Rektumampuatsjon (APE-abdomino-perineal eksisjon)
Hele endetarmen må fjernes ved lave svulster, inngrepet kalles rektumamputasjon eller APE (abdomino-perineal eksisjon).
Vedr avsetning av blodårene, tarmkrøset og disseksjon i bekkenet. Man gjør først operasjon via magen og fullfører disseksjonen et godt stykke nedover i bekkenet, deretter opererer man nedenfra.
Etter operasjonen blir det en større defekt i bekkenbunns-musklene og i noen tilfeller repareres den store defekten ved å sy inn et nett, eventuelt gjør man en plastikk-kirurgisk reparasjon. Man kan da hente en svinglapp som består av hud og muskulatur på fremre bukvegg, nedre del av denne lappen henger fortsatt fast til bukveggen og får sin blodsirkulasjon derfra, mens hoveddelen av lappen svinges ned og dekker defekten i bekkenbunnen og i huden. Dette kalles vertikal rectus abdominis muskellapp (VRAM). Etter en slik operasjon skal pasienten være sengeliggende en ukes tid inntil lappen har grodd fast.
Det blir så lagt en sigmoideostomi på gjenværende nedre del av tykktarmen.
Det legges vanligvis et dren i bekkenhulen og ut gjennom bukveggen ned i bekkenet for å fjerne eventuelt blodsiv. Dagen etter operasjonen kan pasienten begynne å drikke og spise. Epiduralkateter fjernes vanligvis 5–6 dager etter operasjonen og pasienten får smertestillende tabletter ved behov. Drenene fjernes når det ikke lengre kommer friskt blod, vanligvis 2. eller 3. dag. Hvis det er gjort en svinglapprekonstruksjon beholdes blærekateteret til blæren tømmer seg spontant, slik at en stor blære ikke trykker på muskelhudlappen og reduserer blodsirkulasjonen i denne. Pasienten vanligvis kan reise hjem etter 8–12 dager.
Rektumamputasjon
Sigmoideostomi
Ende-sigmoideostomi
Sigmoideostomi er den vanligste formen for kolostomi. Stomien anlegges dersom det ikke er teknisk mulig eller fornuftig å skjøte tykktarmen med endetarmen eller analkanalen, både etter Hartmanns operasjon og rektumamputasjon. Sigmoideostomien konstrueres da som permanent ende-stomi. Dette gjøres hos 25–30 % av pasienter med endetarmskreft. Ved endestomi deles tarmen, nedre del fjernes og den øverste enden legges ut. Teknikken gir en penere og mer lettstelt og velfungerende stomi enn en bøylestomi. Avføringen er vanligvis fast i konsistensen og medfører lite irritasjon av huden
Ende sigmoideostomi kan også gjøres hos pasienter som får inkontinens for avføring etter lav fremre reseksjon.
Ende sigmoideostomi
Bøyle-sigmoideostomi
Som midlertidig avlastning ved strålebehandling før operasjon, eventuelt ved akutt operasjon på grunn av opphevet tarmpassasje (ileus), må man som regel legge en bøyle-sigmoidestomi. Det gjøres vanligvis med kikkehullteknikk. Disse stomiene er litt større og kan være vanskelige å stelle.
Bøylekolostomi-sett fra siden før åpning
Bøyle-kolostomi: Det legges åpning på toppen av tarmen og stomien får da to åpninger, en tilførende fra tykktarmen og en fraførende til endetarmen. Kateteret ligger 8–10 dager til tarmen har festet seg.