Utskriftsdato (14.12.2019)

Strålebehandling ved svulster utenfor CNS hos barn

Strålebehandling er en effektiv lokalbehandling ved barnekreft, og er viktig for å bedre sjansene til sykdomsfri langtidsoverlevelse ved en rekke kreftsykdommer. Men risikoen for senskader av bestrålte organer og vekstforstyrrelser hos barnet gjør at kirurgi vanligvis er den foretrukne lokalbehandling, særlig hos små barn.

Noen barn trenger likevel strålebehandling. De minste barna vil alltid trenge gjentatte bedøvelser (anestesier) for å kunne gjennomføre de nødvendige 20–30 enkeltbehandlingene. Den daglige stråledosen er oftest i størrelsesorden 1.5–2 Gy og totaldosen ved strålebehandling av sarkomer eller karsinomer i størrelsesorden 40–55 Gy, noe avhengig av svulsttype og hvilke organer som blir bestrålt.  Ved strålebehandling ved fremskredne stadier av nyretumor (Wilm’s tumor) hos barn og nevroblastom er dosene vesentlig lavere (12–30 Gy) og risikoen for senskader dermed langt mindre. Stråledosene er også lavere ved Hodgkins lymfom og akutt lymfatisk leukemi hvor barnet skal ha strålebehandling av hele eller deler av sentralnervesystemet

Ved lungespredning fra Wilm’s tumor, rhabdomyosarcom, osteosarcom, Ewing sarcom/PNET eller nevroblastom kan strålebehandling mot totale lungefelt bli aktuelt, eventuelt sammen med kirurgi av spredningssvulst(er) til lungen. Dosene er da vanligvis 1.5 Gy x 10, totaldose 15 Gy mot hele brystkassen (toraks).

Ved sarkomer brukes gjerne strålebehandling mot hovedsvulsten når denne ligger i et utilgjengelig område og ikke lar seg operere, ved kjent restsvulst etter kirurgi, ved usikkert resultat etter kirurgi, eller ved kirurgisk inngrep uten avstand til omliggende friskt vev.