EGNE NOTATER    
Utskriftsdato (3.10.2024)

HODGKIN LYMFOM

Lymfom (lymfekreft) er den vanligste formen for kreft i blod-og lymfesystemet og oppstår i kroppens lymfeceller. Hodgkin lymfom  kan oppstå overalt i kroppen og symptomer kan være nattesvette, feber og vekttap. Krefttypen forekommer oftere hos menn enn hos kvinner. Leveutsiktene er gode med en samlet 5-års overlevelse på nærmere 90%.

Lymfesystemet består av lymfeårer, lymfekjertler, milten og annet lymfoid vev i ulike organer. De minste lymfeårene starter mellom cellene i bindevevet. Etter hvert går de små årene sammen i større samleårer som passerer grupper av lymfeknuter. De største lymfeknutene finnes i lysken, armhulene, halsen og buken. Lymfevæsken sendes tilbake til blodet via to store samleårer som tømmer seg i vener bak kravebena. Oppgavene til lymfesystemet er å transportere fett fra tarmen og overskuddsvæske fra vevet til blodbanen, rense lymfe, hindre betennelser og ødelegge mikroorganismer.

Lymfekreft

Lymfekreft (lymfom) er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Lymfom oppstår i kroppens lymfeceller og den kan oppstå overalt i kroppen. Lymfom deles inn i to hovedgrupper, Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom. Hovedgruppene deles videre inn i mer enn 30 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. Fem av undergruppene er Hodgkin lymfom, de resterende er non-Hodgkin lymfom.

I Norge har universitetssykehusene ansvar for behandling av pasienter med Hodgkin- og non-Hodgkin lymfom der det foreligger et helbredende behandlingsmål.

Hodgkin lymfom

Det karakteristiske ved Hodgkin lymfom er Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler i et inflammatorisk miljø. RS- og Hodgkin-cellene ser ut til å være motstandsdyktige (resistente) mot stimuli som virker på naturlig celledød i en organisme (apoptose). Disse cellene er helt essensielle når man skal stille diagnosen Hodgkin lymfom. Er det lymfom uten tilstedeværelsen av RS-celler eller store Hodgkin-celler, klassifiseres det som et non-Hodgkin lymfom. 

Hodgkin lymfom deles inn i hovedgruppene:

  • Klassisk Hodgkin lymfom som utgjør cirka 95 % av alle Hodgkin lymfomer
  • Nodulær lymfocyttrik Hodgkin lymfom

Klassisk Hodgkin lymfom

Klassisk Hodgkin lymfom deles igjen inn i fire undergrupper:

  • Nodulær sklerose type I og II - 45 %
  • Blandingstype - 40 %
  • Lymfocyttfattig - 5 %
  • Lymfocyttrik - 5 %

Ved start av primærbehandling er behandlingsmålet nesten alltid helbredelse. Også ved tilbakefall er helbredelse ofte behandlingens mål. Prognosen er best for de unge pasientene. Behandlingen rettes mot stadium, men også etter fastlagte risikofaktorer. Universitetssykehusene har ansvaret for behandlingen.

Nodulær Hodgkin lymfom  

Nodulært Hodgkin lymfom presenterer seg regelmessig i stadium I eller II. Lymfomet gir som regel lymfekjertelsvulst på hals, i armhule eller lyske. Brystskilleveggen og benmarg er sjelden affisert. Ved nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom er prognosen meget god, selv om tilbakefall kan forekomme over tid. Ved tilbakefall kan sykdommen også ofte helbredes. 

Les mer om undergrupper ved Hodgkin lymfom

Forekomst

Lymfom utgjør i dag cirka 4 % av alle nye krefttilfeller i Norge, og forekomsten er økende. Mange pasienter blir helbredet, men det er også et stort antall som lever med sykdommen over lang tid.

I 2022 var det 153 som fikk diagnosen Hodgkin lymfom. Sykdommen er vanligvis mer alminnelig hos menn enn hos kvinner, i 2022 var det 85 menn og 68 kvinner som fikk diagnosen.

 

 

Aldersspesifikk forekomst av Hodgkin Lymfom, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret

 

 

Forekomst av Hodgkin lymfom, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret