Utskriftsdato (4.10.2022)

Utredning ved non-Hodgkin lymfom

Ved utredning av lymfekreft gjøres en klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og det tas vevsprøve. 

Kliniske undersøkelser

Legen gjør en en genrell klinisk undersøkelse av pasienten med vekt på unormale forandringer, som hovne lymfekjertler/lymfekjertelsvulst og forstørret lever/milt. Det registreres om det har vært vekttap, feber, nattesvette eller andre allmennsymptomer.  Legen kartlegger veksthastighet av sykdommen og eventuell spontan tilbakegang. Funn tegnes gjerne inn på kroppsfigur og mål påføres.

Blodstatus og urinprøve tas.

Bildediagnostiske undersøkelser

  • Røntgen av lungene tas rutinemessig
  • CT av buk/bekken er standard undersøkelse.
  • CT av hals ved svulst på halsen eller i øre-nese-hals området der histologien viser hodgkin lymfom med affeksjon over mellomgulvet.
  • CT av brystkasse og armhule - vurder å supplere med MR eller ultralyd ved mistanke om affeksjon av brystkasseveggen eller hjerteposen (perikard).
  • Ultralyd av lever, milt og paraaortale rom gjøres i tillegg ved Hodgkin lymfom eller ved uklare funn på CT av mage.

Celle- og vevsprøver

Det har skjedd en positiv utvikling innen utredning av lymfom de siste 10 til 15 årene. Nye fremskritt innen immunologi og forskning på arvematriale (DNA) og spesielt bruk av immunfenotyping i utredningen, har gitt en bedre klassifisering og sikrere diagnose i enkelttilfeller. 

Cellene i blod- og lymfesystemet har sitt utspring fra stamcellene i benmargen. Ved lymfom gjøres benmargundersøkelse. Det tas både celle- og vevsprøve. Utstryket av celleprøven kan gi tilleggsinformasjon til benmargsbiopsien.

Cytogenetisk undersøkelse inngår ikke som rutineundersøkelse for de fleste tilfelle av lymfomer, men bør utføres ved mistanke om lymfoblastlymfom og Burkitt lymfom. Mange typer av lymfom karakteriseres ved spesifikke kromosomavvik, og påvisning av slike kan avklare en ellers vanskelig diagnose.