Utskriftsdato (20.9.2020)

Oppfølging ved kreft i urinblæren

Ved gjennomgått organbevarende behandling 

De fleste pasienter i denne gruppen har primært hatt en overfladisk svulst (T ≤ 1). Noen har fått helbredende strålebehandling for muskelinfiltrerende svulst, andre har fjernet deler av blæren (blærereseksjon).

Ved gjennomgått organbevarende behandling er det over 70 % risiko for tilbakefall, og 30 % risiko for senere muskelinfiltrerende svulst. Det er størst risiko ved høygradig svulst, mindre ved lavgradig svulst.

Det har vanligvis blitt anbefalt livslang oppfølging med celleprøver av urin og cystoskopi, samt CT av nyrer/urinveier hvert år/hvert annet år. Høygradig svulst gir større risiko for tilbakefall enn lavgradig svulst, og flere svulster (primær multifokal svulst) har høyre risiko enn en enkelt svulst. En kombinasjon av lav grad og enkeltstående primærsvulst (T ≤ 1) gir liten risiko for tilbakefall dersom alt svulstvev er fjernet (ingen svulstrest/tilbakefall ved første kontroll etter primær behandling). Undersøkelser viser at det ikke er nødvendig med hyppig og langvarig oppfølging av denne gruppen. Omtrent halvparten av pasientene med ≥ T1 urotelkreft, viser lav risiko for tilbakefall og minimal risiko for svulstprogresjon. Pasienter med høymaligne (aggressive) svulster, og pasienter med stadig tilbakefall av høygradige svulster, bør derimot kontrolleres hyppig.

Les mer...

Kontroll skal omfatte:

  • celleprøver av urin
  • kikkertundersøkelse av urinblære/urinledere (cystoureteroskopi)

Anbefaling for kontroll:

  • Pasienter med lavgradig ikke-infiltrerende papillær svulst skal cystoskopikontrolleres 3 måneder etter operasjon. Om cystoskopien er negativ, bør neste cystoskopi utføres 9 måneder etter operasjon. Deretter x 1 årlig over 5 år.
  • Høyrisikopasienter skal ha cystoskopi 3 måneder etter operasjon. Ved negativ undersøkelse, bør kontrollcystoskopi repeteres hver 3. måned over en periode på 2 år, og hver 4. måned det 3. året etter operasjonen. Deretter hver 6. måned inntil 5 år etter inngrepet. Deretter tilbys cystoskopikontroller x 1 årlig. Årlig CT av nyrer/urinveier bør utføres.
  • Pasienter i overgangsstadiene mellom disse to gruppene (omtrent 1/3 av alle pasientene) bør ha et eget kontrollskjema, tilpasset personlige og subjektive faktorer.

Ved muskelinfiltrerende urotelkreft (≥ T2) etter helbredende behandling

Oppfølging av pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft etter gjennomgått cystektomi eller strålebehandling, må identifisere lokalt tilbakefall og spredningssvulster på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Tilleggsbehandling kan så igangsettes der det er holdepunkter for det. Tilleggsbehandlingen bør inkludere kirurgisk fjerning av urinblære (cystektomi), urinrør (uretrektomi), nyre/urinleder (nefroureterektomi) og/eller systemisk cellegiftbehandling med eller uten sekundær kirurgisk fjerning av restsvulst.

Hvilken type behandling som er gitt (cystektomi/cellegiftbehandling) og prognostiske faktorer avgjør oppfølgingsrutiner for pasienten. Hvor dypt svulsten infiltrerer (pT-stadium) og om det er spredning til lymfeknuter (pN-stadium) med en eventuell tilleggsrisikofaktor som karsinom in situ, blir viktigste prognostiske faktor og vil være retningsgivende for oppfølgingsprosedyren.

Les mer...

Etter kirurgisk fjerning av hele urinblæren (cystektomi)

Første kontroll tre måneder etter operasjon skal inkludere:

  • sykehistorie
  • kreatinin og blodgassanalyser for å undersøke nyrefunksjon
  • celleprøver av urin
  • CT nyrer/urinveier for å skjekke at de innvendige skjøtene etter operasjonen fungerer
  • ultralyd av nyrer, lever og bukhinne
  • røntgen av lunger

Undersøkelsene bør gjentas årlig, med spesielt fokus på kontroll av urinavleding og nyrefunksjon.

Etter strålebehandling

Første kontroll 3 måneder etter avsluttet behandling skal inkludere:

  • sykehistorie på eventuelle komplikasjoner
  • kreatinin
  • celleprøver av urin
  • cystoskopi i narkose pluss dype vevsprøver fra svulstområdet
  • røntgen av lunger

Videre oppfølging som etter overfladisk blærekreft.