Utskriftsdato (4.10.2024)

Paklitakselkur

Paklitaksel er en cellegift som gis til pasienter med ulike krefttyper, blant annet brystkreft. Behandlingen kan gjentas enten hver uke eller hver 3. uke. Hvor mange kurer som gis, vurderes individuelt av legen. Paklitaksel gis alene eller i kombinasjon med andre cellegifter/medikamenter.

Før hver kur tas blodprøver. Dette gjøres enten dagen før eller samme dag som du skal ha kur.

Hvordan kan jeg forberede meg?

På morgenen kurdagen skal du ta allergiforebyggende medisiner. Disse tas etter anvisning fra lege. Vi anbefaler at du spiser vanlig frokost før du kommer til behandling.

Hvordan foregår behandlingen?

Før kuren starter får du lagt inn en kanyle i en blodåre på armen. Behandlingen varer i underkant av en og en halv  time. Etter at kuren er avsluttet kan du reise hjem.

Bivirkninger det kan være nyttig å kjenne til i forbindelse med denne kuren

Allergiske reaksjoner

Paklitaksel kan gi allergiske reaksjoner. Symptomer på dette kan være varmefølelse i ansiktet, utslett og kløe, tung pust, trykkfornemmelse i brystet og akutte ryggsmerter. I sjeldne tilfeller kan sjokk utvikles. Det vil bli gitt forebyggende medisin mot allergiske reaksjoner før kuren gis. Hvis en allergisk reaksjon oppstår, skjer det vanligvis umiddelbart etter oppstart. Sykepleier eller lege vil derfor være tilstede når behandlingen starter.

Forholdsregler:

  • Gi beskjed til lege/sykepleier om du har kjente allergier.
  • Ta kontakt med legen din eller sykehuset der du har fått behandling hvis tegn til allergiske reaksjoner inntreffer etter at du kommer hjem.

Nevrologiske symptomer

Cellegiften paklitaksel kan påvirke nerver i armer og ben, med nummenhet, prikking eller forandring av følsomheten i fingertupper og tær. Lett kraftsvikt kan også forekomme. Det er viktig at du informerer legen hvis du opplever dette. Plagene vil avta etter avsluttet behandling, men dette vil kunne ta lang tid.

Påvirkning av hjertet

I sjeldene tilfeller kan denne cellegiften påvirke hjertemuskulaturen.

Påvirkning av benmargen

Benmargen produserer røde og hvite blodlegemer, samt blodplater. Cellegiften kan føre til forbigående nedsatt produksjon, slik at antallet reduseres. Dette kan medføre svekket infeksjonsforsvar (lavt antall hvite blodlegemer), tendens til neseblødning og hudblødninger (lavt antall blodplater), samt blodfattighet (lav blodprosent). Ved svært lavt antall hvite blodlegemer, kan det være risiko for alvorlig infeksjon som må behandles i sykehus.

Forsøk å leve et mest mulig normalt liv, men hvis mulig unngå nærkontakt med mennesker du vet har en infeksjon, som for eksempel forkjølelse.

Kontakt umiddelbart lokalsykehus (om det så er midt på natten) dersom du:

  • føler deg uvel, har sykdomsfølelse og/eller har symptomer på infeksjon (for eksempel hoste, frysninger, diaré, svie ved vannlating).
  • har feber over 38,3°C eller høyere målt en gang eller vedvarende temperatur på 38,0°C eller høyere i mer enn en time. Det er anbefalt at du tar temperaturen i endetarmen med et elektronisk termometer.
  • har nese- og/eller hudblødninger.

Hårtap

De fleste mister håret av denne cellegiftkuren. Det medfører i varierende grad også kroppshår som øyevipper, øyebryn og kjønnshår. Håret kan falle av i løpet av de første to til tre ukene etter oppstart med cellegift, eller det kan gradvis tapes over en periode på flere uker. Etter avsluttet cellegiftbehandling kommer håret tilbake. Håret kan endre litt karakter, både når det gjelder farge og struktur. NAV dekker utgifter til parykk eller hodeplagg. Du får rekvisisjon av lege.

Tretthet/ konsentrasjonsvansker

Du kan føle deg trett under behandlingen, med økt behov for å hvile. Opplevelsen av tretthet er mest uttalt den første uken etter kur. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig. Undersøkelser viser imidlertid at det er gunstig å være i noe fysisk aktivitet. Noen opplever endret hukommelse og nedsatt evne til å konsentrere seg. Hos de aller fleste retter dette seg etter endt behandling.

Forstoppelse

Forstoppelse kan forekomme ved behandling med enkelte cellegifter og bruk av kvalmeforebyggende medikamenter. Du kan i noe grad forebygge dette ved å drikke rikelig, spise fiberrik kost og holde deg i fysisk aktivitet.

Ofte er det nødvendig å bruke avføringsmidler i en periode. Det anbefales et mildt virkende avføringsmiddel, som Levolac®/Dufalac®. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan du trenge sterkere midler, som for eksempel Laxoberal® dråper. Ulike typer avføringsmidler får du kjøpt uten resept på apoteket.

Rødme/varmefølelse

Det er vanlig å bli rød og/eller varm, spesielt i ansiktet, ved denne cellegiftkuren. Det kommer gjerne kort tid etter at kuren er avsluttet og varer gjerne et døgn. Det er helt ufarlig og vil gå over av seg selv.

Hud, negler og slimhinner

Noen pasienter kan oppleve hudreaksjoner som utslett og kløe ved denne cellegiftkuren. Disse reaksjonene er ofte forbigående. Negleforandringer kan opptre etter en tid med behandling, noe som medfører at neglefester trekker seg bakover. Ømhet og pussdannelse kan forekomme. Neglene kan i sjeldne tilfeller løsne. God hånd- og fotpleie samt neglepleie kan forebygge noen av disse plagene. Det kan hjelpe å bruke negleforsterker/klar neglelakk for å styrke neglene. Noen opplever at slimhinnene i munn og hals blir såre og at tårefloden øker. Som oftest opphører dette etter avsluttet behandling.

Ledd- og muskelsmerter

Paklitaksel kan gi ledd- og muskelsmerter. Disse symptomene er relativt vanlige og oppstår gjerne et par dager etter kur. De varer vanligvis to til tre døgn og forsvinner like raskt som de kommer. Ta smertestillende (for eksempel Ibux®) som forordnet av lege.

Påvirkning av menstruasjonssyklus/ kvinnelige kjønnshormoner og nedsatt fruktbarhet

Under cellegiftbehandling opplever de fleste uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner i fertil alder bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingene. Hos kvinner under 40 år reduseres fruktbarheten sjeldent varig mens hos kvinner over 40 år reduseres fruktbarheten oftere varig.