Forløp etter operasjonen

Komplikasjoner, umiddelbare

Det tar normalt 5–7 dager før tarmen kommer ordentlig i gang etter operasjonen og at passasjen gjennom magen og tarmen fungerer normalt. Fra dag 2–3 kan da magen være oppblåst og smertefull, og kvalme og oppkast er ikke uvanlig. Man legger da eventuelt ned en sonde i magesekken og man gir væske og ernæring intravenøst. Man må da tilpasse inntak av mat og væske etter hvor mye magen kan ta unna. Noen ganger kan det ta opptil 2 uker før magen er ordentlig i gang.

• Tarmpassasjen kan noen ganger være delvis hindret ved tarmskjøter og ved stomier, ofte fordi det er ødem i tarmveggen (økt mengde vevsvæske med fortykkelse av tarmveggen). En sjelden gang er stomier / tarmskjøter så trange at det er nødvendig med ny operasjon.
• Lekkasje i tarmskjøten oppstår hos 5–15 %, og er hyppigst ved tarmskjøter lavt i endetarmen, spesielt etter strålebehandling. Dersom pasienten ikke har en avlastende stomi fra primæroperasjonen, må det vanligvi foretas reoperasjon og man må som regel legge en midlertidig stomi.
• Infeksjon i såret kan oppstå etter åpen operasjon, men sjelden etter kikkehulloperasjon. Infeksjon kan være bare overflatisk og krever da ikke behandling, eventuelt kun antibiotika. Dersom det blir infeksjon dypere i bukveggen, må såret vanligvis åpnes opp helt eller delvis for å tømme ut materie (puss).
• Etter åpen operasjon oppstår sårruptur (bukveggs-lukkingen revner / går opp igjen) hos cirka 10 %,  og det må da foretas reoperasjon, ofte er dette et lite inngrep hvor man syr igjen området som har røket, og man legger huden åpen 4–7 for å unngå infeksjon, hvoretter også  huden kan lukkes. Etter kikkehulloperasjon er sårruptur sjelden.
• Etter rektum-amputasjon får 1/3 av pasientene forsinket tilheling av såret i perineum,  området for tidligere endetarmsåpning.
• Indre blødninger kan forekomme, men er sjelden.
• Lungebetennelse og sammenfall av lungevevet i nedre del av lungene er nokså vanlige komplikasjoner.
• En sjelden gang kan det tilstøte rytmeforstyrrelser eller andre problemer med hjertet.

Komplikasjoner, sene

På lengre sikt kan det oppstå bukveggsbrokk dersom det er foretatt åpen operasjon, mer enn 10 % får dette dersom det er lagt et lengdesnitt i magen, tilsvarende er stomibrokk vanlig. Ofte gir slike brokk lite plager og de er vanligvis ufarlige. Stomibrokk uten større plager blir oftest ikke operert, men pasienter med store brokk i midtlinje-arr blir ofte tilbudt operasjon. Det må da legges nett for å lukke brokket/defekten i bukveggen.

Langtids funksjonsforstyrrelser i bekken-organene

Operasjon for tarmkreft medfører ofte endrede funksjoner som kan vare livet ut.

Avførings-funksjon

Etter kreftoperasjon på tykktarmen

Mange pasienter opplever at avføringen blir tynnere og noe hyppigere etter at en del av tykktarmen er fjernet. Det finnes gode medisiner som kan redusere slike plager og kostholdet har betydning. 10-15 % av de som får fjernet sigmoideum (den S-formede nedre, venstre del av tykktarmen) kan få LARS-symptomer, se nedenfor.

Etter lav fremre reseksjon av endetarmen

Etter operasjon for endetarmskreft med anleggelse av lav tarmskjøt, vil alle pasienter få endret  avføring og får såkalte LARS-symptomer (Low Anterior Resection Syndrome).

Hvor alvorlig plagene blir kan variere:

• Hyppig avføring, minst 3–5 ganger pr døgn («frequency»)
• Hurtig innsettende avføringstrang hvor man må rekke toalettet innen 5–10 minutter, («urgency»)
• Problemer med å tømme tarmen komplett i en omgang. Man må da ofte gå tilbake til toalettet en eller flere ganger i løpet av noen minutter for å oppnå komplett tømming («fragmented defecation»)
• Problemer med å holde på luft og løs avføring

LARS-plager kan avta noe det første året etter operasjonen, men minst 70 % av alle med lav tarmskjøt har restsymptomer, og cirka 40 % rapporterer alvorlige LARS-symptomer. Risikoen er øket hos de som har fått strålebehandling og de som har hatt lekkasje fra tarmskjøten.

Andre funksjonsforstyrrelse etter alle operasjoner på endetarmen

Vannlatningen

En meget sjelden gang kan man få permanente problemer med å tømme urinblæren helt, dette fordi urinblære-veggens muskler (som skal presse ut urinen) er svekket. Det skyldes oftest at det har oppstått skade på de autonome (ikke viljestyrte) nervene i bekkenet under operasjonen, men kan også skyldes at eventuelt at urinblæren har stått overfylt / sprengt i en periode etter operasjonen.  En sjelden gang får pasienter problemer med urinlekkasje.

Seksualfunksjon menn

20–50 % av menn utvikler  impotens eller redusert potens etter operasjon på endetarmen, det skyldes skader på det autonome nervesystem, som kan være uunngåelige når kreftsvulsten vokser tett inn mot de områder hvor de autonome nervene forløper.

Cirka 10 % kan få svekket ejakulasjon (sæd-uttømming) eller retrograd ejakulasjon som betyr at sæden tømmes inn i urinblæren. Man kan også få  redusert orgasmisk funksjon. Også disse symptomene kan skyldes skade på det autonome nervesystem.

Seksualfunksjon kvinner

Kvinner kan få problemer med tørr skjede, smerter under samleie og at vagina kan bli for trang. Etter rektumamputasjon kan øvre del av skjeden falle bakover i bekkenet og det blir stagnasjon av sekret i øvre vagina og dette kan medføre utflod.

Kroniske smerter

Om lag 15 –30 % får kroniske smerter i bekkene, noen gang også nedover i bena,  etter operasjon for endetarmkreft. Årsakene er uklare.

Forløpet til nervene som styrer lukkefunksjonen for endetarmen, blære og ereksjonsfunksjonen (de autonome bekkennerver) på bekkenveggen

Stomi -komplikasjoner

Tidlige komplikasjoner

• Infeksjon i hud / bukvegg rundt stomien
• Redusert blodsirkulasjon med lokal vevsdød (nekrose) i hele eller deler av den framlagte tarmen. Dersom nekrosen er omfattende er det nødvendig med ny operasjon for å fjerne mer av tilførende tarmsegmentslik at det kan legges en ny, bedre sirkulert stomi.
• Stingene som fester tarmveggen til huden kan løsne og det blir åpent sår i kanten av stomien.
• Etter løsning kan stomien trekke seg inn og bli for lav
• Posen løsner for lett fra huden og dette fører da til lekkasje
• På ileostomier kan det, særlig de første ukene, komme for rikelig med tarminnhold (kanskje 1-3 liter), dette krever hyppig bytte av pose, og tarminnholdet irriterer huden og medfører sår hud og smerter. High output øker også risiko for poseløsning og lekkasje
• High output stomi kan føre til at pasienten blir uttørret og får ubalanse i kroppens elektrolyter; det er derfor viktig å kontrollere væskeinntak og væsketap og kontrollere blodprøver jevnlig. Reinnleggelse i sykehus for intravenøs væskebehandling kan da bli nødvendig
• Fistel mellom hud og tykktarm/tynntarm kan oppstå en sjelden gang.

Tidlige stomiproblemer er svært vanlig, men  i de aller fleste tilfeller kan disse behandles med enkle tiltak og problemene avtar i løpet av uker – måneder. Noen ganger kreves reoperasjon.

Sene komplikasjoner

• Brokk ved stomien er en vanlig komplikasjon. Dersom brokket blir stort, kan det være vanskelig å få godt feste for stomiposen og følgelig problemer med lekkasje. Reoperasjon med brokkplastikk, eventuelt flytting av stomien kan bli nødvendig
• Stomien er for lav og har eventuelt trukket seg inn i bukveggen. Dette kan skyldes at stomien har vært for lav allerede fra starten eller at den har løsnet, eventuelt har hatt for dårlig blodsirkulasjon. Dette kan gjøre stomistell vanskelig, føre til sår hud, og en sjelden gang kan det føre til forsnevring i stomien slik at det er trang passasje for avføring. Reoperasjon kan bli nødvendig
• Framfall av stomien, det vil si at tarmen vrenger seg ut gjennom stomiåpningen er en sjelden komplikasjon, og det kan behandles med en (vanligvis) enkel reoperasjon.