Utskriftsdato (20.10.2019)

Strålebehandling ved livmorhalskreft

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med strålebehandlingen er å fjerne tumor.

Ved livmorhalskreft hvor enten bekkenfelt eller skorsteinsfelt er nødvendig, gis følgende behandling:

  • 25 utvendige strålebehandlinger mot bekkenområdet.
  • 4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen (brakyterapi).
  • Cellegift (Cisplatin) 1 dag i uken under hele behandlingsperioden.

Strålebehandling gis hver dag, 5 dager i uken, evt noen lørdager i tillegg for å kompensere for helligdager. Total behandlingsperiode vil være cirka 6 –7 uker. Det er vanlig å gjennomføre minst 15 utvendige behandlinger før du starter med den første innvendige behandlingen. Noen ganger gis de innvendige behandlingene helt til slutt i behandlingsperioden.

Hvis du skal gå poliklinisk vil du få en behandlingsplan med datoer og tider for samtaler, blodprøver og cellegift. Tid for strålebehandling vil du få på eget ark av stråleapparatet.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Før strålebehandlingen kan starte må strålebehandlingen planlegges og strålefeltet innstilles. Dette gjøres ved CT doseplan eller ved PET‒CT doseplan.

CT doseplan er en røntgenundersøkelse der vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT doseplan tar cirka 30 minutter. PET‒CT doseplan tar 2‒3 timer. Mange får kontrastmiddel intravenøst i forbindelse med CT undersøkelsen for bedre å framstille området som skal få strålebehandling.

CT doseplan gjøres for å planlegge behandlingen slik at svulsten får tilstrekkelig stråledose og de normale organene rundt får så lav dose som mulig.  Du vil få noen små tatoveringer (i form av prikker på huden din) og noen tusjstreker som brukes til å innstille strålefeltet. Dette kjennes som nålestikk i huden. Tatoveringspunktene brukes for å sikre at behandlingen din gis korrekt. Strekene/tatoveringene kan farge av på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for at skal bli ødelagt av fargene.

Har du vanskelig for å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

En halv time før CT doseplan må du tømme blæren og deretter drikke 2 glass vann (3 dl). Det er viktig at du gjør dette også 30 minutter før hver strålebehandling. Dette er for at du skal ha likt blærevolum hver gang slik at forholdene i bekkenet er så like som mulig ved hver behandling. Ved PET‒CT skal du drikke mindre, og personalet ved nukleærmedisinsk avd. forteller deg når du skal drikke og late vannet. Du skal uansett tisse og drikke 2 glass vann (3 dl) en halv time før hver strålebehandling.

Tarmen bør være så tom som mulig, både for luft og avføring. Dette gjelder både for CT‒doseplan og under strålebehandlingen.  Tom tarm gir lavere stråledoser til tarmen og antatt færre senbivirkninger.

Røyking  vil gi mindre surstoff til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på en flat benk. På benken innstilles strålefeltet ved hjelp av markeringene som er tegnet på huden. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden  overvåket via en TV‒skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull. Det kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling noen minutter hver gang (10–20 minutter).

Bivirkninger og komplikasjoner

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dette omfatter deler av tynnog tykktarm, urinblæren, øvre del av skjeden, lymfeknuter, eggstokkene, noe bekkenskjelett og livmoren og hos noen nederste del av magesekken. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med  behandlingene. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir.

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Forholdsregler:

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner (se kostråd) og at du unngår et altfor stort vekttap.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (Loperamid®/Imodium®). Du vil få resept på dette.

Kostråd:

  • Du må drikke rikelig, cirka 2 liter pr. døgn.
  • Noen kan reagere på søtmelk, mat med melk og brun ost. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat kan forverre problemet med luft i tarmen, for eksempel grovt brød, mye frukt og rå grønnsaker.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd og hjelpe deg med å finne fram til aktuelle brosjyrer om kostråd.

Kvalme/Ubehag

Strålebehandling mot buken kan fremkalle kvalme fordi en del av tarmen ligger innenfor strålefeltet.  Får du cellegift i tillegg kan kvalmen bli forsterket.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalme.
  • Du får anbefalt kvalmestillende medisiner, noen du bør ta og noen du kan ta ved behov. Snakk med personalet poliklinikken eller sengeposten.

Kostråd:

  • Unngå livretter ‐ du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre maten innbydende og delikat.
  • Vær oppmerksom på at dokumentet kan være endret etter utskrift.
  • Drikk rikelig, cirka 2 liter pr. døgn. Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken eventuelt gis intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kaldog tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt, kjeks, avocado og egg.
  • Sliter du med å få i deg nok næring kan det være nødvendig med næringstilskudd fra apotek på resept. Det finnes flere forskjellige næringstilskudd i form av næringsdrikker, desserter, pulver til å blande i det du spiser eller drikker. Sykepleierne kan også være behjelpelige med å finne frem brosjyrer med oppskrifter på næringstette måltider

Magesår/gastritt

De pasientene som får skorsteinfelt anbefales å bruke medisiner for å forbygge irritasjon av magesekken. Dette er tabletter som skal brukes under hele behandlingsperioden

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen.

Forholdsregler:

  • Du bør hvile minimum ½ – 1 time hver dag, helst rett etter hver strålebehandling.
  • Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger

Forholdsregler:

  • Rikelig drikke/væsketilførse
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet kan føre til redusert produksjon av rødeog hvite blodlegemer samt blodplater. Årsaken til dette er påvirkning av benmargen som igjen kan føre til blodfattighet (anemi), økt blødningsfare og infeksjonsrisiko. De ukentlige cellegiftkurene du får påvirker også produksjonen av blodceller i benmargen.

Forholdsregler:

  • Regelmessige blodprøver, minst 1 gang pr. uke.
  • Blodoverføring kan bli nødvendig.
  • En sprøyte med medisiner som stimulerer benmargen kan en sjelden gang bli nødvendig.

Seksualfunksjon

Bestråling mot nedre bekkenregion kan få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og forsnevringer i skjeden, som kan gi smerter under samleie. Noen opplever nedsatt følelse i vagina og kan ha vanskeligheter med å oppnå orgasme. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Du mister også evnen til å bli gravid. Snakk med lege og personalet på poliklinikken / sengeposten om dette. Det er tilknyttet sexolog til sykehuset som du kan henvises til.

Forholdsregler:

  • Du vil få informasjon om dilator og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. Dette starter du med cirka 14 dager etter at behandlingen er avsluttet.
  • Du kan bruke vaginal fuktighetskrem i etterkant av strålebehandling for å forhindre tørrhet, og for å opprettholde elastisiteten i vevet. Dette får du reseptfritt på apotek.
  • Knipeøvelser/bekkenbunnstrening kan hjelpe ved nedsatt følelse i vagina.