvulster og føflekkreft. |
| Teratom | En gruppe av svulster som kan være godartede eller ondartede, og som består av vevsarter fra flere kimblad fra fosteret, populært kalt en ikke utviklet tvilling. Hår, tenner og fett finnes ofte i slike svulster. |
| Terminal | Ytterst, til slutt |
| Testikkelkreft | Testikkelkreft (cancer testis) er en ondartet svulst som oppstår inne i testiklene og krefttypen rammer vanligvis unge menn. Det finnes to hovedtyper av kreft i testikkel, seminom og non-seminom. |
| Testikkeltorsjon | Vridning av en sædstreng med vedhengende testikkel |
| Testosteron | Mannlig kjønnshormon |
| Thalidomid | Thalidomid (Thalidomid®) et legemiddel (hypnotikum) som ble introdusert på slutten av 1950-tallet, men viste seg å gi alvorlige fostermisdannelser hvis det ble gitt til kvinner tidlig under graviditeten.
Thalidomid har en krefthemmende effekt som har vist seg å virke godt ved benmargskreft. |
| Thekom | Godartede østrogenproduserende vekster i eggstokk bygd opp av fibromuskulære thekaceller. |
| Thorax | Brystkassen |
| Thymus | Brissel, det er et avlangt, lymfoepitelialt organ bak brystbenet. Hovedorgan i immunsystemet og modningssted for T-celler, regnes som lymfatisk vev. |
| TNM-klassifisering | Beskriver utbredelsen av en kreftsykdom ved diagnosetidspunkt før behandling. "T" angir tumors størrelse og utbredelse. "N" angir om det foreligger spredning eller ikke til regionale lymfeknuter, og graden av spredning. "M" angir om det foreligger fjernmetastaser (spredning til andre deler av kroppen). |
| Toksisitet | Et stoffs evne til å framkalle forgiftning. Grad av giftighet. |
| Topotecan | Cellegift i gruppen kamptotecin som hemmer topoisomerase I (enzym) og skader DNA. |
| Torakal | Som hører til eller har med brystkassen å gjøre. |
| Torakolumbal | Som har å gjøre med ryggsøylens bryst- og lenderegion |
| Torakoskopi | Endoskopisk undersøkelsesmetode for å se inn i brysthulen. |
| Torakotomi | Kirurgisk åpning av brystkassen |
| Toraksdren | Bøyelig rør, vanligvis av plastmateriale, som plasseres med den ene enden inne i lungesekken, mellom dens to hinner og den andre på utsiden av brystkassen, hvor den tilkobles et reservoar hvor det er undertrykk. |
| Totrinnsmutasjon | Enkelte sykdommer utløses først ved at de samme genene på begge kromosomer (i ett kromosompar) i cellen endres (mutasjon). Den første genmutasjonen på det ene kromosomet kan være nedarvet, og den andre ervervet etter fødsel. Eventuelt kan begge mutasjonene kan være ervervet etter fødsel. Det er først ved forandringer i genene på begge kromosomene at genet mister sin funksjon, og det utvikles sykdom. |
| Trabectedin | Cellegift som brukes i behandlingen av bløtdelssarkom og eggstokkreft. |
| Trabekel | Bjelkelignende streng (for eksempel bindevevsstreng) som fungerer som støttevev/rammeverk i ulike organer. |
| Trakeostoma | Kunstig åpning inn til luftrøret på halsens fremside. |
| Trakeotomi | Kirurgisk inngrep der det lages et hull i luftrøret for å gjøre pasienten i stand til å puste. Inngrepet gjøres ved blokkeringer av luftveiene ved for eksempel svulster, alvorlige lammelser eller behov for langvarig respiratorbehandling. |
| Transanal | Gjennom endetarmen |
| Transformasjonssonen (Squamocolumnar junction) | Det området der den plateepitelkledde delen av livmorhalsen nærmest skjeden (ectocervix) møter livmorhalskanalen som er dekket med sylinderepitel (endocervix). Denne sonen gjennomgår metaplasi (omdanning fra en celletype til en annen) mange ganger i løpet av kvinnens levetid. Dette er normale celleforandringer i forbindelse med for eksempel pubertet eller etter menopause. Maligne celleforandringer (kreftutvikling) skjer også oftest i dette området. |
| Transfusjon | Overføring, blodoverføring |
| Translokasjon | Kromosomfeil som består i at et stykke av et kromosom (eller nesten hele kromosomet) er blitt heftet til et annet og følger dette under celledelingen. |
| Transperineal | Gå inn gjennom huden mellom skrotum (pungen) og endetarmen og inn i prostata |
| Transplantasjon | Overføring av et friskt stykke vev eller et organ for å erstatte et skadet eller ødelagt organ. |
| Transplantat | Vev eller organ som er overført fra en plass til et annet (transplantasjon) |
| Transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) | Immunologisk reaksjon som oppstår etter stamcelletransplantasjon fra et individ til et annet. T-lymfocytter fra giver angriper celler og vev hos mottaker der immunapparatet (kroppens forsvarssystem) er slått ut av høye doser cellegift (eventuelt kombinert med strålebehandling) og andre medikamenter for å dempe immunforsvaret (som er gjort for å hindre avstøtningsreaksjoner fra mottaker til transplantat). |
| Transrektal ultralyd | Transrectal ultrasound (TRUS), en undersøkelse av prostata med et ultralydapparat som føres inn i endetarmen. |
| Transuretral reseksjon (TUR-B) | Kirurgisk fjerning av blæresvulster gjennom urinrøret med endoskop (kikkertinstrument). |
| Trastuzumab (Herceptin) | Trastuzumab (Herceptin) benyttes i behandling av pasienter med HER2-positiv brystkreft med spredning. Dette er et antistoff som binder seg til Her2-mottakere på cellenes overflate. Dermed stoppes signalene som fremmer cellevekst og celledeling. |
| Triploid | Celler med en DNA-mendge som tilsvarer tre kromosomsett. Friske celler har to kromosomsett, en fra hver genetisk forelder. Triploide celler oppdages ved ploidi-analyse. |
| Trofoblastsykdom | Trofoblastsykdom (sykdom i morkaken) er en fellesbetegnelse på svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev. |
| Trombocytopeni | Unormalt lav konsentrasjon av av trombocytter (blodplater) |
| Trombocytter | Blodplater; hovedfunksjon er å stoppe blødninger. Ved sterk økning av konsentrasjonen av blodplater øker risikoen for å utvikle blodpropp. |
| Trombose | Dannelse eller forekomst av blodpropp (trombe) |
| Tromboseprofylakse | Forbyggende behandling av levring av blod i årene (blodpropp/trombose) |
| Trunkus | Bol, torso. Kropp uten hode, armer og ben. |
| TRUS | Undersøkelse av prostata med et ultralydapparat som føres inn i endetarmen |
| TSH | Tyreoideastimulerende hormon (tyrotropin). Et hormon som som skilles ut fra hypofysen i hjernen, og stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere tyroksin (T4), som igjen gjøres om til trijodtyronin (T3), som stimulerer kroppens stoffskifte. |
| TSH-suppresjonsbehandling | Suppresjon betyr undertrykking. TSH-suppresjonsbehandling vil si at det gis tyroksin som undertrykker utskillelsen av TSH (tyreoideastimulerende hormon). Ved nedsatt utskillelse av TSH vil skjoldbruskkjertelen stoppe å vokse. Det samme gjelder knuter og svulster i skjoldbruskkjertelen. Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil mange pasienter gis behandling med tyroksin slik at TSH-verdien blir lav eller ikke målbar, for å unngå å stimulere veksten av eventuelle rester av den fjernede svulsten. |
| Tuberkulose | Bakterieinfeksjon forårsaket av tuberkelbasillen, Mycobactrium tuberculosis. Affiserer som oftest lungene, men kan også ramme andre organer, som i bekkenet. |
| Tuberøs sklerose | Sjelden, arvelig (autosomal dominant) sykdom som skyldes genforandringer (mutasjoner) på kromosom 9 og 16. Sykdommen gir svulster i mange organer, som hud, hjerne, hjerte og nyrer. |
| Tumorgrad | Vurdering av hvor ondartet/aggressiv en svulst kan tenkes å være på bakgrunn av cellenes utseende under mikroskop, basert på svulstens likhet til normalt vev. |
| Tumorlysesyndrom | Alvorlig komplikasjon ved kreft der oppstart av behandling medfører raskt celletap med påfølgende elektrolyttforstyrrelser. |
| Tumormarkør | Kjemiske stoffer som produseres og utskilles i blodbanen av kreftceller, og hvor analyse av blodprøve er nyttig for å påvise kreftsykdommen og/eller følge sykdomsutviklingen og effekten av behandling. |
| Tumornekrosefaktor | Tumornekrosefaktor (TNF), faktor som frigjøres ved betennelsesprosess og påvirker denne. |
| Tumornekrosefaktor-hemmer (TNF-hemmer) | Et legemiddel som virker ved å blokkere virkningen til et protein kalt ”tumornekrosefaktor alfa” (TNF α). Dette proteinet er involvert i betennelsesprosesser i kroppen, og ved å blokkere det kan betennelsen i kroppen reduseres. |
| Tumorsuppressorgen | Et gen (arveanlegg) som har i oppgave å kontrollere cellevekst. Ved en mutasjon (genforandring) kan disse genene bli ufunksjonelle, og kontrollen av celleveksten opphører, slik at det kan utvikle seg kreft. |
| Turcots syndrom | Sjelden, arvelig lidelse, hvor mutasjoner i forskjellige gener fører til at celler danner tykktarmspolypper (godartet svulst) som kan utvikle kreft. Pasienter med denne lidelsen har økt risiko for å utvikle tykktarmskreft og ondartede hjernesvulster. |
| TUR-P | Transurethral reseksjon av prostata. Fjerning av prostatavev gjennom urinrøret. Operasjonsmetoden gjøres som lindrende behandling ved prostatakreft. |
| Tverrsnittssyndrom ved kreftsvulst | Symptombilde som opptrer om en svulst (metastase) trykker på og utsetter ryggmargen for en skade i et bestemt, begrenset område. Kan gi smerter i rygg/nakke, hurtig innsettende lammelser, nedsatt blærefunksjon og nedsatt lukkemuskelfunksjon. Viktig med rask behandling for å unngå varige skader/lammelser. En komplett tverrsnittsskade vil føre til at hele kroppen under skadestedet rammes. |
| Tykktarmskreft | Tykktarmskreft (cancer coli) er en ondartet svulst i tykktarmen. Kreft i tykktarm har mange fellestrekk med endetarmskreft og de omtales ofte sammen som kolorektal kreft. |
| Tyroblobulin (Tg) | Glykoprotein som produseres i overflateceller (epitel-/follikulære celler) i skjoldbruskkjertelen. Skjoldbruskkjertelkreft av papillær og follikulær type produserer også tyroglobulin. Proteinet brukes derfor som en kreftmarkør for å oppdage restsvulst eller tilbakefall av kreftsykdom etter fjerning av skjoldbruskkjertelen. |
| Tyroksin | Stoffskiftehormon som dannes i skjoldbruskkjertelen. Ved overproduksjon av tyroksin vil en få høyt stoffskifte (kroppen 'jobber på høygir'). Ved underproduksjon av tyroksin vil en få lavt stoffskifte (kroppen 'jobber på lavgir'). |
| Tyrosinkinasehemmer | Del av målrettet medisinsk behandling mot kreft. Hemmer blant annet nydannelse av blodårer til kreftsvulstene ved å blokkere enzymet tyrosinkinase. |
| Udifferensierte kreftceller | Svulstvev som ikke har gjennomgått differensiering (utvikling til en spesialisert, moden celle). Uutviklet svulstvev som er ondartet. Differensiering betegner likhet til normalt vev. Ved udifferensierte celler kan man ikke se noen likhet til normalt vev. |
| Ulcerasjon | Sårdannelse. Defekt i huden som går ned i dermis (lærhuden). |
| Ulcus | Sår som skyldes sykdom eller skade i kroppen. |
| Ultralydundersøkelse | Bildediagnostisk undersøkelse av bl.a. kroppsorganer ved hjelp av ultralyd. Ultralydbølger sendes inn i kroppen fra et lydhode og reflekteres som ekko fra forskjellige typer vevs- og organgrenser. Disse ekko registreres av en datamaskin som omgjør signalene til et bilde. |
| Unilateral | Ensidig, som forekommer bare på en side eller halvdel. |
| Uremi | Nyresvikt; tilstand karakterisert ved økte mengder avfallstoff som urinstoff og kreatinin i blodet |
| Urinblærekreft | Urinblærekreft (cancer vesicae urinaria) er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. |
| Urinstoff | Et sluttprodukt som dannes i proteinnedbrytningen i leveren og utskilles hovedsaklig gjennom urinen. |
| Urinsyre | Organisk syre som er et avfallsprodukt som dannes ved nedbrytning av nitrogeholdige stoffer i kroppen, som skilles ut med urinen. |
| Urodynamisk undersøkelse | Undersøkelse hvor man registrerer forholdene i blære og urinrør ved problemer med vannlatning. Urodynamiske tester kan være til hjelp for å forstå årsaker til inkontinens, hyppig vannlatning, smertefull vannlatning, problemer med å tømme blæren og liknende symptomer fra urinveiene. |
| Urografi | Røntgenundersøkelse (med kontrastmiddel) av nyrer, nyrebekken og urinledere. |
| Urotel | Urinveienes overgangsepitel. Cellevev som kler innsiden av urinveiene (nyrebekken, urinleder, urinblære, urinrør). |
| Utstryk/utstrykspreparat/utstryksprøve | En substans, væske eller liknende (som oftest blod) strykes ut på et objektglass for mikroskopisk undersøkelse. |
| UV-stråling | Ultrafiolett stråling (UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 100 – 400 nm). På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft.
|
| VAC | Vacuum assisted closure. Sårbehandling. Skumbandasjer tilpasses til sårområdet og dekkes med en tett gjennomsiktig membran som festes utenfor sårkantene. Et lukket system leverer undertrykk og det dannes et vakum som øker blodsirkulasjonen for raskere sårtilheling. |
| Vaktpostlymfeknute (Sentinel node) | Den første lymfeknuten som mottar lymfe fra en kreftsvulst |
| Vakuol | Hulrom i en celle, fylt av en tyntflytende, vannholdig væske |
| Vakuolisere | Danne blærer |
| Vaskularisering | Nydannelse av blodkar |
| Vaskulær | Har med kar (oftest blodårer) å gjøre. |
| Vasokonstriksjon | Sammentrekning av blodårer, med nedsatt blodgjennomstrømning i vevet til følge |
| Vekstfaktor | Proteiner som finnes naturlig i kroppen, og kan stimulere celledeling (vekst) og differensiering (utvikling fra en umoden til en moden, spesialisert celle). |
| Vena cava superior syndrom | Fullstendig eller delvis avklemming av vena cava superior, den store venen som leder blodet fra hodet og øvre del av kroppen tilbake til hjertet. Skyldes oftest trykk på, eller infiltrasjon i, venen som følge av svulster eller forstørrede lymfeknuter i mediastinum (området mellom lungene). Kan også være forårsaket av blodpropp i vena cava superior. Fører til struttende blodårer på halsen, hevelse på hals (Stokes' krage) og i ansikt, synlige venetegninger på brystkasse og armer. Tilstanden krever rask behandling.
|
| Vene | Blodåre, blodkar som fører blodet fra kroppen til hjertet. Motsatt av arterie. |
| Veneport (VAP) | Et kateter (plastrør) med innløp til en sentral vene, som er forbundet med et kammer (port) som ligger like under huden. Hver gang pasienten skal få tilført medisiner ta blodprøver og liknende, stikkes en nål gjennom huden og inn til porten. |
| Venesinuser | Venøse kanaler som befinner seg i senehinnen (dura mater) i hjernen. Disse 'utvidede venene' samler opp venøst (oksygenfattig) blod fra små vener i hjernen som transporteres videre til den store indre halsvenen (jugularis interna) og ut av hjernen. Skiller seg fra andre blodkar ved at de har en tynnere vegg, med kun endotelceller (som kler innsiden av blodårer). Venesinusene drenerer også hjerne- og ryggmargsvæske fra subarakniodalrommet. |
| Ventral | Som ligger på kroppens forside |
| Ventrikkelhypertrofi | Oppstår når hjertets pumpeevne er svekket (hjertesvikt). Arbeidsbelastningen i venstre hjertekammer øker, og hjertemuskelen kompenserer med å øke i størrelse, slik at pumpeevnen opprettholdes. Dette medfører imidlertid at det blir mindre plass til blodet, og veggen i hjertemuskelen blir stivere. |
| Ventrikkelkreft | Ventrikkelkreft (kreft i magesekk) er en ondartet svulst i magesekken. |
| Ventrikkelretensjon | Manglende muskelaktivitet i magesekken. Magen utvider seg passivt etter måltider, uten å tømme seg. |
| Vestibularisschwannom | Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. |
| Vevsprøve | Vevsprøve, også kalt biopsi, er en prøve av vev tatt ut for analyser. Vevsprøven blir vanligvis analysert i mikroskop. Formålet er å stille riktig diagnose.
|
| Vinblastin | Cellegift av vinkaalkaloidtype, som gis ved forskjellige krefttyper. |
| Vinkristin | Cellegift av vinkaalkaloidtype, som brukes til behandling av flere ulike krefttyper. |
| Vinorelbin | Cellegift |
| Viriliserende tumor | Svulster i eggstokk (Sertolo-Leydigcelletumor), der tumor skiller ut mannlige kjønnshormoner (androgener). Dette kan føre til virilisering hos kvinnen, med utvikling av sekundære mannlige kjønnskarakteristika som blant annet dypere stemme og økt hårvekst. |
| Visceral | Det som omhandler innvollsorganer. Eks: viscerale peritoneum = bukhinne som kler innvollsorganer. |
| Vitamin B12 | Koboltholdig forbindelse som produseres av enkelte tarmlevende mikroorganismer. Vitamin B12 er nødvendig for at de røde blodcellene skal utvikle seg normalt. Mangel på vitamin B12 gir perniciøs anemi (blodmangel). |
| Vitamin K | Fettløselige stoffer som er viktig for å danne koagulasjonsfaktorer (gjør blodet mer tyktflytende). Mangel på vitamin K kan føre til alvorlig blødningstendens. Kan ses ved tarmsykdom og ikterus (gulsott) hvor transporten av galle fra leveren til tarmen er forhindret. (Galle er nødvendig for opptaket av vitamin K i tarmen) |
| von Hippel-Lindaus syndrom | Sjelden, arvelig (autosomal dominant) sykdom med unormal vekst av kapillærer (små blodkar). Det oppstår blodkarsvulster (karnøster og væskefylte hulrom) i ulike organer, som hjerne, ryggmarg og øye. Øker forekomsten av en bestemt type nyrekreft (hypernefrom). |
| von Recklinghausens sykdom | En arvelig lidelse som viser seg som tallrike, små, myke svulster under huden (nevrinomer, nevrofibromer). |
| Waldeyers ring | Lymfatisk svelgring, en ring eller krets av lymfoid vev rundt svelgåpningen som danner beskyttelse mot infeksjoner. |
| Whipples operasjon | Operasjon som gjøres ved kreft i bukspyttkjertelens hodedel (nærmest tolvfingertarm). I tillegg til hodedelen fjernes hele tolvfingertarmen, deler av galleveiene og ofte nederste del av magesekken, ettersom disse strukturer/organer har felles blodforsyning og lymfedrenasje med bukspyttkjertel. |
| WHO | Verdens helseorganisasjon (World Health Organization) |
| Xeroderma Pigmentosum | Meget sjelden hudsykdom som karakteriseres av økt følsomhet for ultrafiolett lys. Sykdommen skyldes en genetisk svikt i systemet som reparerer skader i cellenes DNA. |
| Ødem | Hevelse i en del eller større deler av kroppen på grunn av sykelig opphopning av væske. |
| Øsofagusakalasi | Nedsatt evne til normal avslapping og utvidelse i muskulaturen i spiserørets nederste del. |
| Østrogener | Kvinnelige kjønnshormoner. Naturlig forekommende østrogener er østradiol, østriol og østron. |
| Østrogenreseptor | Østrogenmottaker. Et protein som finnes på celleoverflaten i mange organer. Ved brystkreft kan forekomst av østrogenreseptorer hjelpe til med å bestemme hvorvidt svulsten er påvirkbar av hormoner eller ikke. |