Utskriftsdato (14.12.2019)

Overlevelse ved svulster utenfor CNS hos barn

Ved nevroblastom avhenger prognosen av barnets alder, svustens utbredelse (stadium), hvor mye svulsten avviker fra normalt vev og svulstens tumormarkører. Den viktigste markøren er n-myc, som er et gen. Hvis forekomsten av n-myc er økt er prognosen dårligere.

Tradisjonelt stadium 1, 2 og 4S nevroblastom  har god prognose, rundt 90 % overlevelse. Ved stadium 4 har prognosen vært svært dårlig med 20 % overlevelse. Det ser heldigvis ut til at prognosen vil bedres med mer intensiv behandling. 

Ved Wilms' tumor (nyretumor hos barn) avhenger prognosen av svulstens utbredelse (stadium) og anaplasi (ugunstig vevstype) av svulsten, men nesten alle stadier med gunstig vevstype har mer enn 90 % sannsynlighet for overlevelse.

Ved germinalcellesvulster er prognosen generelt god der man fjerner svulsten i sin helhet, med mer enn 80 % overlevelse. Enkelte undergrupper har dårligere prognose.

Leversvulster med spredning har dårligere prognose enn svulster uten spredning, henholdsvis 30 % og 70 % overlevelse. Manglende reseksjon av svulsten er ikke forenlig med overlevelse.

Ved rhabomyosarkom avhenger prognosen av svulstens lokalisasjon, størrelse, vevstype og utbredelse, samt pasientens alder. Dårligst prognose har barn over 10 år med en stor svulst med vanskelig beliggenhet.

Det er vanskelig å kartlegge prognosen ved så sjeldne tumortyper som non-rhabdomyosarkom bløtvevssarkom, men ved å sammenholde resultatene fra flere ulike studier har man kommet frem til betydningen av ulike faktorer som blant annet svulstens beliggenhet, størrelse, vevstype og innvekst i omgivende vev. Barnets alder, sykdomsutbredelse og hvor omfattende kirurgien har vært virker også inn på utviklingen av sykdomsforløpet.

Ved osteosarkom avhenger behandlingsresultatet og overlevelsen av hvor omfattende kirurgien har vært, og effekten av cellegiftbehandling. Overlevelse etter tilbakefall er svært lav, mindre enn 20 % blir langtidsoverlevende. Resultatet er spesielt dårlig dersom tilbakefallet kommer like etter avsluttet behandling og det forligger flere enn 1–2 spredningssvuster.

Ved Ewing sarkom og pPNET har barnets alder, svulstens størrelse og beliggenhet, samt om det foreligger spredning betydning for prognosen. Tilbakefall i løpet av 2 år etter avsluttet behandling er forbundet med dårlig prognose.