Utskriftsdato (10.11.2024)

MR-undersøkelse

Foto fra MR-undersøkelse

MR er en undersøkelse hvor det ved hjelp av et kraftig magnetfelt, radiobølger og datamaskin kan fremstilles digitale bilder av kroppen i ulike plan. Det brukes ikke røntgenstråler ved denne type undersøkelse. Stort sett kan alle deler av kroppen undersøkes med MR-teknikk.

Navn på undersøkelsen

Vanligvis kalles undersøkelsen for MR (magnetisk resonans). Andre navn kan være: MT (magnettomografi), MRT (magnetisk resonanstomografi), MRI (MR imaging), NMR (nuclear MR).

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Den kan også brukes for anatomisk kartlegging, for eksempel før stråleterapi.

MR-undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) av det anatomiske området som skal undersøkes og kan også gi en 3- dimensjonal fremstilling av anatomien. MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Sjekkliste

Før undersøkelsen skal skjemaet "Sjekkliste før MR-undersøkelse" fylles ut av den legen som henviser deg til undersøkelsen. Ved ankomst til MR-området, vil du bli stilt lignende spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene.

Vi trenger derfor å vite om du har:

  • Pacemaker eller pacemakerelektrode
  • Innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • Klips på blodkar i hodet
  • Andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (for eksempel stent, plater, proteser, shunt, graft, hjerteklaffer, coiler eller lignende)
  • Metallsplint i øyet og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • Tatoveringer
  • Innoperert infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • Arm-, ben- eller leddproteser

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.  Vi trenger også å vite om du er gravid.

Hva du IKKE kan ha med inn i selve MR-rommet 

Metallgjenstander som for eksempel briller, kulepenner, nøkler hårnåler, smykker og mobiltelefoner kan trekkes inn mot apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen starter. Det samme gjelder høreapparater og tannproteser som kan forstyrre magnetfeltet, fordi disse kan inneholde metall. Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Kontrastvæske

I noen tilfeller kan det være aktuelt å gi deg kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag. I noen tilfeller tas det en blodprøve i forkant av undersøkelsen for å vurdere nyrefunksjonen. Det tas spesielle hensyn ved pasienter med nedsatt nyrefunksjon, dialysepasienter og gravide. Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et medikament som får tarmen til å være rolig en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Gravid/ammende

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Vi er dog særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det IKKE er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene. Kontrastvæsker som brukes i forbindelse med MR-undersøkelser i OUS har ingen betydning for amming. Du kan eventuelt diskutere dette med henvisende lege i forkant av undersøkelsen hvis du likevel ønsker å pumpe deg, slik at du kan kaste brystmelken i 24 timer etter kontrastmiddelinjeksjonen.

Klaustrofobi eller sterke smerter

Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Det skjer at noen pasienter opplever en klaustrofobisk følelse når de ligger i en MR-maskin. Hvis du har sterk klaustrofobi, kan du før undersøkelsen innta avslappende medisin. Hvis du har sterke smerter, kan du innta smertestillende medisin før undersøkelsen. I god tid før undersøkelsen må du selv avtale med henvisende lege om det er nødvendig å få skrevet ut medisin i forbindelse med dette. Radiologisk avdeling har vanligvis ikke medisiner tilgjengelig. MR-maskinene som brukes til diagnostiske undersøkelser, kan se ut som en maskin med en godt opplyst tunnel i midten hvor pasienten kan ligge. Det finnes også mer "åpne" MR, men ikke til bruk for de mest alminnelige undersøkelser.

Narkose

MR undersøkelser kan i enkelte tilfeller utføres under narkose. Det skal i så fall brukes spesielt narkoseutstyr. MR undersøkelser av små barn blir ofte gjort i narkose.

Påkledning

Du må ta av alt av ditt private tøy, unntatt truse, og du får utdelt en pasientfrakk, skjorte eller morgenkåpe til å ha på.  Verdigjenstander kan låses inn i eget skap.

Mat, drikke og medisin

Du kan vanligvis spise, drikke og ta de medisiner som du pleier før undersøkelsen. Dersom du trenger å faste før undersøkelsen, vil du bli informert om dette i innkallingsbrevet.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en tunnel/hull i den rørformede maskinen, som er åpen i begge ender og godt opplyst. Stillingen som du skal ligge i, er avhengig av hvilket område av kroppen som skal undersøkes. Personalet sitter i et siderom og følger med hele tiden. Du får en liten ballong (ringeklokke) som du kan klemme på hvis du vil at vi skal komme inn til deg. Du kan dessuten få kontakt med personalet via en høyttaler og en mikrofon. I noen tilfeller blir du bedt om å holde pusten i kortere tid.

Mens bildeopptakene pågår, hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår fordi bildene blir uskarpe ved bevegelse. Du vil få utdelt ørepropper/øreklokker som demper bankelyden, og i noen MR maskiner kan du høre på musikk.

Hvis du føler behov for å ha med pårørende, kan disse vanligvis få sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklisten gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig at vi hjelper deg med å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.

Ved noen undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 ½  time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Hva skjer etterpå?

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens polikliniske pasienter kan reise hjem. Alle bildene blir vurdert av en lege (radiolog) som lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til den legen som henviste deg. Bilder og rapporten blir lagret i datasystemet.

Når får jeg resultatet?

Legen som har bestilt undersøkelsen får svar fra Klinikk for radiologi og nukleærmedisin. Du får vite resultatet av undersøkelsen fra din egen lege etter avtale.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil hjem selv.

Bivirkninger og komplikasjoner

Selve MR-undersøkelsen gir ingen bivirkninger. Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som for eksempel kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen, vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjonen ved hjelp av en blodprøve.

Ofte stilte spørsmål

Dette er en generell informasjon. Detaljer aktuelle for din undersøkelse følger med innkallingsbrevet.

Kan man se alle typer sykdommer på MR?

MR kan fremstille de fleste organer i kroppen, men det er ikke alltid at denne type undersøkelse kan fremstille ALT best.  Vanlig røntgen eller CT er i mange tilfeller bedre til undersøkelser av for eksempel skjelett eller lunger. Ofte må flere radiologiske undersøkelsestyper supplere hverandre for å få et tilnærmet sikkert svar på et diagnosespørsmål.

Hva er MR-angiografi (MRA)?

Her fremstilles blodårene i det ønskede område på bildene. For pasienten er undersøkelsen tilsvarende alle andre MR undersøkelser. Noen MR-angiografier gjøres uten injeksjon av kontrastmiddelvæske og andre med. Undersøkelsen gjennomføres blant annet for å kartlegge innsnevringer eller utposninger på blodårene

Hva er MRCP?

Dette er en fremstilling av gallegangene og galleblæren (galleveiene) og/eller gangsystemet i bukspyttkjertelen. For pasienten er undersøkelsen tilsvarende alle andre MR-undersøkelser. Det benyttes ingen kontrastvæske ved MRCP, men pasienten må være fastende.

Hva er cine-MR?

Cine betyr her kinolignende fremstilling av noe som beveger seg. Med cine-MR menes oftest en fremstilling av hjertets bevegelser.

Hva er funksjonell MR (fMRI)?

Med funksjonell MR menes fremstilling av et organs funksjon (ikke bare struktur eller anatomi). Forkortelsen fMRI bruke oftest om fremstilling av hjernens funksjon, hvilket i praksis vil si påvisning av økt aktivitet i deler av hjernen etter stimulering av ulike slag (lyd, lys, bilder, oppgaveløsning osv.). Dette krever spesielt utstyr til MR-maskinen.

Hva er MR-spektroskopi (MRS)?

Dette er en fremstilling av vevets sammensetning ved hjelp av kurver eller fargekart. Relativ mengde av ulike molekyler eller metabolitter (stoffer som inngår i stoffskiftet) kan måles, og dette kan brukes til å påvise sykdom. Pasienten merker ikke forskjell fra en vanlig MR.

Er MR skadelig?

Det er ikke påvist noen form for skadelige effekter ved bruk av MR, men på grunn av den kraftige magnetstyrken, tas de visse forholdsregler som nevnt i denne informasjonen.

Hva er MR-kontrastmiddel/kontrastvæske?

Det finnes flere typer MR-kontrastmidler (kontrastvæske). De fleste inneholder det paramagnetiske metallionet gadolinum.  Kontrastvæske kan være nødvendig for å fremstille blodårer eller visse typer sykdom, men ved mange MR-undersøkelser er kontrastvæske helt unødvendig.

Hva er en åpen MR-maskin?

Det finnes flere typer MR-maskiner. De kan ha ulik styrke på magnetfeltet, og de kan være beregnet til ulike formål. Noen MR-maskiner er små og beregnet til undersøkelse av armer eller ben der resten av kroppen er utenfor maskinen. Størsteparten av MR-maskinene som brukes i Norge er store maskiner som har plass til hele kroppen. I de fleste maskinene ligger pasienten i en sylinder eller tunnel med åpning i begge ender (se bildet). Ved en "åpen MR" forstås en maskin som ikke omslutter hele pasienten - det er én eller to sider som ikke har "vegg"

Ofte stilte spørsmål