Strålebehandling (stråleterapi) gis med høyenergetisk røntgenstråling som gjør at kreftceller enten dør, eller slutter å dele seg. Behandling brukes både for å helbrede kreftsykdom og lindre symptomer, og kan benyttes alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer som kirurgi, hormon og cellegiftbehandling samt immunterapi.
Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler. Målet er å gi en stråledose som er stor nok til å ramme kreftcellene, men skade minst mulig friskt vev. Normale celler er mer robuste og bedre til å reparere stråleskader enn kreftcellene. Ved å dele opp behandlingen i mange fraksjoner og gi én behandling per dag, får de friske cellene tid til å repareres mellom hver behandling.
Det gis ulike typer strålebehandling og dose:
- Ved utvendig strålebehandling (ekstern strålebehandling) produseres stråling ved hjelp av elektrisitet i en lineærakselerator.
- Ved innvendig strålebehandling (brakyterapi) kommer strålingen fra et eller flere radioaktive korn (som regel iridium) som plasseres i tynne rør direkte i, eller rett i nærheten av kreftsvulsten. Pasienten får bedøvelse i forbindelse med innleggelsen av strålekilden/rørene.
Video om strålebehandling
Hvordan foregår behandlingen?
For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man skal behandle. Når hode eller halsområdet skal stråles, lages det en maske tilpasset hver enkelt pasient, som brukes under planlegging og ved hver behandling. Hvis du synes det er vanskelig å ligge rolig, kan du eventuelt ta beroligende i forkant av behandlingen.
Det brukes CT (computertomografi) til å planlegge strålebehandlingen. CT er snittrøntgenbilder og gir anatomisk informasjon om den delen av kroppen som skal behandles. Ved CT undersøkelsen blir det enten tatovert små punkter eller tegnet streker på huden. Tatoveringene kjennes som små nålestikk og er på størrelse med knappenålshoder. Disse strekene/tatoveringspunktene brukes til å sikre at behandlingen blir gitt mot nøyaktig samme område ved hver behandling. Selve CT undersøkelsen tar cirka 15 minutter. Noen pasienter tar i tillegg en MR undersøkelse og/eller en
PET-undersøkelse. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt
tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette
krever nøye utregninger og er tidkrevende.
Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først blir du lagt på en behandlingsbenk hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Dette gjøres ved hjelp av markeringene fra CT. Pasienten skal ligge i samme posisjon ved hver strålebehandling. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir styrt av personalet utenfor. Du blir hele tiden overvåket via en TV skjerm og du kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke.
Under behandlingsperioden er det viktig at du drikker mye, helst 1 til 2 liter daglig. Dette vil hjelpe til med å skille ut avfallsstoffer.
Forholdsregler
Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig pasienten unngår å røyke i de ukene han/hun får strålebehandlingen.
Antioksidanter i pilleform skal ikke tas under strålebehandlingen, da det er usikkerhet knyttet til hvordan antioksidanter påvirker effekten av behandlingen.
Det bestrålte området bør beskyttes mot sol, helst med klær som har farge. Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent.
Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset, og klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen.
Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres fordi det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapiavdelingen.
Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår. Er det behov for barbering i strålefeltet, skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.
Pasienten kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden, men situasjonen, og av og til behandlingen selv, kan gi nedsatt lyst. Kvinner som får underlivsbestråling kan føle sårhet og ubehag.
Gjør det vondt?
Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde). Noen opplever det ubehagelig å ligge på benken.
Hvor lenge varer behandlingen?
Som regel varer innstilling og behandling 10 til 20 minutter. Det blir tatt bildekontroller på behandlingsapparatet underveis i behandlingen. Dette blir gjort for å sikre at behandlingen gis på rett sted.
Antall behandlinger og dose avgjøres av forskjellige forhold, som for eksempel om hensikten med behandlingen er helbredende eller lindrende. Andre avgjørende forhold er diagnose, alder og allmenntilstand. Det er vanlig å gi behandling fem ganger i uken, med pause i helgene. Enkelte pasienter får også behandlinger på lørdager og noen får flere behandlinger per dag. I sistnevnte tilfelle må det gå en viss tid mellom behandlingene for å gi de normale cellene anledning til å reparere seg.
Bivirkninger og komplikasjoner
Strålebehandling påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Hvilke bivirkninger pasienten får er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.
I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 30 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.