På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Strålebehandling ved livmorhalskreft

Hensikten med strålebehandlingen er å fjerne tumor.

Ved livmorhalskreft hvor enten bekkenfelt eller skorsteinsfelt er nødvendig, gis følgende behandling:

  • 25 utvendige strålebehandlinger mot bekkenområdet.
  • 4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen (brakyterapi). Les mer om innvendig strålebehandling >>>
  • Cellegift (Cisplatin) 1 dag i uken under hele behandlingsperioden.

Strålebehandling gis hver dag, 5 dager i uken, eventuelt noen lørdager i tillegg for å kompensere for helligdager. Det er vanlig å  gjennomføre minst 15 utvendige behandlinger før du starter med den første innvendige behandlingen. Noen ganger gis de innvendige behandlingene helt til slutt i behandlingsperioden. Total behandlingsperiode vil være cirka 6–7 uker.

Hvis du skal gå poliklinisk vil du få en behandlingsplan med datoer og tider for samtaler, blodprøver og cellegift. Tid for strålebehandling vil du få på eget ark av stråleapparatet.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Før strålebehandlingen kan starte må strålebehandlingen planlegges. Dette gjøres ved CT doseplan eller ved PET-CT doseplan. CT doseplan gjøres for å planlegge behandlingen slik at svulsten får tilstrekkelig stråledose og de friske organene rundt får  så lav dose som mulig.

CT doseplan er en røntgenundersøkelse der vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT doseplan tar cirka 30 minutter. PET‒CT doseplan tar 2‒3 timer. Mange får kontrastmiddel intravenøst i forbindelse med CT undersøkelsen for bedre å framstille området som skal få strålebehandling. Du vil få kontrastmiddel i forbindelse med CT  doseplan.

Du vil få noen tusjstreker (eventuelt noen små tatoveringer i form av prikker på huden din) som brukes til å innstille strålefeltet. Tusjstrekene/tatoveringene kan farge av på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for at skal bli ødelagt av fargene.

Har du vanskelig for å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

En time før CT doseplan må du late vannet og deretter drikke to glass vann (3 dl). Dette hjelper vi deg med å huske.

Før strålebehandlingen

Som ved CT doseplan skal late vannet og drikke 2 glass vann en time før hver strålebehandling. Det er viktig å drikke  godt gjennom hele dagen i tillegg. Har du tidlig strålebehandling skal disse to glassene ikke være det eneste du har  drukket før du møter til behandling. Dette er for at du skal ha likt blærevolum hver gang slik at forholdene i bekkenet er så like som mulig.

Et par timer før strålebehandling er det fint om du har vært på do slik at endetarmen er mest mulig tom for luft og avføring. Du bør slutte å røyke. Røyking vil gi mindre surstoff til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen. Klarer du ikke slutte er det viktig å holde seg røykfri 2 timer før og etter strålingen.

Som regel varer innstilling og behandling noen minutter hver gang (10–20 minutter).

Utgjør jeg en strålefare for mine omgivelser?

Nei, i den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også  barn og gravide, akkurat som før.

Kan jeg ha samleie i behandlingsperioden?

Vi anbefaler å avstå fra samleie under behandling, samt i de første ukene etter du er ferdig. Samleie kan være sårt og  smertefullt, samt fremkalle blødninger.

Jeg blør litt, kan jeg bruke tampong?

Nei, vi anbefaler bruk av bind, snakk med lege eller sykepleier om bruk av blødningsstoppende medisiner kan være aktuelt for deg.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Du må kle av deg  nedentil. Deretter legger du deg på en flat benk. På benken innstilles strålefeltet ved hjelp av markeringene som er  tegnet på huden. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på  utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller  ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår, men du kjenner ingenting.

Strålebehandlingen er ikke smertefull. Det kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde.

Vanlige bivirkninger 

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dette omfatter  deler av tynn- og tykktarm, urinblæren, øvre del av skjeden, lymfeknuter, eggstokker, bekkenskjelett, livmor og hos noen nederste del av magesekken. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med behandlingen. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir.

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Forholdsregler:

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner (se kostråd) og at du unngår et altfor stort vekttap.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (Loperamid®/Imodium®). Du vil få resept på dette.

Kostråd ved diaré:

  • Du må drikke rikelig, cirka 2 liter pr døgn.
  • Noen reagerer på søtmelk, mat tilberedt med fløte og brunost. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat kan forverre problemet med luft i tarmen, for eksempel grovt brød, mye frukt og rå grønnsaker.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd og hjelpe deg med å finne fram til aktuell informasjon om diaré.

Kvalme/Ubehag

Strålebehandling mot magen kan fremkalle kvalme fordi en del av tarmen ligger innenfor strålefeltet. Får du cellegift i tillegg kan kvalmen bli forsterket.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalme.
  • Du får anbefalt kvalmestillende medisiner, noen du bør ta og noen du kan ta ved behov. Snakk med personalet på poliklinikken eller sengeposten dersom det er noe du lurer på. 
  • Kostråd ved kvalme og ubehag
  • Unngå livretter - du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre maten innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, cirka 2 liter per døgn. Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken eventuelt gis  intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kald og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt, kjeks, avokado og egg.
  • Sliter du med å få i deg nok næring kan det være nødvendig med næringstilskudd fra apotek på resept. Det finnes flere forskjellige næringstilskudd i form av næringsdrikker, desserter, pulver til å blande i det du spiser eller drikker. Sykepleierne kan også være behjelpelige med å finne frem brosjyrer med oppskrifter på næringstette måltider.

Magesår/gastritt

De pasientene som får skorsteinfelt anbefales å bruke medisiner for å forbygge irritasjon av magesekken. Dette er tabletter som skal brukes under hele behandlingsperioden.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trøtt og slapp. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen.

Forholdsregler:

  • Du bør hvile minimum ½ – 1 time hver dag, helst rett etter hver strålebehandling.
  • Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger

Forholdsregler:

  • Rikelig drikke/væsketilførsel
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet kan føre til redusert produksjon av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Årsaken til dette er påvirkning av benmargen som igjen kan føre til blodfattighet (anemi), økt blødningsfare og infeksjonsrisiko. De ukentlige cellegiftkurene du får påvirker også produksjonen av blodceller i benmargen.

Forholdsregler:

  • Regelmessige blodprøver, minst 1 gang pr. uke.
  • Blodoverføring kan bli nødvendig.
  • En sprøyte med medisiner som stimulerer benmargen kan en sjelden gang bli nødvendig.

Seksualfunksjon og fertilitet:

Bestråling mot nedre bekkenregion kan få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og forsnevringer i skjeden, som kan gi smerter under samleie. Noen opplever nedsatt følelse i vagina og kan ha vanskeligheter med å oppnå orgasme. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Du mister også evnen til å bli gravid. Snakk med lege og personalet på poliklinikken / sengeposten om dette. Det er tilknyttet sexolog til sykehuset som du kan henvises til.

Forholdsregler:

  • Du vil få informasjon om dilator og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. Dette starter du med cirka 14 dager etter at behandlingen er avsluttet. Les mer om dilator her >>>
  • Du kan bruke vaginal fuktighetskrem i etterkant av strålebehandling for å forhindre tørrhet, og for å opprettholde elastisiteten i vevet. Dette får du reseptfritt på apotek.
  • Knipeøvelser/bekkenbunnstrening kan hjelpe ved nedsatt følelse i vagina.

Huden

Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Sykepleier og lege vil se på huden i  strålefeltet med jevne mellomrom. Lege og sykepleier vil gi råd og veiledning om pleie og behandling, eventuelt hjelpe til  med stell av huden. Tiltakene bør fortsette til huden er godt tilhelet, vanligvis 4–6 uker etter avsluttet strålebehandling.

Følgende tiltak anbefales under og i tiden etter strålebehandling:

  • Det anbefales å lufte huden etter hver behandling, gjerne samtidig med at du hviler etter behandling. Strålingen gis ofte fra flere vinkler så det er viktig å ta vare på huden i hele omkretsen av det området som får strålebehandling (foran, bak og på sidene).
  • Dusj eller vask deg som vanlig, men bruk lunkent vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni. Såpen skal være uparfymert og med nøytral PH-verdi. Klapp huden tørr eller la den lufttørke.
  • Omslag med saltvann kan brukes for å lindre kløe og svie når det oppstår hudreaksjoner. Det kan også rense  og forebygge infeksjoner. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på godt fuktede kompresser med saltvann i 20 minutter for deretter å lufttørke i 20 minutter. Saltvann (NaCl 0,9 %) kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann med en spiseskje vanlig husholdningssalt og avkjøle dette.
  • Smøring med uparfymert fuktighetskrem/lotion kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen. Dersom det blir hudløse områder skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen/lotionen. NB! Det kan smøres med fuktighetskrem både før og etter strålebehandlingen, men huden skal være tørr før selve behandlingen.
  • Karbad/svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden.
  • Du bør bruke undertøy av bomull eller silke, underbukser med litt ben (boxershorts kan gi mindre irritasjon i lysker ), samt løse bukser, skjørt og løst nattøy for å redusere irritasjon i huden.
  • Unngå sol og solarium på strålefeltet under behandling og det første året etter avsluttet behandling for å forebygge hudreaksjoner/pigmentforandringer. Hvis du er i sola må det bestrålte området tildekkes helt, helst med fargede tekstiler. Bruker du tynne klær, er det viktig at du smører deg med SF 50. Du kan sole resten av kroppen, bare ikke  strålefeltet.

Kontroller

Etter avsluttet strålebehandling skal du gå til kontroller, enten på lokalsykehuset eller på behandlende sykehus. De to første årene foregår kontrollene hver tredje måned, deretter blir det lengre intervaller mellom kontrollene.

Etter avsluttet behandling - senplager

Graden av bivirkninger varierer fra person til person. Noen av senvirkningene kan debutere flere måneder til år etter avsluttet behandling. Ved avslutningsamtalen vil legen informere om forventede senbivirkninger, og du vil få med deg et eget informasjonsskriv om tiden etter behandlingen.

Plager som kan oppstå etter strålebehandling mot bekkenområdet:

  • Plager i forbindelse med overgangsalder
  • Diaré
  • Magesmerter/luftsmerter
  • Problemer med å tåle enkelte matvarer
  • Rygg- /bekkensmerter
  • Hyppig vannlating
  • Nedsatt seksualevne/lyst
  • Tretthet/slitenhet - du orker ikke så mye som før
  • Lymfødem
Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil