Utskriftsdato (5.8.2021)

Doksorubicin liposomal (Caelyx®)/trabektedin (Yondelis®)

Doksorubicin liposomal/trabektedin er en kombinasjonskur av to cellegift som blant annet gis ved kreft i eggstokk,  eggleder og bukhinne.

Behandlingen gjentas hver 3. uke. Hvor mange kurer som gis, vurderes individuelt av legen.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Lev så normalt som mulig. Før første kur må du ta EKG og ekkokardiografi, alternativt MUGA-scan (hjerteundersøkelser). Du  vil få lagt inn en veneport (VAP) i forkant av behandlingen.

På morgenen kurdagen skal du ta kvalmeforebyggende medikamenter. Vi anbefaler at du spiser vanlig frokost før du  kommer til behandling.

Kuren gis poliklinisk. Ta blodprøver 90 minutter før legesamtalen. Legen vurderer blodprøvene, din allmenntilstand og  toleranse for behandlingen før kuren kan bestilles. Det må påberegnes noe ventetid mens apoteket klargjør kuren.

Hvordan foregår behandlingen?

Kuren gis direkte inn i blodet (intravenøst) gjennom VAPen du har fått lagt inn i forkant. Det brukes en dråpetellemaskin (infusomat) som sørger for at riktig mengde væske skal gå inn på riktig tid.

Første behandling tar cirka 5 timer. De påfølgende behandlingene tar cirka 4 timer. Etter at kuren er ferdig fjernes VAP nålen og du kan reise hjem.

Blodprøvekontroller underveis: Ukentlig de to første behandlingssyklusene (de første seks ukene), og minst én gang  mellom behandlingene i etterfølgende sykluser.

Bivirkninger og komplikasjoner

Påvirkning av benmargen

Benmargen produserer røde og hvite blodlegemer, samt blodplater. Cellegiften kan føre til forbigående nedsatt produksjon,  slik at antallet blodceller reduseres. Dette kan medføre svekket infeksjonsforsvar (lavt antall hvite blodlegemer), tendens  til neseblødning og hudblødninger (lavt antall blodplater), samt lav blodprosent. Ved lavt antall hvite blodlegemer, kan det  være risiko for alvorlig infeksjon som raskt må behandles i sykehus. Forsøk å leve et mest mulig normalt liv, men unngå  nærkontakt med mennesker du vet har en infeksjon, som for eksempel forkjølelse.

Kontakt umiddelbart lokalsykehus (uansett tid på døgnet) dersom du opplever:

  • Feber over 38,3° C eller vedvarende feber over 38,0° i mer enn en time. Det er anbefalt at du tar temperaturen i  endetarmen med et elektronisk termometer.
  • Spontane nese- eller hudblødninger. Småblødninger som skyldes såre slimhinner i nesen er ikke farlig.
  • Andre infeksjonstegn, svært redusert allmenntilstand, og/eller frysninger, diaré eller sterk svie ved vannlatning.

Husk å informere om at du får cellegiftbehandling dersom du kontakter lokalsykehus.  

Allergiske reaksjoner 

Denne type cellegift kan i sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner. Symptomer på allergisk reaksjon kan være varmefølelse i  ansiktet, utslett og kløe, lavt blodtrykk, tungpust/trykkfornemmelse i brystet, akutte ryggsmerter, magekramper og diaré.  Eventuelle reaksjoner opptrer vanligvis ved første kur. Sykepleierne vil passe godt på deg og gjøre nødvendige tiltak for å  behandle reaksjonen.

Kvalme

Kuren kan føre til kvalme, og du vil få forebyggende medisiner mot dette. Du får også resept på medisiner du kan ta ved  behov dersom du føler deg kvalm etter kur.

Vevsirritasjon

Kuren er sterkt irriterende for huden og vevet omkring blodåren. Det er derfor viktig at cellegiften ikke kommer utenfor  åren. Si ifra om du opplever helvelse, rødhet, varmefølelse, smerte eller nedsatt funksjonsevne i området der VAPen  ligger/har ligget.

Påvirkning av hjertet

Doksorubicin liposomal kan ved store totaldoser påvirke hjertemuskulaturen. Det forekommer imidlertid sjelden.

Tretthet/konsentrasjonsvansker

Du kan føle deg trett under behandlingen, med økt behov for å hvile. Opplevelsen av tretthet er mest uttalt den første uken  etter kur. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig.  Undersøkelser viser imidlertid at det er gunstig å være i fysisk aktivitet. For mange er det bedre med flere korte turer enn  en lang tur. Noen opplever endret hukommelse og nedsatt evne til å konsentrere seg. Hos de aller fleste retter dette seg  etter endt behandling.

Hårtap

Denne kuren gir i mindre grad hårtap, og de færreste mister håret helt. NAV dekker eventuelle utgifter til parykk eller  hodeplagg hvis det blir nødvendig. Du får rekvisisjon av lege. Etter avsluttet cellegiftbehandling kommer håret tilbake.

Hudforandringer

Noen kan oppleve at huden i håndflatene og under føttene blir hoven, rød, øm og/eller skjør. Huden kan flasse av og det  kan oppstå sprekker og/eller hvite blemmer. Dette kalles palmoplantar erythrodysesthesia (PPE), også kalt hånd- /fotsyndrom.

For å forebygge dette bør du unngå sol, varme, trykk mot huden, stramme klær og sko. Ved symptomer kan det lindre å  bruke fuktighetskrem, kalde omslag/bad eller smertestillende av typen NSAIDS eller kortison.

Symptomene forsvinner  vanligvis av seg selv etter 1–2 uker.

Såre slimhinner

Cellegiftbehandling kan føre til tørre og såre slimhinner i munn og svelg. Dette kan føre til hull i tennene,  tannkjøttproblemer, munnhulebetennelse (stomatitt) og sopp (mukositt). Plagene oppstår oftest den første uken etter kur  og kan for noen vare gjennom hele behandlingsperioden. God munnhygiene og bruk av fluorskyll kan forebygge disse  plagene. Slimhinnene i øynene, nesen og skjeden kan også bli tørre og såre.

Rød urin

Doksorubicin liposomal er rødfarget. Fargestoffet kan gi rødlig urin hos noen. Dette er ufarlig og vil forsvinne i løpet av  noen dager.

Påvirkning av lever

Trabektedin kan føre til stigende leverparametre. Unngå alkohol og bruk av medisiner som påvirker leveren.

Forstoppelse/diaré

Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig vann, spise fiberrik kost og holde deg i fysisk aktivitet. Det kan bli  nødvendig å bruke avføringsmidler i en periode.

Diaré kan forebygges ved å spise fiberfattig kost. Viktig å drikke rikelig for å erstatte eventuelt væsketap. Det kan bli  nødvendig med hemmende avføringsmidler i en periode.

Rabdomyolyse

Er rask nedbrytning av skjelettmuskulatur grunnet direkte eller indirekte muskelskade. Det forekommer imidlertid sjelden.