Utskriftsdato (24.11.2020)

Tiden etter strålebehandling for gynekologisk kreft

Fysiske bivirkninger

Behandlingen du har vært gjennom kan gi forskjellige bivirkninger. Det kommer av strålenes påvirkning på kroppens vev og organfunksjoner. Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av hvor du har fått strålebehandling og hvor mye stråling du har fått, din alder og allmenntilstand før og under strålebehandlingen. I tiden etter strålebehandling trenger kroppen tid til å rydde opp i skadene strålene har forårsaket på det friske vevet. Stråleeffekten virker i flere uker etter avsluttet behandling, og dermed vil det også ta tid før bivirkningene avtar. 

Tretthet/slapphet/nedsatt arbeidsevne

De fleste pasientene vil føle seg slitne og mangle energi i en periode etter strålebehandlingen, (uker, måneder). Kombinert med dette kan mange slite med konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelse. Disse plagene er en del av det vi kaller fatigue eller følelsen av tretthet/utmattelse/slitenhet. Fatigue er ofte det som plager kreftpasienter mest i etterkant av behandlingen. Vi skiller mellom akutt og kronisk fatigue. De fleste har en akutt fatigue under- og i uker til måneder etter strålebehandlingen. De fleste vil oppleve at de gradvis blir bedre. Denne trettheten/slitenheten kan for noen vedvare og vi kaller det da kronisk fatigue. Det er ikke uvanlig å være 100% sykemeldt fram til første 3. måneders kontroll.

Det er viktig at du tillater deg å ta det med ro og slappe av, men samtidig gradvis øke aktivitetsnivået. Bruk energien din på noe som er lystbetont. Vi anbefaler frisk luft og små spaserturer som gradvis økes i lengde og intensitet. Du må selv kjenne hva som er riktig for deg. Dette gjelder også med tanke på når du kjenner deg klar for å begynne å arbeide igjen.

Dårlig matlyst

Mange sliter med nedsatt matlyst. Den vil komme igjen, men det kan ta tid.  På dette området er det viktig at du gjør en egeninnsats. Prøv å spise selv om du ikke har lyst på mat. Kroppen har vært gjennom en stor belastning og må få tilført næringsstoffer for å gjenvinne kreftene. Prøv å gjøre måltidene så hyggelige som mulig. Delikate og små måltider er ofte lettere å få i seg enn få og store. Spis lite og ofte.

Råd til pårørende: Det kan være vanskelig å finne balansen mellom tilbud og mas. For mye fokusering på dette kan virke mot sin hensikt. Det finnes fine brosjyrer som kan gi råd om kosthold i forhold til hvilke problemer man har.  Sykehuset har også mulighet til å henvise til ernæringsfysiolog hvis det har behov for det.

Diaré

Strålebehandlingen kan ha medført at du har fått løs avføring eller diaré. Du kan også ha hatt luftsmerter eller andre magesmerter. Dette vil som regel gradvis bedre seg i tiden fremover, men det kan ta noe tid før tarmen normaliserer seg. Prøv deg gradvis frem i forhold til ulike matvarer, men vi vet at søt melk og altfor fet mat kan forverre en diaré. Yoghurt, Biola og Cultura kan hjelpe til med å gjenopprette bakteriefloraen i tarmen. Du må fortsette å drikke rikelig. Enkelte kan få varig endring i avføringsmønsteret og må tilpasse seg dette.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette kan medføre plager som kan minne om blærekatarr (urinveisinfeksjon), med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger. Dette vil også som regel gradvis bedre seg. Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr. Er det veldig plagsomt kan det hjelpe med lokal hormonkrem i vagina eller vagitorier.

Hudreaksjoner i strålefeltet

Er du blitt sår i huden i det bestrålte området, vil dette nå gradvis bli bedre. Lufting og smøring med en parfymefri fuktighetskrem kan hjelpe.

Du kan også fortsette med saltvannsomslag og lufttørke hvis du har områder som er hudløse.

Soling:

Strålebehandlingen kan gi økt følsomhet for solstråler der du har blitt bestrålt. Husk at man også stråler bakfra og inn på sidene. Det anbefales at du unngår sol og solarium i strålebehandlet område det første året etter avsluttet strålebehandling. Hvis du er i sola må det bestrålte området tildekkes helt, helst med fargede tekstiler. Bruker du tynne klær, er det viktig at du smører deg med SF 50.

Huden i strålefeltet vil resten av livet kunne være mer sårbar og bli lettere brent. Derfor anbefales det høy solfaktor (over 30).  Etter det første året kan du prøve deg forsiktig fram med hvor mye sol du tåler. For noen kan det være nødvendig å tildekke strålefeltet resten av livet.  Det er likevel viktig at du er ute i friskt luft bare du tar forholdsregler angående solen. Man kan sole kroppen på områdene som ikke har fått strålebehandling.

Rygg/bekkensmerter

Det er vanlig å kjenne på ubehag/smerter i bekkenet en tid etter strålebehandlingen. Hos noen få kan disse smertene skyldes små brudd i bekkeskjelettet som er svekket etter strålebehandlingen. Hvis du har smerter som ikke går over av reseptfrie smertestillende gi beskjed til fastlegen din.

Lymfødem

Lymfødem oppstår en sjelden gang hos pasienter som har fått fjernet lymfeknuter eller fått strålebehandling mot lymfeknuter. Det viser seg som hevelse i ett eller begge bein. Behandlingen er fysioterapi i form av øvelser og massasje. Fastlegen kan henvise deg til fysioterapi. Du bør bruke støttestrømper for å forhindre at væske siver ut i vevet i løpet av dagen. 

Overgangsalder

Dersom eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen. Du mister også evnen til å bli gravid.  Ved en slik kunstig fremkalt overgangsalder vil de vanligste symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden ha en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved en naturlig overgansalder. I tillegg til vil man være mer utsatt for benskjørhet og hjerte-og karsykdommer. Derfor vil alle under 50 år få anbefalt hormontabletter eller plaster. Disse hormonene er en erstatning for hormonene du normalt ville ha produsert, dersom du ikke hadde fått strålebehandling.

Seksualitet

Strålebehandlingen kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og forsnevringer øverst i skjeden. Disse kan gi kan gi smerter under samleie. Det finnes vagitorier med hormoner og fuktighetskrem for vagina som du kan kjøpe reseptfritt på apoteket. For noen hjelper det også med alminnelig mild olje (jordnøttolje, mandelolje eller olivenolje). Vi anbefaler sterkt at du bruker dilatoren du har fått for å holde skjeden åpen. Les mer om vaginal dilator her >>>

Det er ikke uvanlig at det kan ta tid før du får overskudd og interesse for sex igjen. Det er vanlig å oppleve manglende ”lyst” i en periode. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. En samtale med sexolog, enten alene eller med partner, kan være til hjelp for mange. Helsepersonell kan være behjelpelig med henvisning til sexolog.

Psykiske bivirkninger

Tiden etter avsluttet strålebehandling kan ofte oppleves som slitsom. Du har vært gjennom en lang og belastende behandling og skal nå hjem og forsøke å leve et så normalt liv som mulig. Både familien, omgivelsene og ikke minst du selv vil kunne ha forventninger til deg. Det er viktig å gi seg selv tid og være åpen overfor de nærmeste om hvordan du har det. Du kan se frisk ut, men føle deg sliten og utmattet. Energilageret er tomt og en følelse av plutselig utmattelse er ikke uvanlig. 

Det er ingen som kan fri seg helt fra de psykiske påkjenningene du vil oppleve i denne tiden. Det kan være god hjelp til å sette ord på følelser, samtidig som det kan gjøre det mulig for andre å hjelpe og støtte deg. Deltagelse i dagliglivets aktiviteter kan også være til god hjelp. 

Turer i skog og mark oppleves ofte godt. Hvis du tidligere har likt å gå på kino, teater, konserter eller andre kulturtilbud kan det være god adspredelse å gjenoppta dette igjen.

Nedstemthet og depresjon

Det er ikke uvanlig å føle seg trist og nedstemt i en periode etter avsluttet behandling, det kan være vanskelig å konkretisere hvorfor du føler som du gjør. Det kan også være vanskelig å føle glede. Kanskje har både du og familien forventninger om at du skal være glad for at du er ferdig med strålebehandlingen. Noen vil oppleve et mer uttalt tungsinn og depresjon. Hvis du gjør det anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen din slik at du får profesjonell hjelp. Medisiner og/eller samtalegrupper kan lette på problemene.

De fleste kommuner har en kreftkoordinator/kreftsykepleier. Helsepersonell kan opprette kontakt for deg da det kan føles trygt og godt å ha en å prate med i tiden etter behandling, eller bare å ha en å ringe til hvis det er noe du lurer på. Kreftkoordinator har også oversikt over kurs, samtalegrupper ol som arrangeres lokalt.

Nedsatt konsentrasjonsevne, aggresjon, manglende tålmodighet

Mange uttrykker at de har problemer med å konsentrere seg om en bok, film eller lignende, og at tankene lett faller over på noe annet. Det kan også virke som om du glemmer lett. Dette er helt normalt.

Kanskje har du mye å tenke på, du er bekymret, underbevisstheten arbeider med det du har vært gjennom og det du nå opplever. Andre igjen opplever at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før. De mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, som igjen kan gå utover andre (ektefelle, partner, barn), og gi dårlig samvittighet.

Angst for tilbakefall av sykdommen

De fleste vil måtte leve med usikkerheten om sykdommen vil komme tilbake og hva fremtiden vil bringe.  Hvordan du vil oppleve dette, er avhengig av din fysiske tilstand, dine tidligere erfaringer, samt støtte fra dine omgivelser. Det er viktig at du prøver å legge disse bekymringene mest mulig til side, men samtidig si ifra til helsepersonell hvis du får nye symptomer som varer over tid, 2-4 uker. Plager som kommer og går er ofte ikke kreftrelatert. 

Sosialt

Det kan godt hende du opplever at familie og venner og arbeidskollegaer ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg. Dette skyldes ofte usikkerhet eller manglende kunnskaper om kreft og om hvordan man skal forholde seg til mennesker som har hatt eller har kreft. Dersom du klarer å møte familie, venner og arbeidskollegaer med åpenhet er det lettere for dem å forstå deg.

Det finnes brosjyrer og informasjonsskriv som kan hjelpe deg med å informere om sykdommen og behandlingen du har vært gjennom. Men det er fint om du selv klarer å fortelle hvordan du har opplevd det du har vært gjennom og hvordan det er å være deg i den situasjonen du er i akkurat nå. Dersom du er ærlig mot deg selv og dine venner/familie/kolleger, vil de ha større mulighet for å gi deg konkret hjelp og støtte.