Utskriftsdato (4.10.2022)

Strålebehandling etter operasjon ved brystkreft

Dette er en tilleggsbehandling mot brystet etter operasjon. Ved påvist spredning til lymfeknuter blir bryst/brystvegg og nærliggende lymfeknuteområder bestrålt.

Hvilken behandling gis?

  • Etter fjerning av brystet gis 15 strålebehandlinger mot brystveggen og eventuelle lymfeknuter 5 ganger i uken. Behandlingstiden er 3 uker.
  • Etter brystbevarende operasjon gis 15 strålebehandlinger mot brystet og eventuelle lymfeknuter 5 ganger i uken. Behandlingstiden er 3 uker. Er du under 50 år, vil du vanligvis få 8 behandlinger ekstra på et lite strålefelt mot området der svulsten satt. I noen tilfeller gis en slik behandling også ved alder over 50 år. Behandlingstiden vil da være 5 uker.
  • I noen tilfeller gis 25 behandlinger, 5 dager i uken og da vil behandlingstiden være 5 uker.

Hvordan forbereder du deg?

Du vil gjennomgå en CT-undersøkelse som benyttes til å planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Dette gjøres for å sikre riktig strålemengde. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette krever nøye utregninger og er tidskrevende. Undersøkelsen kan ta opptil 50 minutter. Ved CT-undersøkelsen blir det tatovert 3–5 små prikker på huden som er på størrelse med et knappenålshode, dette kjennes som et nålestikk. Disse tatoveringspunktene brukes til å sikre at du ligger likt under hver behandling.

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger i samme stilling og helt i ro. Det er derfor viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen – da det er slik du skal ligge ved alle dine behandlinger.  Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende og/eller smertestillende medikamenter.

Forholdsregler

  • Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling og noen uker etter endt strålebehandling.
  • Unngå bruk av antioksidanter i pilleform under og noen uker etter endt strålebehandling, da det er usikkerhet knyttet til hvordan dette påvirker effekten av behandlingen.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt på en benk hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av tatoveringene og/eller tegningene. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir styrt av stråleterapeutene på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-Skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet. Du vil høre lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Første gangen du kommer til strålebehandling gjøres det en simulering. Da kontrolleres at de planlagte strålefeltene treffer nøyaktig det vi ønsker. Simuleringen varer rundt 30–45 minutter og gjøres på bakgrunn av CT-undersøkelsen du allerede har gjennomført. Mens simuleringen pågår ligger du på behandlingsbenken på samme måte som på CT-undersøkelsen, og behandlingen blir gitt direkte etter simuleringen. Det vil da bli tegnet innstillingsstreker med spesialtusj på huden din.

Daglig rengjøring av huden i strålefeltet anbefales, og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du bruke lunkent vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni. Bruk uparfymert såpe med nøytral PH-verdi hvis du ønsker å bruke såpe. Klappe huden tørr eller lufttørke. Huden skal være ren og tørr før behandlingen!  Markeringene skal sitte på huden din til du er ferdig med behandlingene. Det er derfor viktig at du ikke vasker området med såpe eller skrubber huden som skal ha behandling. Tusjstrekene kan smitte av litt på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for skal bli ødelagt av fargene.

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide akkurat som før.

Hvor lenge varer behandlingen?

Innstilling og behandling varer som regel mellom 10 til 20 minutter. Første behandling kan ta opp mot 45 minutter.

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde). Noen opplever det ubehagelig å ligge på benken, da den kan oppleves hard.

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan du gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De fleste bivirkningene opptrer lokalt i det området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden. Det er viktig å understreke at ikke alle får bivirkninger, og heller ikke de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.

Hud

Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling.

Tiltak:

  • Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes, helst med klær som har farge. Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent.
  • Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe.
  • Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres, da det kan irritere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapienheten.
  • Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet.
  • Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår.
  • Er det behov for barbering i strålefeltet, skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.

Du vil finne mer informasjon om hudstell her: «Hudstell ved strålebehandling».

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp.

Tiltak:

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile. Prøv å finne en balanse mellom aktivitet og søvn/hvile. Du orker sannsynligvis ikke like mye som før, men prøv å holde deg mest mulig i aktivitet og oppretthold normal døgnrytme.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Du vil finne mer informasjon om tretthet her: «Tretthet i forbindelse med kreftsykdom».

Sårhet i svelget

Hos enkelte vil deler av svelget kunne bli bestrålt, noe som kan føre til irritasjon og sårhet. Ta kontakt med personalet på stråleterapienheten hvis du merker noe, slik at du kan få hjelp til å lindre plagene.

Det er vanlig at bivirkninger i huden, trøtthet og sårhet i svelget forverrer seg et par uker etter avsluttet strålebehandling før det gradvis blir bedre.

Du vil finne mer informasjon om sårhet i svelget her: «Slimhinnereaksjoner ved strålebehandling».

Etter avsluttet behandling - senplager

En grundig planlegging av hver enkelt pasients behandling gjøres for å minimalisere risikoen for senplager. Stråledosen, som du mottar, er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig kreftbehandlingseffekt. Det er umulig å unngå at strålebehandlingen treffer litt av omkringliggende organer. Grensene vi benytter er basert på at risikoen for senskader skal være minimal. Vi har blant annet klare grenser for hvor stor strålebelastning hjerte og lungevev kan få. Dersom du likevel skulle oppleve gradvis økende tung pust etter gjennomført strålebehandling, anbefales at du tar kontakt med lokal kreftavdeling for å utelukke betennelsesreaksjon.

Strålebehandling, særlig mot lymfeknuteområder, kan øke risiko for lymfødemutvikling. Det er vanskelig å anslå risiko eksakt, da lymfødemutvikling også påvirkes av det kirurgiske inngrepet. Kombinasjonen av kirurgi og strålebehandling gjør at 10–20 % kan utvikle varierende grad av lymfødem.

Strålebehandling mot lymfeknuteområder kan også øke risiko for utvikling av lavt stoffskifte. Derfor anbefales at de som har fått slik strålebehandling, får kontrollert stoffskiftefunksjon med livslang årlig blodprøvekontroll, som kan gjøres hos fastlege.

Trøtthet i forbindelse med strålebehandlingen vil hos de fleste avta etter behandlingsslutt. Noen av dem, som også får annen brystkreftbehandling, vil imidlertid kunne oppleve mer vedvarende trøtthetsplager.

Det anbefales varig røykekutt for å redusere risiko for senskader. Du vil finne mer informasjon om røykeslutt her: «Røykeslutt i forbindelse med kreftbehandling».

Snakk med legen din hvis du ønsker ytterligere opplysninger om senplager.  

Forholdsregler etter endt strålebehandling

I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på bestrålt område. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 30 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.