Utskriftsdato (21.9.2021)

Strålebehandling ved leukemi

Svulstceller fra de fleste former for leukemi er relativt strålefølsomme. Strålebehandling har likevel en begrenset plass i behandlingen av leukemier, hovedsaklig fordi leukemier vokser generelt i hele kroppen. Strålebehandling kan inngå som supplerende behandlingsform ved forskjellige leukemier. Ofte inneholder behandlingsprotokoller for leukemi detaljerte angivelser for bruk strålebehandling. Der fremgår gjerne retningslinjer for hvilke pasienter og organer som anbefales strålebehandling, antall behandlinger/dose ved hver behanding, totaldose og annet. Bruk av strålebehandling er gjerne såpass avhenging av hvert enkelt behandlingsopplegg at man ikke kan gi generelle anbefalinger.

Total hjerne eller hele CNS-aksen (hjerne med ryggmargen og hele væskerommet) er de vanligste områder som kan være aktuelle for strålebehandling ved helbredende opplegg. Strålebehandling kan her gis som del av behandling ved sykdom i sentralnervesystemet eller som forebyggende behandling. Stråledosene er lave, gjerne mellom 12 og 24 Gy.

Pasienter med akutt lymfatisk leukemi med affeksjon av testikler eller med stor svulst sentralt mellom lungene (mediastinum) kan også være aktuelle for ytterligere strålebehandling mot disse områder.

Bestråling av hele kroppen (helkroppsbestråling/total body irradiation) kan være del av behandlingen før stamcelletransplantasjon. Hensikten med behandlingen er å drepe kreftceller og lage plass i benmargen for nye stamceller til å vokse. Ved allogen stamcelletransplantasjon (stamceller fra annet individ) vil hensikten med helkroppsbestrålingen i tillegg være å hemme pasientens immunforsvar slik at faren for avstøting av de fremmede stamcellene reduseres.

Strålebehandling av de fleste regioner kan være aktuelt som lindrende behandling i situasjoner der lokal vekst av leukemi dominerer det kliniske bildet.