Strålebehandling ved kreft i endetarm

Strålebehandling gis oftest før operasjon for endetarmskreft (preoperativt), men kan også gis etter operasjon (postoperativt). Enkelte ganger gis strålebehandling alene uten operasjon. Strålebehandlingen kombineres ofte med cellegift

Hvilken behandling gis?

  • Det gis oftest 25 utvendige strålebehandlinger mot bekkenområdet, i løpet av 5 uker. I noen tilfeller gis strålebehandling over kortere tid, 1-2 uker.
  • Det gis som regel behandling med tre strålefelt; ett bakfra og et fra hver side.
  • Det gis en strålebehandling hver dag, 5 dager i uken. Total behandlingsperiode er avhengig av totaldosen som skal gis.
  • Ved preoperativ strålebehandling blir de to siste strålebehandlingene gitt mot et mindre felt.
  • Behandlingen kombineres vanligvis med cellegift-tabletter (Xeloda) som tas kvelden før og samme morgen som man skal til behandling så lenge strålebehandlingen pågår (fra og med søndag kveld, til og med fredag morgen). Enkelte ganger gis cellegift intravenøst (inn i blodåren) isteden. En får da cellegift ½ - 1 time før strålebehandlingen to påfølgende dager hver 14. dag.

Forberedelser

Før strålebehandlingen kan starte må strålebehandlingen planlegges og strålefeltet innstilles. Dette blir gjort i to omganger, først blir det gjort en CT for doseplanlegging, og deretter innstilles strålefeltene på behandlingsapparatet. I noen tilfeller blir det også gjort en MR-undersøkelse. Disse undersøkelsene danner grunnlaget for den individuelle behandlingsplanen/doseplanen som lages.

CT-doseplan

CT-doseplan er en røntgenundersøkelse, som gir en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Disse bildene danner grunnlaget for planleggingen av strålebehandlingen som sikrer at svulstvevet og risikoområder får riktig strålemengde. Du vil få små tatoveringer og noen tusjstreker på huden som du må passe på å beholde fram til strålebehandlingen. I en del tilfeller tas også MR-doseplan, som gir mer nøyaktige bilder. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til innstilling av strålefelt og oppstart av behandling en ukes tid senere. 

Innstilling av strålefelt

Strålefeltet innstilles på behandlingsmaskinen. Prosedyren tar cirka 15-20 minutter. Strålefeltet er laget med bakgrunn i CT/MR- undersøkelsen som er tatt og doseplanen som er laget med grunnlag i disse.

Når du begynner med behandlingene, skal du ligge i samme stilling som ved opptegningen. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Etter at strålefeltet er innstilt, gis første strålebehandling

Fylt urinblære

Tarm som blir bestrålt, får sår slimhinne. Dette kan føre til magesmerter og diaré. Når urinblæren fylles, løftes tarmen oppover og ut av strålefeltet. Det er derfor gunstig at urinblæren er fylt, spesielt under strålebehandlingene, men også når man tar CT doseplan, slik at de anatomiske forhold blir så like som mulig fra gang til gang.

Vi ber derfor om at du før CT-doseplanundersøkelsen og før hver strålebehandling tømmer urinblæren helt 45 minutter på forhånd og deretter drikker 2-3 glass (3-5 dl) vann (samme mengde hver gang).

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først blir du lagt opp på et bord for innstilling av strålefeltet ved hjelp av de markeringene som er tegnet på huden tidligere. Under bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling ca. 10-20 minutter hver gang.

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull, det kan sammenlignes med å få utført en vanlig røntgenundersøkelse.

Etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling, representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Akutte bivirkninger og tiltak

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen, kommer som følge av at friske organer ligger i strålefeltet. Disse organene er noe tynntarm og tykktarm, urinblære, lymfeknuter, noe bekkenskjelett, kvinnelige/mannlige kjønnsorganer og hud. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med behandlingene. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir.Det er viktig å si i fra tidlig om slike plager slik at vi kan sette i gang tiltak som bidrar til å forebygge forverring og mer alvorlige plager utover i behandlingen.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning, stress kan også bidra til tretthet. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen.

Tiltak:

  • Vær gjerne i fysisk aktivitet, for eksempel ved å gå tur. Frisk luft er bra.
  • Ta en hvil hvis du har behov for det.
  • Gjør gjerne hyggelige ting med familie/venner, det er godt for psyken.

Sårhet i endetarmsåpningen

Hvis du har kreft i endetarmen, kan det være at du allerede før strålebehandlingen starter, har vært plaget med hyppig og løs avføring, ufrivillig siving av avføring (inkontinens), utflod, slim og sårhet. Da er det viktig at du kommer i gang med tiltak tidlig, for å forebygge og redusere plagene. Disse plagene vil ellers kunne øke utover i behandlingsperioden, og kan i enkelte tilfeller føre til at det må legges inn en pause i behandlingen, noe som ikke er gunstig.

I strålefeltet kan det oppstå hudsårhet i varierende grad. Dette er ofte mest uttalt ved endetarmsåpningen, i huden ved skjeden/skrotum, og evt. i lyskene.

Tiltak:

  • Det er viktig at området holdes rent, tørt og luftig.
  • Bruk luftig undertøy, gjerne av bomull.
  • Bruk mykt toalettpapir.
  • Ved bruk av bleier/bind, bør disse skiftes ofte. Hold området rent.
  • Bruk lunkent vann, ikke skrubb eller gni. Hvis du bruker såpe, bør den være uparfymert og med nøytral pH-verdi.
  • Lufting kan forebygge hudsårhet
  • Saltvannsomslag kan lindre hudsårhet. Kompresser/mykt tøystykke fuktes med saltvann (1 spiseskje salt per liter vann, kokes opp, avkjøles). La det ligge på den såre huden 10-15 min. Lufttørk.
  • Det såre området kan evt. skylles med lunkent vann/saltvann.
  • Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørr hud og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen. Der det evt. blir hudløse områder skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Huden smøres etter (ikke før) den daglige strålebehandlingen.
  • Ta kontakt med stråleterapeut eller kreftsykepleier dersom disse tiltak ikke er tilstrekkelige.
  • Se egen informasjon om hudsårhet ved strålebehandling

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Diaré kan også være et tegn på forstoppelse/obstipasjon (se neste punkt). Snakk med legen om det er tvil om dette.

Kostendringer kan lindre diare. Det er også viktig å unngå vekttap under behandlingen.

Kostråd (dersom du får løs avføring/diare):

  • Drikk rikelig (cirka 2 l daglig).
  • Spis små måltider, gjerne 5-6 ganger om dagen.
  • Unngå søt melk og mat laget på melk, for eksempel kremet suppe, saus og grøt, brunost, prim og fløteis. Sure melkeprodukter som kulturmelk, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Velg hermetisk frukt eller fruktgrøt fremfor frisk frukt.
  • Velg kokte grønnsaker framfor rå grønnsaker.
  • Vær forsiktig med gassdannende grønnsaker som kål, løk og belgfrukter.

Det finnes medisiner som er effektive mot diaré, for eksempel loperamide. Diskuter dette med legen/kreftsykepleier/stråleterapeut, det er viktig å ikke få forstoppelse.

Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd. Det finnes brosjyrer med mer utfyllende kostråd til pasienter som får strålebehandling.

Ved behov kan du henvises til klinisk ernæringsfysiolog for kostveiledning.

Treg mage (forstoppelse/obstipasjon)

Mange pasienter med kreft i mage/ tarm har problemer med treg mage/ hard avføring før start av strålebehandling. Dette er lite gunstig hvis det sitter en svulst i endetarmen, da det kan føre til dårlig passasje forbi svulstområdet og vanskeligheter med å få ut avføring. Dette kan forsterkes under strålebehandling fordi det blir hevelse i svulstområdet som bestråles.

Tiltak:

  • Drikk rikelig (1,5-2 liter daglig).
  • Prøv å holde deg i aktivitet, mosjoner.
  • Bruk forebyggende avføringsmidler, for eksempel laktulose mikstur. Snakk med legen om dette.

Kvalme

Strålebehandling mot bekkenregionen kan gi kvalme. Får du cellegift i tillegg, kan denne kvalmen bli forsterket. Obstipasjon kan også gi kvalme.

Det kan være aktuelt med kvalmestillende medisiner. Snakk med legen om dette.

Kostråd:

  • Spis hyppige og små måltider.
  • Drikk rikelig, minst 1,5-2 liter per døgn, enkelte ganger kan det være nødvendig med intravenøs væsketilførsel.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og kan dermed miste lysten på mat du er glad i.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne informasjonshefter.
  • Ved behov kan du henvises til ernæringsfysiolog for kostråd.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.

Tiltak

  • Drikk rikelig.
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon. Kontakt stråleterapeut eller kreftsykepleier ved poliklinikken.
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon.

Problemer fra skjeden

Sårhet og økt utflod skyldes oftest strålebehandlingen, men kan skyldes infeksjon.

Tiltak:

  • Bakterie- og sopprøve. Kontakt kreftsykepleier ved poliklinikken.
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon.

Seksualfunksjon

Bestråling mot nedre bekkenregion kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksualfunksjonen. Risikoen varierer fra pasient til pasient.

Ved avdelingen har vi en stråleterapeut med videreutdanning i seksualrådgivning. Du kan enten ta kontakt selv, eller henvises via personalet.

For kvinner

Kvinner kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie og problemer med å få utført underlivsundersøkelse senere.

Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, kommer man i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Man mister også evnen til å bli gravid.

Tiltak:

  • Du vil få informasjon om glasstav (vaginalstav) og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.
  • Hormonbehandling kan være aktuelt. Snakk med legen om dette.
  • Du bør følges opp av gynekolog etter at behandlingen er ferdig. Det kan være aktuelt å forsøke for eksempel hormonkrem eller andre tiltak mot seneffekter av strålebehandlingen.

For menn

Menn kan få ereksjonsproblemer og nedsatt lyst. Dersom strålefeltet inkluderer testiklene, er det stor risiko for sterilitet. De mannlige kjønnshormonene produseres også i testiklene, men berøres i mindre grad av strålebehandlingen.

Tiltak:

  • Hvis ønskelig bør man vurdere nedfrysning av sæd (sædbanking) før start av strålebehandlingen. Dette utføres ved Rikshospitalet. Snakk med legen om dette før start av strålebehandling.
  • Det kan være aktuelt å skjerme testiklene ut av strålefeltet der det er mulig.
  • Hvis du får problemer med ereksjon etter behandlingen, kan man forsøke ereksjonsfremkallende legemidler. Snakk med legen eller seksualrådgiver om dette.

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet påvirker beinmargen der de røde og hvite blodlegemene blir produsert. Dette kan føre til lav blodprosent. Dersom behandlingen kombineres med cellegift, kan også antallet hvite blodlegemer, som har med immunforsvaret, bli redusert. Dette er forbigående og representerer sjelden noe problem.

Tiltak:

  • Regelmessige blodprøver, en gang per uke.
  • Jernholdig kosttilskudd hvis behov.
  • Blodoverføring kan bli nødvendig.

Etter avsluttet behandling - seneffekter

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Snakk med legen din om hvilke risikofaktorer din behandling medfører.

Plager som kan oppstå etter strålebehandling og operasjon for endetarmskreft

  • Endret tarmfunksjon. Hyppig avføring, løs avføring, problemer med å holde på avføringen, evt. lekkasje.
  • Overgangsalder og infertilitet (kvinner)
  • Tørr skjede, problemer med å gjennomføre samleie (kvinner)
  • Problemer med ereksjon (menn)
  • Noen får problemer med hormonnivå og fertilitet (menn)
  • Tretthet/slitenhet, forbigående
  • Økt risiko for tarmslyng (ileus), sjelden
  • Redusert bentetthet i bestrålt ben med økt risiko for spontant inntrufne brudd og smerter i bekkenskjelettet - kan oppstå sent.