Utskriftsdato (26.9.2021)

Utredning ved lungekreft

For å vurdere hvilken behandling som er den beste for hver enkelt pasient må alle pasienter gjennomgå flere undersøkelser, blant annet legeundersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser, i tillegg til skopi med vevsprøve. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å anslå tumors størrelse, plassering, forekomst av spredning og pasientens kliniske tilstand på diagnosetidspunktet.

Kliniske undersøkelser

Ved symptomer på lungekreft vil legen kartlegge pasientens røykevaner/mønster. Kartleggingen bør inneholde mengde og varighet, kalt pakkeår.

Begrepet pakkeår refererer til at det er 20 sigaretter i en pakke, og en beregner hvor mange daglige 20-pakninger man har røyket. Formelen blir antall daglige sigaretter/20 x antall røykeår. 40 sigaretter om dagen i 5 år tilsvarer 10 pakkeår (40/20 x 5 år), mens 10 om dagen i 40 år tilsvarer 20 pakkeår.

I tillegg til røykevaner vil legen kontrollere hjerte, lunger, buken, samt lymfeknuter på halsen, ovenfor kragebenet, i armhule og i lyske.

Pasientens funksjonsnivå og eventuelt vekttap vurderes. Funksjonsstatus beskrives i henhold til et standardisert klassifikasjonssystem, WHO (Performance status, PS) - og ECOG-klassifikasjonen er mye brukt, og inndelingen er tilnærmelsesvis lik.

Funksjonsstatus
Grad ECOG/Performance status
 0 I stand til å utføre enhver normal aktivitet uten begrensning.
 1 Ikke i stand til fysisk krevende aktivitet, men oppegående og i stand til å utføre lett arbeid.
 2 Oppegående og i stand til all egenepleie, men ikke i stand til noe arbeid; oppe og i bevegelse mer enn 50 % av våken tid.
 3 Bare i stand til begrenset egenpleie; bundet til seng eller stol mer enn 50 % av våken tid.
 4 Helt hjelpetrengende; klarer ikke noen egenpleie; helt bundet til seng eller stol.

Blodprøver er sjelden av verdi for å stille diagnosen, men kan være nyttig i diagnostikk av paraneoplastisk syndrom som forekommer hos 10 – 20 % av pasientene.

Med tanke på yrkesskadeerstatning, bør legen  stadfeste om pasienten har vært utsatt for potensielle kreftfremkallende stoffer (karsinogener) i arbeidssituasjonen. Hvis det er mistanke om yrkesrelatert kreftsykdom bør pasienten henvises til arbeidsmedisinsk vurdering. 

Bildediagnostiske undersøkelser

Ved funn under legeundersøkelse vil pasienten henvises til bildediagnostiske undersøkelser. I første omgang gjøres CT av brystkassen og øvre del av magen. Sammenligning med tidligere bilder kan vise om funnet er nytt, og gi en pekepinn på eventuell veksthastighet. PET-CT tas alltid ved behandlinger med mål om å helbrede pasienten. Andre undersøkelser som kan være aktuelle er MR av hodet, bryst, ryggrad og bekken.

Skopier og celle- og vevsprøver

Bronkoskopi gjøres der det er sett fortetninger på CT-undersøkelse som kan tyde på lungekreft, eller der man mistenker lungekreft på bakgrunn av symptomer. Det hentes ut vevsprøver eller det tas celleprøver med finnålsaspirasjon eller børstepreparat for å stille diagnosen. Selv om bronkoskopi først og fremst er en diagnostisk undersøkelse ved mistanke om lungekreft, kan også undersøkelsen gi informasjon som er avgjørende for å kartlegge utbredelse av sykdommen (stadieinndelingen).

Dersom det er forstørrede lymfeknuter og/eller svulst i brystskilleveggen, som gir mistanke om innvekst av kreft, gjøres enten en undersøkelse med endoskopi og ultralyd (EUS) via spiserøret, eller undersøkelsen utføres med hjelp av et bronkoskop som har vanlig optikk i tillegg til ultralyd (EBUS). Svulstens eller lymfeknutenes beliggenhet i brystskilleveggen avgjør om undersøkelsen skal utføres via spiserøret eller med bronkoskop.

Nålebiopsi (vevsprøve) og finnålsaspirasjon (celleprøve) gjennom huden (FNAC) kan utføres under gjennomlysning eller gjøres CT-veiledet, eventuelt ultralyd-veiledet, dersom svulsten ligger i nærheten av lungesekken.

Hos pasienter med mistenkt lungekreft og betennelsesvæske fra lungesekken bør det utføres tapping av væsken for å vurdere cellene under mikroskop. Etter minimum to negative tappinger bør det gjøres torakoskopi med vevsprøve.

Analyse av celle- og vevsprøver

For å med sikkerhet stille diagnosen lungekreft må celleprøver eller vevsprøver fra aktuelt område analyseres, for å finne ut hvilke celletyper det er snakk om. Celle- og vevsprøver sendes til cytologisk/histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Samlet utgjør ikke-småcellet lungekreft og småcellet lungekreft cirka 97 % av alle karsinomer i lungene. De er høygradig maligne (aggressive) og sterkt relatert til røyking.

Karsinoid tumor, sarkomer og karsinomer av spyttkjerteltype er sjeldne, og er ikke relatert til røyking. Mesoteliom er svulster som utgår fra lungehinnen og i sjeldne tilfeller fra bukhinnen.

Bildeeksempler:

Småcellet lungekarsinom

Småcellet lungekarsinom (SCLC = Small Cell Lung Cancer) har små celler som deler seg raskt. Lik normale hormonproduserende celler, produserer kreftcellene peptidhormoner og kjemiske stoffer. Småcellet lungekarsinom ligger ofte sentralt i lungen og vokser under slimhinnen langs veggen av større bronkiegrener. Denne svulsttypen kan undersøkes ved hjelp av finnålsprøve, børsteprøve eller skyllevæske. Det er sterkt ønskelig, men ikke alltid mulig, å få en vevsprøve for mikroskopisk diagnose før behandlingen starter.

Noen småcellete svulster kan inneholde områder med enten plateepitelkarsinom (svulst som utgår fra hud/slimhinne), adenokarsinom (svulst i kjertel) eller storcellet karsinom. Disse kalles kombinert småcellet lungekarsinom.

Ikke-småcellet lungekarsinom

Ikke-småcellet lungekarsinom (NSCLC = Non-Small Cell Lung Cancer) deles inn i tre undergrupper:

  • plateepitelkarsinom: svulst som utgår fra hud/slimhinne
  • adenokarsinom: svulst som utgår fra kjertel
  • storcellet karsinom

Mikroskopisk kan det være vanskelig å angi hvilken av disse typene det dreier seg om, spesielt ved små vevsprøver fra bronkoskopi og fra celleprøver.

Plateepitelkarsinom - svulst i overflatelaget

Plateepitelkarsinom består av tumorceller som kan danne hornmateriale på samme måte som i normalt plateepitel. Plateepitelkarsinomer utvikles fra overflatelaget i bronkiene. Denne utviklingen skyldes vedvarende skade av overflaten (epitelet). Det begynner med at vevet endrer struktur (metaplasi) og etter hvert øker i størrelse (hyperplasi) og kan kalles en begynnende kreftsvulst. Svulsten vokser ofte nær store bronkiegrener.

Adenokarsinom - svulst i kjertel

Adenokarsinom har tumorceller som danner kjertelstrukturer eller som produserer slim. Adenokarsinomer vokser ofte i utkanten av lungen.

Storcellet karsinom

Tumorcellene er store, og viser ikke noen spesifikke mikroskopiske trekk. En variant av storcellet karsinom er storcellet nevroendokrint karsinom.

Karsinoid tumor

Karsinoid tumor er en uvanlig type av lungekreft som starter i hormonproduserende celler. 

Det er to undergrupper:

  • typisk karsinoid
  • atypisk karsinoid

Ved typisk karsinoid ses mikroskopisk få celledelinger og ingen celledød. Dette er den vanligste varianten av karsinoid tumor og har god prognose.

Ved atypisk karsinoid ses mikroskopisk mange celledelinger og celledød. Disse svulstene har noe dårligere prognose enn typisk karsinoid.

Les mer om ulike typer lungekreft

Bare i stand til begrenset egenpleie; bundet til seng eller stol mer enn 50 % av våken tid.
Bare i stand til begrenset egenpleie; bundet til seng eller stol mer enn 50 % av våken tid.