Utskriftsdato (26.9.2021)

Behandling ved non-Hodgkin lymfom

Behandlingsresultatene av non-Hodgkins lymfom har blitt bedre, særlig for aggressive lymfomer. Dette skyldes både bedre diagnostikk, mer intens innledende behandling med kombinasjonscellegifter og ikke minst introduksjon av monoklonale antistoffer. Jo flere pasienter som får  komplett remisjon, helst så tidlig som mulig, desto flere pasienter blir langtidsoverlevere.

Behandlingen av de mest aggressive lymfomer (lymfoblastisk- og Burkitts lymfom) har endret seg mest de siste årene. Disse behandles nå etter leukemiregimer og 50 til 70 % blir langtidsoverlevere. I dag helbredes cirka 50 til 60 % av pasientene med de øvrige aggressive non-Hodgkin lymfom. 

For de mer langsomtvoksende, midre aggresive (indolente) non-Hodgkin lymfom, foreligger også nye behandlingsprinsipper som kan vise seg å forlenge totaloverlevelsen for denne pasientgruppen.

PET-CT undersøkelse

PET-CT-undersøkelse benyttes først og fremst for pasienter der resultatet vil få behandlingsmessige konsekvenser. Nyere studier ved både aggressivt non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom viser at PET utført etter 2 til 4 cellegiftkurer er en god metode for å måle effekt av behandlingen og at pasienter som ikke oppnår negativ PET har større fare for forverring av sykdommen eller tilbakefall. Det er derimot enda ikke godt dokumentert at man ved å endre behandlingen basert på en tidlig positiv PET-undersøkelse kan bedre prognosen til pasientene, selv om dette virker sannsynlig. En mulig konsekvens av positiv PET etter 2 til 4 kurer ville være å endre til en annen kur, deretter høste stamceller og la pasienten gjennomgå høydosebendling (HMAS). Man forventer at bruk av PET-CT ved lymfom vil øke betraktelig de kommende år.

Hjerte-, lunge- og nyrefunksjonsundersøkelser

Pasienter som skal gjennomgå belastende cellegift- og/eller strålebehandling, bør få undersøkt funksjonen til organer som er utsatt før behandlingsstart. Aktuelle problemstillinger der funksjonsundersøkelser er aktuelt er

  • Spirometri (lungefunksjonsundersøkelse)før full ABVD cellegiftbehandling (bleomycin er lungetoksisk i høye doser)
  • Hjertefunksjonsundersøkelse (MUGA-scintigrafi eller ultralyd (ekko-doppler) undersøkelse) hos eldre pasienter før CHOP cellegiftbehandling (doxorubicin er hjertetoksisk i høye doser)
  • Nyreundersøkelse før strålebehandling mot bakre bukvegg der deler av nyrene kommer med i strålefeltet.

Eksplorativ laparotomi

Eksplorativ laparotomi vil si at kirurgen åpner buken i en undersøkende hensikt.  Gjøres der utredningen har gitt tvilsom sykdomsstatus, og der en avklaring av dette vil få vesentlige terapeutiske konsekvenser.

Endoskopi

Endoskopi utføres ved affesjon av Waldeyers ring og ved primær ekstranodal sykdom med sikker eller mistenkt affeksjon av gastro-intestinaltraktus. Øvre endoskopi bør i tillegg vurderes utført ved mantellcellelymfom og marginalsonelymfomer uansett lokalisasjon og stadium, i hvert fall om de har symptomer fra øvre del av fordøyelseskanalen/magesekken.

Øre/nese/hals

Øre/nese/hals-undersøkelse gjøres ved affeksjon av lymfeknuter på hals og øre/nese/hals-området.

Tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhule eller gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon bør undersøkes av tannlege med tanke på sanering av infeksjonsfoci. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene.

Nedfrysning av sæd

Menn som skal ha cellegift- eller strålebehandling under mellomgulvet, må informeres om mulighetene for nedfrysning av sæd.

Nedfrysning av eggstokkvev

Nedfrysning av eggstokkvevlvev anses fortsatt som utprøvende, og utføres ved seksjon for in vitro fertilisering, Oslo universitetssykehus, kvinneklinikken Rikshospitalet.  Kun noen få barn er født på verdensbasis etter reimplantasjon av ovarialvev.

Undersøkelser før og under behandling