Utskriftsdato (6.12.2019)

Fysioterapi ved crusamputasjon (amputasjon gjennom leggen)

Utredning etter at jeg har fått min diagnose

Ved eventuelt behov for midlertidige hjelpemidler, som for eksempel krykker, vil du settes i kontakt med fysioterapeut på sykehuset. Det vil mest sannsynlig ikke være behov for ytterligere oppfølging fra fysioterapeutene på sykehuset i denne fasen.

Preoperativ samtale

Ved en crusamputasjon foretas amputasjonen gjennom leggen, noe som betyr at du fremdeles har intakt ditt eget kneledd og muskulatur som bøyer og strekker i kneet. Dette gir gode forutsetninger for å kunne gå med protese. For at du skal være best mulig forberedt på tiden etter operasjonen og den videre rehabiliteringen, vil du ha en samtale med fysioterapeut på sykehuset i forkant av operasjonen. Som regel er også ortopediingeniør (som lager proteser) og ergoterapeut tilstede. Husk at samtalen er til for deg og vi er åpne for alle spørsmål.

Alle som skal amputeres får tilbud om rullestol, som kan være et kjekt hjelpemiddel å ha i perioder, spesielt i tiden rett etter operasjonen. Ergoterapeut vil ta mål av deg, slik at man kan bestille den rullestolen som er best tilpasset deg og dine behov. Før du reiser hjem er det flere forhold i hjemmet som bør være på plass, som eventuelle behov for hjelpemidler. Dette vil ergoterapeuten snakke mer med deg om under sykehusoppholdet.

Det er ikke alle som ønsker en protese etter en crusamputasjon, og dette er helt opp til deg. Vi behandler deg likevel med protese som mål, så du har best mulige forutsetninger for å ta valget underveis i rehabiliteringsprosessen.

Etter operasjonen

Det er vanlig å kalle den gjenværende delen av leggen for amputasjonsstumpen. Amputasjonsstumpen må formes og herdes før den tåler protesebruk. Denne prosessen starter allerede rett etter operasjonen, hvor ortopedene legger en gips rundt amputasjonsstumpen, som du vil ha på i 5–7 dager. Formålet med gipsen er å beskytte operasjonssåret og sørge for at kneet holdes strakt, slik at muskulaturen rundt kneet ikke blir stram. For å fremme sårtilhelingen vil det også legges en VAC-pumpe (vakuumpumpe) over operasjonssåret. I tillegg vil du ha et dren i sårhulen, som drenerer vekk overflødig sårvæske. Beinet vil derfor kunne kjennes litt stort og tungt de første dagene. Rehabiliteringsprosessen starter likevel allerede dagen etter operasjonen, og det er mye du kan gjøre på tross av gipsen.

Så snart ortopedene gir klarsignal til det, vil du få hjelp til å komme opp og stå ved sengekanten med støtte av prekestol. I starten kan det hende at du trenger en del hjelp for å komme deg ut av senga, men målet er at du så raskt som mulig skal bli selvstendig. De første dagene kan det være litt ubehagelig å senke beinet. Dette kan blant annet skyldes gipsen, samt økt væskegjennomstrømming gjennom stumpen, som kan gi en sprengfølelse. Senkning av beinet skjer derfor gradvis. Du vil få låne en rullestol på sykehuset, slik at du kan komme deg litt ut av rommet. Rullestolen vil ha en strak beinstøtte, slik at det opererte beinet holdes hevet.

Dag 5–7 fjernes dren, gips og VAC. Hvis det ikke foreligger noen komplikasjoner, kan man begynne med tilpasning av silikonliner. Dette er en hyse av silikon som har som formål å begynne å forme og herde stumpen, slik at den blir klar til protesetilpasning. Skulle du ikke ønske protese, er det likevel gunstig å starte med silikonliner, da den også kan virke smertelindrende. Silikonlineren tilpasses av ortopediingeniør. Etterhvert som amputasjonsstumpen går ned i størrelse, vil du ha behov for å gå ned i størrelse på lineren. Brukstiden økes gradvis, slik at du til slutt har lineren på hele dagen.

Av og påtaking av liner

Ta på lineren:

  1. Vreng lineren og hold den som på bildet.
  2. Press linerens bunn mot enden av amputasjonsstumpen. Pass på at det ikke kommer luft mellom stump og liner. Rull (ikke dra) lineren opp med en hånd på hver side.

Ta av lineren:

  1. Vreng hylsen og rull gradvis nedover (ikke dra), motsatt som ved påtaking.
  2. Hold igjen ved enden når du tar den av, i tilfelle det skulle være kommet litt luft mellom liner og hud, da oppstår det vakuum.
  3. Lineren skylles i varmt vann eller vaskes med parfymefri såpe etter bruk
  4. Vreng lineren tilbake og heng den opp til tørk på stativet.

Kompresjonsstrømpe

Idet du er klar for å starte med linertilpasning vil det i mange tilfeller også tilpasses en kompresjonsstrømpe som kan brukes i periodene du ikke har på lineren. Strømpen har som hensikt å minske hevelse, samt gi et lite (mot)trykk og herde amputasjonsstumpen. I starten vil du trolig trenge hjelp til å ta av og på strømpen, men på sikt vil dette være noe du administrerer på egenhånd.

For å kunne gå med protese er det viktig med god bevegelighet i hofte og kne. Selv om det er mulig å kompensere noe for forkortet muskulatur gjennom oppbygningen av protesen, gir dette likevel et dårligere utgangspunkt for protesetilpasning. De første dagene etter operasjonen har du gjerne beinet på ei pute for å redusere hevelse. Det er imidlertid lurt å fjerne denne puta etter noen dager, slik at du får strukket ut i kne og hofte. Det er også gunstig å ligge på magen 20 min x 2 m dagen, hvis du greier det. Hvis mageleie blir vanskelig kan du forsøke å ligge helt flatt på rygg. Det viktigste er at du får strukket ut i hofta. Du vil få øvelser av fysioterapeuten som skal bidra til å opprettholde styrke og bevegelighet rundt operert sides hofte og kne, samt øvelser for resten av kroppen.

Øvelser:

Under følger et utvalg av øvelser du kan gjøre i denne perioden. Fysioterapeuten veileder deg i hvilke øvelser du skal gjøre når.

  • Kneekstensjon
  • Hofteekstensjon
  • Hofteabduksjon
  • Seteløft
  • Balanse i ettbeinståend
  • Reise sette seg, med og uten støtte
  • Øvelser for o.eks inkl. Latissimus
  • Rygghev
  • Avspenning
  • Mageleie
Les mer om øvelser

Fantomfornemmelser

Mange som har gjennomgått en amputasjon forteller at de fremdeles kan oppleve en fornemmelse av beinet som ikke lenger er der. Dette kalles fantomfornemmelser. Grad av fantomfornemmelsene er individuelt og det foreligger ingen sikker forklaring på årsaken til fenomenet. Selv om det i starten kan kjennes litt rart å ha følelser fra beinet som ikke lenger er der, er det likevel mange protesebrukere som beskriver fantomfornemmelsene som kjærkomne, da de faktisk kan bidra til at protesen kjennes som en naturlig del av en selv, og ikke som et ekstra og unaturlig vedheng.

I noen tilfeller kan disse sensasjonene imidlertid framstå som smertefulle og vi snakker da om fantomsmerter. Disse forsvinner som regel i løpet av to til tre år etter amputasjonen. I tillegg til epidural og smertestillende tabletter, er det flere tiltak du selv kan gjøre hvis du opplever fantomsmerter. Gjennom å ta på-, se på- og bevege på amputasjonsstumpen hjelper du nervesystemet å reorientere seg, noe som kan virke lindrende på fantomsmertene. Her kan du stryke på amputasjonsstumpen med flat hånd og faste, bestemte bevegelser. Så snart du er klar for det kan det være lurt å ta av dyna og se på amputasjonsstumpen. I starten vil du ha på gips, men så snart den er tatt av kan du også bruke et speil for å inspisere stumpen skikkelig. Dette er en rutine du burde ta med deg til protesetilpasningen, da det er viktig å observere sår eller blemmer på huden.

Etter avsluttet behandling

Det er viktig med god oppfølging etter utskrivelse fra sykehuset, og du vil kunne ha stor nytte av et opptreningsopphold ved et rehabiliteringssenter. Fysioterapeutene på sykehuset kan være behjelpelige med å kartlegge hvilket rehabiliteringssenter som er best egnet for deg.

Fysioterapeuten din på sykehuset vil skrive en sammenfatning av oppholdet, samt ta kontakt med rehabiliteringsstedet i forbindelse med utskrivelse. Godt samarbeid er nøkkelen til en god rehabilitering og både du og neste fysioterapeut kan gjerne kontakte fysioterapeutene på sykehuset ved eventuelle spørsmål vedrørende din operasjon og veien videre. Videre vil du også være i behov av oppfølging av fysioterapeut på ditt hjemsted. Fra og med 01. Januar 2018 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å gå til fysioterapeut, så du kan selv ta kontakt med den fysioterapeuten du måtte ønske. Du må selv betale fram til frikort egenandelstak 2.

Protesetilpasning

Protesetilpasningen kan foregå poliklinisk hos ortopediingeniør, eller som et ledd i oppholdet ved et rehabiliteringssted. Dette er en individuell prosess som varierer fra sted til sted og fra person til person. Det er viktig at du finner en ortopediingeniør du kommuniserer godt med, og du står fritt til å velge hvilket firma du ønsker å forholde deg til.