På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Strålebehandling ved tilbakefall av livmorkreft

Forutsetning for å gi strålebehandling er at du har en svulst. Strålefeltet bestemmes ut fra generelle forhold ved kreftsykdommen og individuelle forhold hos den enkelte pasient som for eksempel størrelsen på svulsten.

Strålebehandling gis hver dag, 5 dager i uken. Total behandlingsperiode vil være cirka 6–7 uker. Det er vanlig å gjennomføre minst 15 utvendige behandlinger før du starter med den føste innvendige behandlingen. Noen ganger gis de innvendige behandlingene helt til slutt i behandlingsperioden. Hvis du skal gå poliklinisk vil du få en behandlingsplan med datoer, tider for samtaler og blodprøver. Tid for strålebehandling vil du få på eget ark av stråleapparatet.

Planlegging og gjennomføring av behandlingen

Før strålebehandlingen kan starte må strålebehandlingen planlegges og strålefeltet innstilles. Dette gjøres ved CT-doseplan.

CT-doseplan er en røntgenundersøkelse der vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT-doseplan tar cirka 30 minutter. Mange får kontrastmiddel intravenøst i forbindelse med CT- undersøkelsen for bedre å framstille området som skal få strålebehandling.

CT-doseplan gjøres for å planlegge behandlingen slik at svulsten får tilstrekkelig stråledose og de normale organene rundt  får så lav dose som mulig. Du vil få noen tusjstreker som brukes til å innstille strålefeltet. Tusjstrekene kan farge av på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for at skal bli ødelagt av fargene.

Har du vanskelig for å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

60 minutter før CT doseplan må du tømme blæren og deretter drikke 2 glass vann (3 dl). Det er viktig at du gjør dette også  60 minutter før hver strålebehandling. Dette er for at du skal ha likt blærevolum hver gang slik at forholdene i bekkenet er  så like som mulig ved hver behandling. Det er viktig å drikke godt gjennom hele dagen i tillegg. Har du tidlig strålebehandling skal disse to glassene ikke være det eneste du har drukket før du møter til behandling.

Tarmen bør være så tom som mulig, både for luft og avføring. Dette gjelder både for CT-doseplan og under strålebehandlingen. Tom tarm gir lavere stråledoser til tarmen og antatt færre senbivirkninger.

Røyking vil gi mindre surstoff til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. 

Her kan du lese mer om Røykeslutt i forbindelse med kreftbehandling >>>

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Strålebehandlingen er ikke smertefull. Det kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde.

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10–20 minutter). 

Spørsmål som kan oppstå

Utgjør jeg en strålefare for mine omgivelser?

Nei, i den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Kan jeg ha samleie i behandlingsperioden?

Vi anbefaler å avstå fra samleie under behandling samt i de første ukene etter du er ferdig. Samleie kan være sårt og smertefullt, samt fremkalle blødninger.

Jeg blør litt, kan jeg bruke tampong?

Nei, vi anbefaler bruk av bind, snakk med lege eller sykepleier om bruk av blødningstoppende medisiner kan være aktuelt for deg.

Bivirkninger som kan oppstå

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dette omfatter deler av tynn- og tykktarm, urinblæren, øvre del av skjeden, lymfeknuter, eggstokkene, noe bekkenskjelett, livmoren og hos noen nederste del av magesekken. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med behandlingene. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir.

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Forholdsregler:

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner (se kostråd) og at du unngår et altfor stort vekttap.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (Loperamid/Imodium). Du vil få resept på dette.

Kostråd:

  • Du må drikke rikelig, cirka 2 liter pr døgn.
  • Noen kan reagere på søtmelk, mat med melk og brun ost. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat kan forverre problemet med luft i tarmen, for eksempel grovt brød, mye frukt og rå grønnsaker.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd og hjelpe deg med å finne fram til aktuelle brosjyrer om kostråd.

Kvalme/Ubehag

Strålebehandling mot buken kan fremkalle kvalme fordi en del av tarmen ligger innenfor strålefeltet.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalme.
  • Du får anbefalt kvalmestillende medisiner som du kan ta ved behov. Snakk med personalet på poliklinikken eller sengeposten.

Kostråd:

  • Unngå livretter - du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre maten innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, cirka 2 liter per døgn. Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken eventuelt gis intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kald- og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt, kjeks, avokado og egg.
  • Sliter du med å få i deg nok næring kan det være nødvendig med næringstilskudd fra apotek på resept. Det finnes  flere forskjellige næringstilskudd i form av næringsdrikker, desserter, pulver til å blande i det du spiser eller drikker. Sykepleierne kan også være behjelpelige med å finne frem brosjyrer med oppskrifter på næringstette  måltider.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen. 

Forholdsregler:

  • Du bør hvile minimum ½ – 1 time hver dag, helst rett etter hver strålebehandling.
  • Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.

Forholdsregler:

  • Rikelig drikke/væsketilførsel
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet kan føre til redusert produksjon av røde- og hvite blodlegemer samt blodplater. Årsaken til dette er påvirkning av benmargen som igjen kan føre til blodfattighet (anemi), økt blødningsfare og infeksjonsrisiko.

Forholdsregler:

  • Regelmessige blodprøver, minst 1 gang pr. uke.
  • Blodoverføring kan bli nødvendig.

Seksualfunksjon

Bestråling mot nedre bekkenregion kan få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og forsnevringer i skjeden, som kan gi smerter under samleie. Noen opplever nedsatt følelse i vagina og kan ha vanskeligheter  med å oppnå orgasme. Snakk med lege og personalet på poliklinikken/sengeposten om dette. Det er tilknyttet sexolog til sykehuset som du kan henvises til.

Forholdsregler:

  • Du vil få informasjon om dilator og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. Dette starter du med cirka 14 dager etter at behandlingen er avsluttet.
  • Man kan bruke vaginal fuktighetskrem i etterkant av strålebehandling for å forhindre tørrhet, og for å opprettholde elastisiteten i vevet. Dette får du reseptfritt på apotek.

Huden

Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under- og etter strålebehandling. Sykepleier og lege vil se på huden i strålefeltet med jevne mellomrom. Lege og sykepleier vil gi råd og veiledning om pleie og behandling, eventuelt hjelpe til stell av huden. Tiltakene bør fortsette til huden er godt tilhelet, vanligvis 4–6 uker etter avsluttet strålebehandling.

Følgende tiltak anbefales under og i tiden etter strålebehandling:

Det anbefales å lufte huden etter hver behandling, for eksempel samtidig med at du hviler etter behandling. Strålingen gis  ofte fra flere vinkler så det er viktig å ta vare på huden i hele omkretsen av det området som får strålebehandling (foran, bak og på sidene)

  • Dusj eller vask deg som vanlig, men bruk lunkent vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni. Såpen skal  være uparfymert og med nøytral PH-verdi. Klapp huden tørr eller la den lufttørke.
  • Omslag med saltvann kan brukes for å lindre kløe og svie når det oppstår hudreaksjoner. Det kan også rense og forebygge infeksjoner. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktede kompresser med saltvann i 20 minutter for deretter å lufttørke i 20 minutter. Saltvann (NaCl 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann med en spiseskje vanlig husholdningssalt og avkjøle dette.
  • Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før  behandlingen. Dersom det blir hudløse områder skal det ikke smøres da det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen/lotionen. NB! Det kan smøres med hudkrem både før og etter strålebehandlingen, men huden skal være tørr før selve behandlingen. Påfør derfor fuktighetskrem i god tid før behandling.
  • Karbad/svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
  • Du bør bruke undertøy av bomull eller silke, underbukser med litt ben (boxershorts kan gi mindre irritasjon i lysker ) samt løse bukser, skjørt og løst nattøy for å redusere irritasjon i huden.
  • Unngå sol og solarium på strålefeltet under behandling og det første året etter avsluttet behandling for å forebygge  hudreaksjoner/pigmentforandringer. Hvis du er i sola må det bestrålte området tildekkes helt, helst med fargede  tekstiler. Bruker du tynne klær, er det viktig at du smører deg med SF 50. Du kan sole resten av kroppen, bare ikke strålefeltet.

Kontroller

Etter avsluttet strålebehandling skal du gå til kontroller på ditt lokalsykehus.

De to første årene foregår kontrollene hver tredje måned, deretter blir det lengre intervaller mellom kontrollene.

Etter avsluttet behandling - senplager

Graden av bivirkninger varierer fra person til person. Noen av senvirkningene kan debutere flere måneder til år etter avsluttet behandling.

Ved avslutningssamtalen vil legen informere om forventede senbivirkninger, du vil og få med deg et eget  informasjonsskriv om tiden etter behandlingen.

Det finnes egne kurs på Vardesenteret og Montebellosenteret for gynekologisk kreftpasienter og senvirkninger.

Plager som kan oppstå etter strålebehandling mot bekken området:

  • Diaré
  • Magesmerter/luftsmerter
  • Problemer med å tåle enkelte matvarer
  • Rygg- /bekkensmerter
  • Hyppig vannlating
  • Nedsatt seksualevne/lyst
  • Tretthet/slitenhet - du orker ikke så mye som før
  • Lymfødem
Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil