ed spredning til bukhulen fra ulike svulster har en historisk forsøkt systemisk cellegiftbehandling med regimer styrt av organutgangspunktet for spredning. En har også i en del tilfeller kombinert med kirurgi med varierende grad av fjerning av svulstvev. Dersom noe svulstvev var tilbake blir kirurgien anført som lindrende. Målet med disse behandlingsformene er særlig økt levetid og bedret livskvalitet.
I de seinere år er det kommet et nytt behandlingstilbud der kirurgen forsøker å fjerne all synlig gjenværende svulster (maksimal cytoreduktiv kirurgi (CRS)) med etterfølgende cellegift i bukhulen på slutten av kirurgien. Cellegiften gis oppvarmet over kort tid (hypertem intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC)).
I Norge er CRS-HIPEC en nasjonal behandlingstjeneste fra 2009 (landsfunksjon) knyttet til kirurgien ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet). Ulike svulster kan behandles, men særlig peritoneale metastaser fra pseudomyksom (PMP), tykk-/endetarmskreft og abdominal mesoteliom. Bukhinnespredning fra eggstokkreft er et felt som internasjonalt øker, men få med sykdommen er foreløpig behandlet.
CRS-HIPEC er forankret som nasjonal behandlingstjeneste og Norge er blant få land som har nasjonale retningslinjer som sikrer lik behandlingstilbud uavhengig av bosted. Retningslinjene er laget i samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk Gastrointestinal Cancer Group (NGICG).
Stråleterapi gis ikke ved peritoneal karsinomatose.