På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Behandling ved prostatakreft

Hvilken behandling en pasient som får påvist prostatakreft skal tilbys, er avhengig av hvor utbredt sykdommen er på diagnosetidspunktet. Valgene er:

  • Observasjon/avvente eventuell behandling
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling
  • Cellegiftbehandling
  • Kombinasjoner av kirurgi, stråle-, hormon- og cellegiftbehandling

Det er vesentlig å skille mellom helbredende og lindrende behandling. Det er viktig å gjøre rede for de ulike behandlingsalternativer. Ofte bør pasientens partner være med på samtalen og det kan også være nyttig at både kirurg og kreftspesialist gir informasjon sammen. Alder, andre sykdommer pasienten lider av og pasientens holdning til bivirkninger av de ulike typer behandling må tas i betraktning ved valg av behandling.

Observasjon/avvente

Helbredende behandling (kirurgi/strålebehandling) kan ha betydelige bivirkninger og gi redusert livskvalitet. I mange tilfeller har prostatakreft lavt vekstpotensiale og sprer seg sent. Hvis pasienten har høy alder er det ikke sikkert at sykdommen gir alvorlige plager innenfor hans levetid. Er krefttypen lite aggressiv er det ofte til fordel for pasienten å forbli ubehandlet. Dette forutsetter at pasient og pårørende blir grundig informert, og at pasienten kontrolleres regelmessig.

Med "Aktiv monitorering" menes at man følger pasienten og sykdommens utvikling hver 3., 6. og 12. måned for å få inntrykk av svulstens malignitetspotenisiale og eventuelt iverksette helbrende behandling på et senere tidspunkt om sykdommen viser tegn på utvikling. Ofte kan man da utsette behandlingen og plagsomme bivirkninger i flere år og om mulig slippe behandling overhodet.

Helbredende behandling

Mange pasienter har i dag kreft som ikke har vokst gjennom prostatakapselen (T ≤ 2) på diagnosetidspunktet, og det er derfor mulig å tilby stadig flere behandling med helbredende målsetting.

Aktuell behandling kan være:

  • Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen
  • Utvendig (ekstern) strålebehandling
  • Innvendig strålebehandling (brakybehandling)
  • Kombinasjon av innvendig og utvendig strålebehandling
  • Kombinasjon av hormon- og strålebehandling

Når svulsten vokser gjennom prostatakapselen (T3) vil både kirurgi og strålebehandling i en del tilfeller bli overveid.

Antall tilbakefall og overlevelse vurderes som lik ved kirurgi og strålebehandling. Bivirkningene etter disse behandlingsmetodene er forskjellig, men livskvalitetsstudier viser lik livskvalitet hos pasienter som har gjennomgått ulik behandling.

Lindrende behandling

Pasienter som ikke kan tilbys helbredende behandling enten på grunn av langt fremskreden sykdom ved diagnosetidspunktet, eller som av annen årsak ikke har mulighet for helbredelse, kan tilbys ulike lindrende behandlingalternativer. Hensikten med lindrende behandling er å bidra til at pasienten kan leve et så langt og godt liv som mulig med sin sykdom.

Behandlingsalternativer som ofte kombineres er hormonbehandling, cellegift, kirugi og strålebehandling.

Hormonbehandling

De fleste ondartete prostataceller trenger testosteron. Testosteron er et mannlig kjønnshormon. Hvis produksjonen av testosteron stoppes vil de fleste ondartete cellene dø, og både modersvulsten og spredningssvulster vil reduseres, og man ser en forbigående forbedring av sykdommen (remisjon). Denne remisjonen kan vare i mange år, men sykdommen helbredes ikke. Svulstene kan starte veksten på ny, til tross for mangel på testosteronstimulering. Sykdommen har da blitt testosteronuavhengig (hormonrefraktær).

Hormonmanipulering kan dramatisk endre forløpet av sykdommen, selv om det ikke er bevist at behandlingen er livsforlengende.

Det er ikke entydig kartlagt om hormonbehandling skal starte tidlig eller om man kan vente til pasienten får kliniske symptomer eller spredning. Ved å starte behandlingen på et tidlig tidspunkt må man også vurdere bivirkninger til denne behandlingen mot forholdsvis liten gevinst i overlevelsekurver.

Cellegift

Ved spredning av sykdommen og hormonrefraktær sykdom, er det i dag god dokumentasjon for å vurdere bruk av cellegift.

Kirurgi

Ved lokale plager som blødninger og vannlatningsproblemer er fjerning av prostatavev gjennom urinrøret (TUR-P) god lindring. Det kan eventuelt kombineres med strålebehandling. Ved spredning til vektbærende knokler, og ved nevrologiske utfall må operasjon vurderes, kombinert med strålebehandling etter operasjonen.

Ved infiltrasjon av blærebunnen med passasjehindring må urinavløpet fra nyrene sikres. Alternativene er reimplantasjon av urinlederne hvis blæreavløpet er bra, eller innleggelse av kateter i urinlederne hvis leveutsiktene er dårlige.

Strålebehandlig

Strålebehandling gis som utvendig strålebehandling. Målet er å lindre smerte, minske svulststørrelsen og derved fjerne eller redusere plager. Det gis også supplerende strålebehandling etter metastasekirurgi (ortopedisk kirurgi av blant annet ryggrad og knokler).

 

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil